RØROSMØTET 2007
Foreslår børsnotering av Sintef (22.1.07, 11:39)

Universitetsavisa rapporterer direkte fra NTNUs strategimøte på Røros mandag og tirsdag. Dagens første innleder, Frans van Vught, foreslo både å innføre skolepenger og ta kontroll over Sintef - og deretter børsnotere selskapet - for å finansiere visjonen om å bli internasjonalt fremragende innen 2020.

INTERNASJONAL: På grunn av at flere internasjonale innledere deltar på møtet, holder rektor sin innledning om universitetets ansvar i samfunnet på engelsk.

Årets Rørosmøte har startet. Universitetsavisa rapporterer om foredragene, spissformuleringene og diskusjonene, og supplerer med en bildeserie, der vi presenterer en del av deltagerne på møtet.

- NTNU skal sette nye standarder
- Trøndelag er en begrenset region, og universitetet har begrenset kapasitet. Derfor må vi fokusere vår innsats, både lokalt og nasjonalt, sier rektor Digernes.

- Dette året er ”the end of the beginning” - nå skal vi iverksette NTNUs nye strategi. Det representerer et betydelig skritt på to måter. Vi skal sette nye standarder. Vi har satt oss et mål om å bli blant de ti beste teknisk-naturvitenskapelige universitetene i Europa, og blant de 1 prosent beste breddeuniversitetene av verdens 15.000 universiteter, innledet rektor Torbjørn Digernes.

- Vi må også sørge for at vi er et attraktivt universitet for samarbeidspartnere innenfor industri og FoU – og vi må ikke minst arbeide hardt for å tiltrekke oss de beste og mest attraktive studentene.

- Norge er et lite land, det må vi innse. 99 prosent av kunnskapsproduksjonen foregår utenfor Norge. Derfor er det viktig for NTNU å knytte oss til sterke forskningsmiljøer internasjonalt. Slike allianser vil NTNU i økende grad tilrettelegge for, forsikret Digernes.

THE REPUTATION RACE: - Professorlønningene må tredobles skal dere kunne hevde dere i toppen blant de beste europeiske univeristetene, sier Vught. – Dere må ha de beste folkene, og det koster.

Barroso-rådgiver om fremtidens utfordringer
Hvordan måler man ”excellence” på den internasjonale arena? For å få svar på det spørsmålet, hadde NTNU hentet inn den nederlandske professoren Frans van Vught, som gjorde rede for fremtidens utfordringer for europeiske universiteter.

Professor von Vught er tidligere rektor ved universitetet i Twente og leder nå det såkalte typologiprosjektet, som har som mål å utvikle og beskrive kriterier for kvalitet ved et universitets virksomhet.

Tittelen på Røros-foredraget var ”Europeiske ambisjoner og realiteter. Strategiske profiler for europeiske universiteter.” Van Vughts powerpointpresentasjon lenkes opp nederst på denne siden.

- Under Lisboamøtet i mars 2000 fastsatte EU et mål om å bli verdens mest dynamiske og konkurransedyktige kunnskapsøkonomi innen 2010. Dette ser vi at vi ikke klarer å oppfylle. I Barcelona i 2002 ble et nytt mål om å bruke 3 prosent av BNP på forskning utmeislet. Heller ikke dette målet klarer vi å oppfylle innen 2010, fortalte van Vught.

FAKTA

Dette er Frans van Vught: Professor og tidligere Rector Magnificus og president ved universitet i Twente (1997 – 2005). Før dette var han i en tiårs periode forskningsdirektør ved Center for Higher Education Policy Studies (CHEPS), verdens største senter for utdannings-forskning. Han har vært medlem av styret i EUA (European University Association) siden 2005. Han sitter i mange nasjonale styrer og råd i Nederland, blant annet The National Education Council. Van Vught har studert ved universitetet i Utrecht og ved MIT og har arbeidet ved flere universiteter i USA og i Nederland. Som spesialist på høgre utdanning har han hatt oppdrag på regjeringsnivå, for internasjonale organisasjoner (EU, OECD, UNESCO, Verdens-banken) og flere universiteter. Han sitter i ledelsen for flere tidsskrifter om høgre utdanning, og har etablert, og ledet, the European Consortium of Innovative Universities (ECIU) og the Consortium of Higher Education Researchers. Han har siden 2005 vært president i ESMU (European Centre for Strategic Management of Universities). Van Vught samarbeider tett med EU-kommisjonens president Jose Manuel Barroso, og leder p.t. et prosjekt i regi av EUA - Typologiprosjektet - der hensikten er å utvikle, beskrive og måle kriterier for kvalitet ved alle aspekter av universitetenes virksomhet.

Europa henger etter
- Europa blir mindre og eldre, sier Vught. – Derfor må vi øke produktiviteten, og vi må ha en bedre utdannet arbeidsstyrke.

- I USA er over 80 prosent av forskerne i privat industri, mens i Europa er det 50 prosent. Den andre halvparten finner vi ved universitetene. Men når det gjelder vitenskapelig publisering, ligger Europa foran Japan og USA.

Den nederlandske professoren la imidlertid frem en mengde tall som skulle bevise at Europa sakker akterut i forskningens eliteklasse.

Et eksempel: i perioden 1900-1950 var andelen nobelprisvinnere fra Europa på hele 73 prosent. Fra 1951 til 2000 sank andelen til 33 prosent. De siste årene er andelen sunket til 19 prosent. Ifølge van Vught er dette ingen dårlig indikator på ståa til den europeiske kunnskapsøkonomien.

Skolepenger vil bli mer utbredt i Europa
Kunnskapsøkonomi kan ikke være kun et statlig ansvar, postulerte van Vught, og påpekte nødvendigheten av at næringslivet yter en større forskningsinnsats. Men også studentene kan bli en kilde til økte inntekter for universitetene:

- Jeg tror ikke gratisprinsippet lenger er mulig for europeiske forskningsuniversiteter. Dette er ikke et populært budskap, men jeg tror det vil tvinge seg frem ulike former for ”tuition fees” dersom man vil høyne kvaliteten på kontinentets satsing på FoU, sammenlignet med USA og de mange fremadstormende universitetene i Asia, sa van Vught.

- Ta kontroll over Sintef!
Det er 4.000 universiteter i Europa, 1.000 av dem er forskningsintensive, sa van Vught. Og han mente at en stor del av disse har samme målsetting: å bli blant verdens beste universiteter.

Men hvordan skal et universitet kunne klatre på alskens rankinglister når alle andre ønsker det samme?

Det handler om å bygge omdømme, og det er slett ikke objektive mål for hva som gir et godt omdømme - likevel pøser universitetene ut millioner av kroner på omdømmebygging, fortalte van Vught, og minte om Bowen’s law:

- Dere kan for eksempel "kjøpe" de beste foreleserne, tilby toppfolkene tredobbel lønn, og så videre. Men det vil koste. Hvis jeg var dere, ville jeg tatt full kontroll over Sintef med det samme, sende selskapet på børs, og bruke litt av de betydelige midlene dette innbringer på å knytte til dere de beste professorene som vil komme til Trondheim. Da tar det neppe lang tid før NTNU er blant de 50, ja kanskje til og med de 25 beste universitetene i verden, sa van Vught, halvt på spøk, men mest på alvor.

NTNU tidlig ute
Etter dette ikke helt ukontroversielle forslaget, roste van Vught NTNU for å være tidlig på banen i den omstillingen han mente vil være helt nødvendig for universitetene fremover:

- NTNUs strategi er etter mitt syn svært godt tenkt og godt utført, så langt jeg kan se – særlig når det gjelder nyskaping og entreprenørskap.

De viktigste utfordringene i universitetssektoren fremover, slik van Vught og EU ser dem, er følgende:

Utvikle partnerskap og synergier

Av Arne Asphjell og Kenneth Stoltz

Frans van Vughts foredrag
 Se bildeserie