 |
|
|
| REDAKSJONEN: | |
|
Klimagründerne (26.1.07, 13:45) Jørund Buen er en av tre tidligere NTNU-studenter som har laget gull av karbon. På rekordtid er selskapet Point Carbon blitt globale markedsledere på prissetting av klimakvoter. Mens NTNU funderer på hvordan man skal få Dragvoll-studentene til å interessere seg mer for teknologi og entrepenørskap, dukker det fra tid til annen opp typer som nærmest inkarnerer bildet av den ideelle NTNU-studenten. Jørund Buen (32) skulle egentlig bli journalist, men endte opp som seniorpartner og direktør i analyseselskapet Point Carbon. Kan det fortelle oss noe?
På få år har det lykkes gründerne å gjøre selskapet verdensledende på området, og veksten har vært eksplosiv. I 2005 hadde Point Carbon ei omsetning på 56 millioner kroner før skatt. De nitti ansatte i gasellebedriften fikk et enda bedre år i 2006. Men allerede nå regner man med å måtte ansette ytterligere førti nye medarbeidere. Midt oppe i denne suksessen sitter den tidligere Dragvoll-studenten Jørund Buen. Statsviter og sivilingeniører slo seg sammen - Vi var tre stykker med NTNU-bakgrunn som startet firma, jeg var den eneste med bakgrunn fra Dragvoll. De andre var sivilingeniører fra kjemi. - I forbindelse med at vi alle tre forsket på klimapolitikk eller gjorde konsulentprosjekter på samme tema, fant vi ut at det ville være et marked for prissetting av klimakvoter, å se på hvilke faktorer som påvirker prisen, forteller Buen. Point Carbon 16 av de ansatte har doktorgrader, blant annet fra MIT. Inntektene kommer fra rundt 15.000 abonnenter verden over.
Gründerne Kristian Tangen, Jørund Buen og Atle
Christiansen, samt direktør Per-Otto Wold, kontrollerer 45 prosent av aksjene. 10 prosent eies av øvrige ansatte. Markedet har oppstått fordi aktører som lykkes i å redusere utslippene, har kvoter til gode, som så kan selges til andre. CO2-kvoter blir utdelt i henhold til Kyoto-avtalen, som baserer seg på de totale utslippene i 1990. Fordi markedet er basert på politisk enighet, er det også veldig avhengig av løpende politiske signaler. Det betyr blant annet at man kan trenge ekspertisen til en statsviter med ekspertise på klimapolitikk for å kunne si noe om prissetting av disse kvotene. Men sjøl om det er politikken som legger premissene for handelen med klimakvoter, er det opp til markedet å fastsette den endelige prisen. Man mener at det er markedet som er best i stand til å løse klimaproblemene, fordi bedrifter og land kan handle med kvoter slik at utslippsreduksjonene foregår der hvor det er mest kostnadseffektivt. Og derfor har prisen plutselig blitt svært viktig når store aktører på verdensmarkedet skal ta sine beslutninger.
Derfor viste det seg snart som et gunstig foretagende at de tre NTNU-studentene slo seg sammen og tok med seg hver sin faglige ballast for å løse felles problemer. I dag er de etterspurt over hele verden, og det er store aktører på verdensmarkedet som betaler for Point Carbons betraktninger. Kundene er alt fra store utslippere, oljeselskaper og kraftselskaper innenfor kull og gass, til leverandører av energi, og enmannsforetak som utvikler prosjekter som reduserer utslipp i Bangladesh. I tillegg kommer store finansinstitusjoner som er involvert i handel med kvoter. - Min oppgave har primært vært knyttet til analyse og innsalg i henhold til den såkalte grønne utviklingsmekanismen, eller Clean Development Mechanism (CDM). Hvis man for eksempel har ønsker om å etablere et tidevannskraftverk i Korea, som man kan sannsynliggjøre at skal erstatte mer forurensende kraftproduksjon, utløses kreditter, som jeg ut i fra analyser kan sette en pris på for interesserte kjøpere, sier Buen. - Gjennom CDM, som er en av Kyoto-mekanismene, er det hensikten at man skal godkjenne prosjekter i utviklingsland som frigjør klimakvoter slik at de kan selges til industrilandene. På den måten får industriland en mulighet til å innfri sine utslippsforpliktelser til en overkommelig pris, samtidig som utviklingslandene får ytterligere tilskudd til å fremme ei bærekraftig utvikling. Dette kan være prosjekter som går på utslippsreduksjon, men det kan også handle om planting av skog, forklarer Buen. Jørund Buen Kurs i miljø og utvikling og kinesisk politikk fra UiO, og kinesisk ved Beijing Normal University/Princeton in Beijing.
Seniorpartner og direktør i Point Carbon.
Ble far til Hanna for to uker siden. - Ja, det er en litt morsom historie det der. Da jeg kom til NTNU, hadde jeg egentlig tenkt å bli journalist. Det la jeg raskt fra meg, og spesialiserte meg i stedet på Kalmar-unionen. - Men i forbindelse med historiefaget kom jeg til å følge et kurs i nyere internasjonal historie. I dette kurset var det også et segment om Kina. Jeg så noen utfordringer der som kom til å prege mine faglige valg siden: En rakettaktig vekst i økonomien og store problemer på miljøområdet, forteller han. Etter historiefaget følte Buen behov for et avbrekk i studiet, og gjennomførte siviltjenesten. Den tilbragte han med å servere kaffe og betjene kopimaskina på Fridtjof Nansen-instituttet, som jobber med statsvitenskapelig forskning på miljø- og ressursspørsmål. - Det var der jeg møtte de to andre, som jeg skulle starte firma med. Tilbake i Trondheim igjen etter siviltjenesten begynte jeg å arbeide med miljøteknologi-overføring i Kina i hovedoppgaven min. "Vekttall" fra Samfundet er bra! - Det jeg delte med de to andre, var en nysgjerrighet på andre fagområder og glede av å samarbeide på tvers av faglige skillelinjer. Selv om de er kjemiingeniører, er de minst like skolert innen statsvitenskap som meg, forteller Buen. - Ingeniører og teknologer med slike egenskaper blir det aldri nok av. En annen ting vi hadde til felles var forresten en god del ”vekttall” fra Samfundet – folk som søker jobb hos oss og har klart å kombinere Samfundet, ISFiT, UKA eller liknende utsvevende aktiviteter med studiene, får stjerne i boka. Det må jo være bra folk, smiler Buen.
Men det har allikevel ikke holdt ham tilbake fra å satse mot en PhD ved Senter for Teknologi og samfunn ved NTNU. Den har han holdt på med siden 2001, og han gjorde i forveien uttrykkelig oppmerksom på at han hadde andre jern i ilden som også krevde hans oppmerksomhet. Derfor har han valgt en artikkelbasert løsning. Klimapolitikken har altså ført til såvel blomstrende næringsvirksomhet som til fruktbar forskning. Er det en vei Buen har staket ut helt på egen hånd, eller har NTNU også vært behjelpelig med å tilrettelegge mulighetene? Og har han et godt råd til dem som skal klekke ut framtidige kandidater? - Jeg må vel si at det i stor grad har vært mine egne valg. Men jeg har da fått hjelp også. Jeg tok enkelte fag i Oslo, bl.a kinesisk politikk, som ikke gikk så godt sammen med de fagene jeg hadde fra Trondheim. - Men jeg hadde en god instituttleder, Ola Listhaug ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, som var svært fleksibel og som hjalp meg med å sette fagene sammen i ei god løsning, sier Buen. Gode råd til dagens NTNU-studenter Som et eksempel på trangsynthet nevner han da Universitetet i Oslo og Statens lånekasse for utdanning ikke mente at kinesisk-kurset han tok kvalifiserte som årskurs i Norge. Det gjorde det derimot på Yale, Stanford og Princeton i USA, der undervisningen neppe er av dårligere kvalitet enn i Norge, tror Buen. - Jeg opplever vel egentlig alle initiativer som stimulerer til tverrfaglig spisskompetanse – det vil si en kompetanse som forener spesifikke elementer fra ulike fag – som et gode. - For eksempel syns jeg Eksperter i team høres lovende ut, så lenge man klarer å finne poengterte problemstillinger som involverer alle fagretningene uten å gjøre det til reine svada-prosjekter. Christian Thaulow, som vel initierte dette, bør ha all mulig ros, tilføyer Buen. Problemstillingen i sentrum - Problemstillingen er i sentrum, ikke faget. Jeg snakket mye med folk i næringslivet i forbindelse med hovedoppgaven min, men hadde ikke noe fastspikret samarbeid. - Erfaringen min som arbeidsgiver med å jobbe med studenter har hittil vært at det fungerer best hvis studenten får forme oppgaven mest mulig på egne og fagmiljøets premisser, men kan jobbe for oss med andre problemstillinger som sommerjobb eller på siden av studiene, avslutter Point Carbon-gründeren. Av Trond Grønli Åm Point Carbon på nettetGjør gull av karbon | ||||||||||
