RØROSMØTET 2007
Det lærende universitet (22.1.07, 17:16)

- MiT-studenter kan ikke lese, og Harvard-studenter kan ikke regne. Studenter som behersker begge deler blir vinnerne i fremtidens kunnskapsøkonomi.

MANJA KLEMENCIC FRA HARVARD fikk en lang rekke spørsmål om utfordringene universitetene får i å møte studentenes forventninger, behov og muligheter for livslang læring i fremtiden.

Utsagnet tilhører andre kvinne ut av de tre hovedinnlederne på Rørosmøtet.

Manja Klemencic er post.doc i europeiske studier ved Harvard, og brukte en typisk Harvard- og MiT-stereotypi for å illustrere hovedpoenget i sitt innlegg, nemlig at universitetene spiller en nøkkelrolle i å hjelpe Europa med å lykkes i kunnskapsøkonomiens tidsalder.

Nye læringsformer
Og skal universitetene lykkes, må de utdanne studenter med flere kompetanser. Dette borger for å tenke nytt om pedagogiske læringsformer som kan fremme det Klemencic kaller educational innovation.

Hvordan kan denne tankegangen institusjonaliseres, slik at man blir et lærende universitet?

Skal man bruke gulrot eller pisk for å nå målene man setter seg?

Hvilke erfaringer har man gjort seg ved MiT, Harvard og University of Cambridge, og kan NTNU dra veksler på disse erfaringene i bestrebelsene på å bli et enda bedre universitet?

FAKTA

Dette er Manja Klemencic Manja Klemencic er post.doc ved Minda de Gunzburg Center for European Studies ved Harvard University. Hun har doktorgrad fra Centre of International Studies ved universitetet i Cambridge og Corpus Christi College. Klemencics spesialområde er internasjonale multilaterale forhandlinger, spesielt innenfor EU, og også høyere utdanningspolitikk i Europa. Hun har en B.A. i økonomi fra universitetet i Maribor, Slovenia, og en M.Phil. i europeiske studier ved universitetet i Cambridge. Klemencic har også vært Fulbright stipendiat ved Center for Business and Government, John F. Kennedy School of Government, Harvard University. Den tyngre delen av Klemencics erfaring med høgre utdanningspolitikk stammer fra hennes arbeid som generalsekretær i ESIB (The National Union of Students in Europe) 1999 – 2001. Klemencic arbeider også som uavhengig forsker og konsulent i Slovenia i forbindelse med at den slovenske regjeringen forbereder seg på presidentskapet i EU i 2008.

Les hele innlegget til Klemencic som er lenket opp nederst på denne siden, og få svar.

Hvorfor tar vi ikke Nobelpriser?
Etter de innledende foredragene var det gruppearbeid, etterfulgt av en diskusjon i plenum. Her er noen momenter fra diskusjonen:

- I dotcom-perioden var fokuset på å tjene penger. Nå er de unge mer opptatt av sosialt entreprenørskap, sa Jan Onarheim, og viste til at de to siste fredsprisene er gått til denne type virksomhet.

- Hvorfor går så få Nobelpriser til Europa – de fleste havner i USA, spurte Kristian Fossheim.

- Ja, var det kontante svaret fra van Vught. - De beste hjernene er i USA.

Mangler en kultur for promotering
- I USA er det en kulturell tradisjon i akademiske miljø å bidra til nominasjonsprosessen for Nobelprisen. Tildeling av priser har også noe med kulturen på dette feltet å gjøre, sa Sibylle Reichert, som er tirsdagens hovedtaler.

- Det er en del av gemet å promotere sine vitenskapelige fremskritt, understreket hun.

- The Reputation Race er en realitet. Jeg oppfant ikke dette, men dere vil være med på det, så greit, da må dere satse. Jeg kan gjerne hjelpe dere, sa Frans van Vught.

- Hva med den kvinnelige andelen av fagfolk, ble det spurt.

GOD LØNN: - Professor/forskerlønn ved europeiske læresteder ligger i området 120.000 Euro til 220.000 ble det opplyst. - Forskere er ikke bare fokusert på lønn, de er vel så opptatt av hvor mye de får til forskning og hvor godt tilrettelagt det er for forskning, med hensyn til laboratorier og lignende, sa Sibylle Reichert.

- Ser man på de beste læresteder i USA, er det også disse som har vært best på å rekruttere kvinner i vitenskapens tjeneste, sa Sibylle Reichert.

Bli med i EIT
- Det er svært viktig at dere får fram hvor gode dere er, understreket van Vught. - PR er avgjørende. Det hjelper lite å være god hvis ingen vet om det.

Von Vught hadde et konkret råd til NTNU i denne forbindelse: Bli med i EIT - The European Institute of Technology. Ta utgangspunkt i de beste forskningsfelt dere har. Dette vil sette et flagg på toppen av NTNU slik at dere synes, og dere vil være i selskap med de fremste teknologiske læresteder i Europa.

Von Vught nevnte energi som et aktuelt felt, og la til at på dette feltet er det en fordel at NTNU har humaniora og samfunnsfag i sitt faglige spekter.

Nestleder i Studenttinget, og student ved SVT-fakultetet, Torun Hegre, spurte om det er mulig både å satse på å bli internasjonalt fremragende innenfor de teknisk-naturvitenskapelige satsingsområdene, og samtidig holde fremragende kvalitet på breddeuniversitetet. Fra van Vught fikk salen en brannfakkel i retur:

- Jeg tror NTNU gjør en feil dersom dere opprettholder studieprogrammer som ikke er nært knyttet til forskningsaktiviteten ved institusjonen, mente van Vught.

Dagens sesjon er nå over. Universitetsavisa kommer med mer i morgen, tirsdag.

Av Kenneth Stoltz og Arne Asphjell