Fra Løvebakken til Dragvoll (2.2.07, 06:42)

Da Siri Hall Arnøy mistet plassen på Stortinget etter valget i 2005, uttalte hun at ”det blir spennende å gjøre noe med miljøproblemene i praksis og ikke bare snakke om dem”. Men hvorfor befinner hun seg da på Dragvoll?

FINNER SEG TIL RETTE PÅ KULT: Med både homopolitikk og alternativ energi på den politiske paletten, er det kanskje ikke så rart at Siri Hall Arnøy er begeistret for et institutt som nettopp har kjønns- og teknologiforskning som sine to primærfelt.

Den tidligere stortingsrepresentanten er nettopp blitt tilsatt som stipendiat ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier (KULT), på et prosjekt om visjoner og mulighetsbetingelser for utvikling av ny hydrogenteknologi.

Kontoret hennes er fortsatt glissent og upersonlig, og de få bøkene hun har fått satt opp i bokhylla fjerner ikke helt følelsen av tomhet som forgjengerens mange hyllemeter inngyter. Man fornemmer en ny begynnelse. Er det politikk med andre midler vi skal bli vitner til?

På barrikadene for miljøet
Da Asker-jenta Siri Hall Arnøy (28) kom inn på Stortinget for SV etter valget i 2001, var hun bare 22 år gammel, og den nest yngste representanten på tinget.

Partiet gjorde et brakvalg, økte fra ni til 23 representanter, og ble skolevalgenes store seierherre. ”Kristin-effekten” gjorde SV til Løvebakkens ”unge” parti, hvor mange av de unge himmelstormerne fra venstrefløyen i partiet gjorde sin entré.

På det tidspunktet hadde Siri Hall Arnøy allerede markert seg på barrikadene i Sosialistisk Ungdom i mange år. Medlem allerede som 15-åring, og med et erklært ønske om å få virkeligheten inn på Stortinget.

Og mest av alt var det miljøvern og alternativ energi som en ny, bærekraftig næringsvirksomhet hun brente for. Kanskje ikke så rart da at hun valgte å studere miljøfysikk ved det som dengang het Norges Landbrukshøgskole på Ås.

Valget i 2005 var ikke like oppløftende, verken for partiet eller for Arnøy. Allikevel havnet partiet i regjering, og Siri Hall Arnøy fikk anerkjennelse for sin innsats da hun ble hentet inn som politisk rådgiver for selveste finansminister Kristin Halvorsen.

Men allerede etter to og en halv måned sa hun takk for seg. Og idag er det forskning som står i høysetet. Hva ligger bak?

PENDLER MELLOM DRAGVOLL OG OSLO: Det var de faglige mulighetene som førte Siri Hall Arnøy til NTNU og et treårig doktorgradsstipendiat. Med samboer i Oslo blir det en del pendling mellom “Tigerstaden” og “teknologihovedstaden”.

Vil spille på bredere register
- For det første hadde jeg det veldig klart for meg at jeg ville ferdiggjøre utdannelsen min. Det ble klart for meg at jeg trengte andre arenaer enn den politiske, forklarer Arnøy.

- Dessuten begynte jeg å frykte at jeg skulle bli en av de unge politikerne som ikke kan noe annet enn å være politiker. Man kan fort bli ekstremt avhengig av å gjøre valg som innebærer at en kan fortsette å drive politikk. Det er en dårlig motivasjon for politiske avgjørelser - derfor bør ikke politikk være en jobb på linje med en hvilken som helst annen jobb, mener Arnøy.

Slik gikk det til at hun forlot "Finans", og reiste tilbake til Ås for å fullføre sivilingeniørstudiet i miljøfysikk, et studium som ikke er helt ulikt energi og miljø ved NTNU. Hovedoppgaven handlet om energiplanlegging.

Underveis i forløpet var hun for første gang i forbindelse med instituttstyrer Margrethe Aune og Institutt for tverrfaglige kulturstudier på Dragvoll. Den kontakten var avgjørende for at hun søkte seg til Trondheim.

- Utgangspunktet for kontakten var at jeg var på jakt etter svar på hvordan få til rett energibruk i praksis, og så at svaret ikke bare kunne finnes ved å telle kilowattimer. KULT-innfallsvinkelen, der både menneske, teknologi og samfunn ses som nødvendige å forstå for å finne gode svar, ble et inspirerende møte. Jeg var også fascinert over at det var et faktisk tverrfaglig felt, der det til tross for en klar fagtradisjon var mulig å 'komme inn' og bli verdsatt med ulik bakgrunn.

GAMLE KJENTE: I politikken har man venner overalt. Førsteamanuensis Rune Skarstein ved Institutt for samfunnsøkonomi var ikke klar over at partifellen Siri Hall Arnøy hadde kommet til byen. Kanskje får han lokket henne over til sitt eget lokallag, Trondheim SV?

Nye innfallsvinkler
Med både homopolitikk og alternativ energi på den politiske paletten, er det kanskje ikke så rart at hun er begeistret for et institutt som nettopp har kjønns- og teknologiforskning som sine to primærfelt.

- Det er spennende plutselig å kunne se sammenhenger mellom kjønnsforskeren Judith Butlers forskning på forholdet mellom kjønn og samfunn, og Latours aktør-nettverk-teori, som går på studiet av forholdet mellom teknologi og samfunn, forteller Arnøy.

Men i første omgang er hun altså stipendiat på et prosjekt om utvikling av hydrogenteknologi, som tar utgangspunkt i at teknologiutvikling også handler om utvikling av policy og politikk.

For å forstå den samfunnsmessige dynamikken i forhold til utvikling av ny teknologi på energiområdet er det ikke tilstrekkelig å fokusere på det tradisjonelle feltet omkring forvaltning og regjering.

Utviklingen innebærer så mange radikale endringer i forholdet mellom interesser at man må forstå prosessen helt fra bunnen av for å kunne se hva det er som foregår.

- For egen del er den største utfordringen akkurat nå å lese meg opp på fagtradisjonen vitenskaps- og teknologistudier (Science and Technology Studies, STS), for tida går det mye i den franske vitenskapssosiologen Bruno Latour. STS er en egen tradisjon innenfor sosiologien som går tett på de aktørene de beskriver. Prosjektet tar utgangspunkt i aktørene, framfor å starte med de politiske aspektene ved teknologien, forklarer den ferske stipendiaten.

FAKTA

Siri Hall Arnøy Født i 1978 Sivilingeniør i miljøfysikk fra Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås Stortingsrepresentant for SV (2001-2005), der hun satt I Kontroll- og konstitusjonskomiteen Politisk rådgiver i Finansdepartementet (2005) Fra januar 2007 tilsatt som stipendiat ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU.

Å forstå teknologi nedenfra
- Det er altså ikke et statsvitenskapelig prosjekt, det går ikke ovenfra og nedover, men følger teknologi og handling nedenfra og opp. Et viktig aspekt ved aktør-nettverk-teori er at man ikke kan komme med et forutbestemt skjema og 'vite best' om hva som er relevant og ikke. På den måten er det en helt annen måte å arbeide på enn den politiske, fortsetter eks-politikeren fra Asker.

- Hvordan da?

- Politisk arbeid med teknologi består ofte i enten å foreslå større bevilgninger, som selvfølgelig kan være viktig nok, eller å forby 'feil bruk' av teknologi. Dette gir fort et svart-hvitt bilde av teknologi, der teknologi enten er svaret på eller har skylden for det meste. Langsiktighet, åpenhet for at det er nødvendig å kombinere ulike løsninger og ikke minst forståelse av hvordan mennesker tar teknologi i bruk som noe mer enn en en 'mekanisk' funksjon av økonomiske virkemidler, er innfallsvinkler der jeg opplever at politikken kan lære mye fra vår fagtradisjon. Å gå inn i forskning blir derfor også spennende utfra et ønske om å kunne bidra til et bedre samfunn, utdyper Arnøy.

Men selv om politikken inntil videre er plassert litt på sidelinjen, kan den allikevel virke berikende for doktorgradsprosjektet hennes.

I disse dager foregår det nemlig en dragkamp om hydrogenteknologien i det offentlige. Et utvalg er nedsatt for å se på de forskjellige mulighetene. Og da er det også klart at man kan trekke veksler på rikspolitisk erfaring.

- Når man driver med politikk, arbeider man bredt med ting, og søker informasjon flere steder. Så det er relevant på den måten. Og det er linker hele veien. Blant annet beskjeftiget jeg meg mye med elbilen THINK da det stormet som verst rundt fabrikken. Debatten om styrker og svakheter har flere fellestrekk med hydrogendebatten. Så å gå tilbake til ting jeg har arbeidet med før, kan gi interessante assosiasjoner, avslutter Siri Hall Arnøy.

Tekst: Trond Grønli Åm
Foto: Kenneth Stoltz