MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Jentesmak og guttesmak for realfag (18.1.07, 10:42)

- Kjønn er en viktig faktor for å forstå elevenes interesser og påvirke framtidig studievalg, mener Camilla Schreiner, som har studert tenåringers holdning til naturfag.

- Gutter liker romfart, våpen og oppsiktsvekkende oppdagelser – jenter er mest opptatt av helse og kropp, mysterier og uforklarlige ting. Preferansene er høyst forskjellige, men felles for begge kjønn er at interessen deres for naturvitenskap, forskning og teknologi er synkende i vår del av verden.

SMAKSFORSKJELLER: Camilla Schreiner tok doktorgrad på ungdoms holdning til naturfag og jobber i dag ved Naturfagsenteret, UiO. Foto: Mentz Indergaard
Internasjonal studie
Dette er noen av konklusjonene til Camilla Schreiner, som har tatt doktorgrad på holdningene til ungdomsskoleelever innen naturfagsundervisningen.

Undersøkelsen hennes er basert på en internasjonal spørreundersøkelse blant 15-åringer (ROSE-prosjektet). Mandag fortalte hun om resultatene på konferansen om populærvitenskapelig formidling på Kristiansten festning.

I salen satt mange som brenner for rekruttering til realfag og teknologi. De spisset ørene ekstra da forskeren trakk fram systematiske funn om kjønns- og kulturforskjeller.

Valgfrihet
Blant annet viste hun til at ungdom i fattige deler av verden er langt mer positiv til naturvitenskap og teknologi enn i rike I-land.

Unge i utviklingsland blir motivert av at utdanning er et sjeldent gode. Her hjemme har ungdommen et helt annet utgangspunkt. Valgfriheten har aldri vært større. De spør seg ikke lenger om hva de skal bli i framtida, men hvem.

I det terrenget er det lett å se realfag tape i konkurranse med for eksempel mediefag og psykologi.

I følge Schreiner er velfødde norske 15-åringer blant dem som tilsynelatende bryr seg aller minst om naturvitenskap, forskning og utvikling. Og blant dem som er litt interessert, eksisterer det tydelige forskjeller i smak hos jenter og gutter.

INTERESSEVEKKENDE: Populærvitenskapelig konferanse på Kristiansten festning trakk fullt hus. Foto: Mentz Indergaard
Skreddersydde tiltak
Spørreundersøkelsen forteller at gutta fascineres av tekniske dupeditter, mens jentene er særlig opptatt av å finne ut hvordan kroppen virker, om helse, trening og kosthold.

En naturlig konsekvens er at jenter med sans for matematikk og naturfag velger medisin og biologi, mens guttene fortsetter å dominere de harde ingeniørfagene.

– Med mindre det settes inn tiltak i grunnopplæring, formidlings- og rekrutteringstiltak, understreker Schreiner.

For studien til Schreiner viser også hvordan kunnskap om forskjellene i jentesmak og guttesmak kan utnyttes til å skreddersy budskapene til de to målgruppene. Det betyr at det må spilles på forskjellige strenger for å rekruttere gutter og jenter til for eksempel Produktutvikling og materialer. Og påvirkningen bør starte lenge før sisteåret på videregående skole.

Det nytter
Gjennom ulike tiltak som for eksempel skolelaboratorium, fysikkløype og forskningsdager, gjør NTNU mye for å stimulere interesse for realfag.

Spesielle tiltak for jenterekruttering har også gitt god uttelling. Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi slo alle rekorder for både opptak av nye studenter og opptaksgrense i fjor. I gjennomsnitt økte jenteandelen fra ca 20 prosent til ca 30 prosent.

Studieprogrammet Geofag og petroleumsteknologi opplevde for første gang å få en overvekt av jenter (50,9 prosent jenter).

Dekanus Ingvald Strømmen setter den positive utviklingen i direkte sammenheng med rekrutteringsarbeidet og den spesielle ”jentedagen” som har blitt tradisjon ved flere studieprogrammer i ingeniørfag.

Av Synnøve Ressem

Mer om ROSE-prosjektet