Krasjkurs i fornybar energi
(29.1.07, 06:35) En delegasjon fra Næringsdepartementet var nylig på Trondheims-besøk og ble orientert om forskning på fornybar energi. Nå blir lærdommen brukt til å utarbeide en stortingsmelding om innovasjon. - Det er et betydelig potensial for næringsutvikling i Norge basert på fornybar energi. Dette var budskapet til Næringsdepartementets folk fra verten Johan Hustad da en delegasjon nylig besøkte Senter for Fornybar Energi NTNU-Sintef-IFE (SFFE).
NTNU-initiativ
Hustad er leder av SFFE, som tok initiativet til å invitere departementets representanter til besøk ved fagmiljøet knyttet til fornybar energi. De mente det ville være nyttig for dem få nærmere kjennskap til det som rører seg på dette feltet.
Ni representanter fra Nærings- og handelsdepartementet (NHD) deltok ved Trondheimsbesøket, og både næringsdelen og forskningsdelen av staben var representert. De besøkende fikk en oversikt over miljøet, før de gikk på en runde i laboratoriene. Forskning på solenergi, vindkraft, vannkraft og bioenergi var stikkord for omvisningen, som endte opp med en rundebordskonferanse som avslutning på dagen.
 |
| LYDHØRE: Professor Otto Lohne orienterte gjestene om produskjon av silisium for solcelleskiver, og den eventyrlige utviklingen norsk industri har hatt på dette feltet. |
Labmuligheter lokker
Hustad kunne fortelle at det er økende strøm av utenlandske fagfolk som kommer til NTNU for å gjøre bruk av våre laboratorier. En årsak er at mange har lagt ned sin fysiske laboratorier, og gått over til datasimuleringer. Men det er fortsatt behov for fysiske eksperimenter, som et supplement til dataanalysene.
Det er et stort potensial for norsk industri innen feltet fornybar energi, forklarte Hustad for departementsfolkene. Som eksempel trakk han fram vindmølleprodusenten Scanwind.
Genseravlegger lager vindmølleblad
- Da det ble vurdert å starte produksjon av vindmøller i Norge, var det nok av skeptikere. Danskene har allerede tatt dette markedet ble det sagt. Men Scanwind er nå i gang med produksjonen og har bevist at det går an å satse i etablerte markeder for nykommere, fastslo Hustad.
- Mørefirmaet Devold som er kjent sine leveranser av gensere til polfarere, har avlet en spin-off, Devold AMT, som produserer glassfibervinger til vindmøller, la han til.
- Mulighetene er alltid mye større enn vi tror, påpeker Hustad, som har spesielt stor tro på Norges potensial innen fornybar energi. - Her ligger det et svært internasjonalt marked, sier han, og fremhever at prognosene for energibruk som det internasjonale energibyrået (IEA) utarbeider kanskje ikke er det lureste å legge til grunn.
- IEAs prognoser er basert på eksisterende strukturer, og det har flere ganger vist seg å gi for konservative spådommer, mener han, og nevner mobiltelefoni som et eksempel på noe som har vokst seg til noe mye større enn det noen kunne ane for 30 år siden.
 |
| MANGE SPØRSMÅL: Besøket ble avsluttet med en rundebordskonferanse, og departementetets representanter var ivrige til å stille spørsmål. – Offshorelobbyen er sterk i Norge, derfor har vi ikke fått satt CO2-kvoteordningen i funksjon, mener Johan Hustad. Inntekter fra kvoteordning må ikke havne i statskassen, pengene3 må settes i arbeid. Da blir fornybar energi attraktivt, mener Hustad. |
Klare råd
Hustad hadde meget konkrete råd å gi til de departementale utsendinger:
Næringsdepartementet må øke sin FoU-innsats i Renergi-prosjektet (ren energi) ut over dagens andel på 4,5 prosent
Det må gis langsiktige rammevilkår, minst 20 års perspektiv
Statlig tilrettelegging for innkjøp av ny teknologi – her er f.eks USA meget flinke
Og sist men ikke minst foreslår han en dialog med miljøet ved Senter for Fornybar Energi, og som kanskje kan lede til en samhandlingsplan med NHD.
Solenergi som uhjelp
”Solprofessor” Otto Lohne slo frampå om at solenergi kan bli tema for norsk utviklingshjelp.
- Hva med å bistå med etablering av masterprogrammet i solenergi ved Makerere-universitetet i Uganda? Spurte Lohne. - Produksjon av energi fra sola kan igjen lede til utvikling av lokal industri.
Lunken til hydrogen
De vise professorer fikk bl.a. spørsmål fra gjestene om hydrogen – får vi et hydrogensamfunn?
Svaret var at hydrogen er kjekk som energibærer, men at det krever mye energi i seg selv å fremstille hydrogen. Derfor ville ikke NTNUs fagfolk nøre opp under visjonene om hydrogensamfunnet. – Det er lettere og billigere å lagre energi batterier, mente Hustad og Lohne, men foreløpig er ikke batteriteknologien så langt utviklet som man kan ønske.
100-millionerspørsmålet
- Hvis dere fikk 100 millioner dere kunne bruke fritt – hva ville dere bruke dem til, var det fristende spørsmålet NHD lanserte mot slutten av besøket.
- Vi ville satset sterkt på noen områder som vind og sol, men også smurt noe utover, var svaret.
Under oppsummeringen til slutt, ble det nevnt at departementet nå er i gang med å utarbeide en stortingsmelding for innovasjonspolitikk, som skal legges fram våren 2008. SFFE fikk invitasjon til å komme med innspill.
- Vi satte oss ned og laget et firesiders notat vi sendte av gårde med en gang, forteller Hustad.
Vigdis Nessøe i departementet bekrefter at innspillet er mottatt, at det settes pris på det, og at det vil bli brukt i arbeidet med stortingsmeldingen.
Godt jobba.
Tekst og foto Arne Asphjell | 
