– Bør være med på thoriumplaner (31.1.07, 08:12)

NTNU bør involvere seg i planene om å utvikle thoriumkraftverk, mener engasjerte studenter. Thorium-guru Egil Lillestøl er enig.

ENTUSIASTER: De ferske studentene Kai Müller Beckwith (t.v.) og Alf Petter Syvertsen er lokale Thorium-entusiaster som fulgte guruens foredrag med interesse.

– Det finnes høy teknologisk kompetanse i Trondheim, blant annet innenfor materialteknologi, som kan være aktuelle i forhold til bygging av et prøvekraftverk. Og dersom norske myndigheter tar et internasjonalt initiativ, må universitetene helt klart ruste opp sin kompetanse innen kjernefysikk, også NTNU, mener professor Egil Lillestøl fra Universitetet i Bergen og Cern.

Han har i flere år vært den fremste talspersonen for å få Norge til å ta et internasjonalt initiativ for å realisere thoriumkraftverk. I går kveld holdt han foredrag for Norges tekniske vitenskapsakademi på Lerchendal gård, hvor over 150 personer hadde møtt fram for å høre om Lillestøls svar på fremtidens energiutfordringer.

Forum for thorium
Der var også Kai Müller Beckwith og Alf Petter Syvertsen, som begge går i første klasse nanoteknologi på Gløshaugen. De er initiativtakerne bak Forum for thoriumkraft som ble opprettet like før jul, og mener også thorium er spennende for NTNU.

STINN BRAKKE: Det har aldri vært så tettpakket på Lerchendal Gård tidligere. Ny rekord for et NTVA-møte.

– Innenfor kjernefysikk finnes det lite ekspertise på NTNU, og det er lite fokus på thorium i dag. Men det finnes samtidig mange som kan spesialisere seg i den retning, for eksempel innenfor teoretisk fysikk og matematikk, og det finnes sterke miljøer innenfor eksperimentell teknologi, materialteknologi og vår egen studieretning nanoteknologi som vil kunne ha mye å bidra med, mener Beckwith og Syvertsen.

Forumet har som ambisjon inntil videre å spre kunnskap om thoriumkraftverk, og førstkommende helg skal de holde foredrag for Senterungdommen i Trondheim.

Thoriumkraft for dummies
Kort forklart bruker kraftverket grunnstoffet thorium som drivstoff, i stedet for uran, og kjernereaksjonen vil drives av en partikkelakselerator som ”skyter” i stykker atomkjernene.

I følge Lillestøl er fordelene mange i forhold til konvensjonelle atomkraftverk, blant annet skal det være umulig at reaktoren løper løpsk og at radioaktivt materiale slipper ut.

Videre vil man langt på vei løse avfallsproblemet, både gjennom at det skapes mindre avfall, men også ved at avfallet fra dagens atomkraftverk - plutonium - kan settes inn i reaktoren på nytt for å brennes opp.

ØKER STADIG: - Må det være slik at verdens energiforbruk stadig øker, ville en av tilhørerne vite. - Det er betenkelig at alle prognoser peker i været, repliserte Lillestøl, - Vi må se på muligheter for å redusere vårt energiforbruk.

Dette vil være positivt for kampen mot atomvåpen, gjennom at de store mengdene plutonium som produseres i dagens atomkraftverk i stedet for å havne på avveie vil kunne omdannes til energi.

Norsk initiativ
Ideen til thoriumkraftverket ble utviklet av nobelprisvinner Carlo Rubbia ved Cern på starten av 1990-tallet, og har allerede vært utsatt for omfattende testing. Det som mangler er å få bygd et anlegg som prøver ideen i praksis.

Lillestøl mener Norge har en spesiell mulighet til å få realisert en prøvereaktor, blant annet fordi vi har en relativt god energiforsyning og dermed kan tenke langsiktig. I tillegg kan vi operere i stor grad utenfor den eksisterende kjernekraftindustrien.

– Selv om vi i dag ikke har så mye kjernefysisk kompetanse, er det først og fremst politisk vilje, organisasjonstalent og gode internasjonale kontakter som trengs i første omgang, sier Egil Lillestøl.

Reaktorer som kan brukes finnes i russiske ubåter, partikkelakseleratoren er allerede utviklet ved Cern, og teknologi for separasjon av avfallsstoffer behersker amerikanerne.

HET DEBATT: Jørgen Løvseth (t.v.) var en av våre lokale fysikere som havnet i engasjert diskusjon med Egil Lillestøl om Thoriumkraft.

Har store reserver
På lengre sikt er han ikke i tvil om at deltakelse i et slikt samarbeid vil kunne gi store teknologiske ringvirkninger for Norge, i tillegg til et stort bidrag mot å løse verdens energiproblemer i fremtiden.

Det er godt kjent at Norge har betydelige thoriumreserver, og dermed også kan tjene på at kraftverket blir realisert.

Så langt er det kun Fremskrittspartiet som har vært positiv til Lillestøls initiativ, men olje- og energiminister Odd Roger Enoksen gikk like før jul med på å bestille en utredning for å se nærmere på saken.

– Jeg har ikke tall på antall henvendelser jeg har fått om saken fra ivrige gründere. Men for å realisere dette prosjektet kreves internasjonalt samarbeid på høyt politisk nivå, forklarer professoren.

Av Daniel Rees
Foto Arne Asphjell