Børstemark er ålreite dyr (25.1.07, 06:37)

En av våre lesere har forlangt et dementi på vegne av børstemarken. I vår omtale av boka ”Svermen” kom vi i skade for å si at børstemark er ekle kryp. Slett ikke, mener han som forsker på det han omtaler som ”disse flotte dyrene”.

MANGE STØRRELSER: Børstemark finnes i alle størrelser fra noen tiendels millimeter opp til flere meter lange og tykk som en hånd. De lengste hører hjemme i tropiske strøk. Dette er en Platynereis dumerilii, som vanligvis blir 5-8 cm lang. Foto Torkild Bakken.

Førsteamanuensis Torkild Bakken ved Seksjon for naturhistorie ved Vitenskapsmuseet forsker på børstemark, og liker dårlig at børstemark kalles ”ekle kryp” i Universitetsavisas omtale av boka Svermen, Merkevarebygging for Trondheimsvitskap.

Flotte dyr
- En forkastelig fremstilling av så flott dyregruppe! Jeg er indignert, på børstemarkens vegne. For å bøte på såret bør det trykkes et dementi, sier Bakken til Universitetsavisa.

- Se på bildet – se så flotte disse dyrene er! Rovdyr javel, men de har sin plass i naturen, fastslår Bakken.

Børstemarkklubben
Bakkens forskning omfatter klassifisering (taksonomi) av børstemark, og det vil bl.a. si kartlegging av slektskap, artsavgrensninger, evolusjon og utvikling av karakterer hos en familie.

BØRSTEMARK PÅ SPRIT: I E. C. Dahls gamle bryggerikjeller ligger børstemark og andre skapninger på sprit. Her viser Torkild Bakken en amerikansk variant av børstemark. Foto Arne Asphjell.

Bakken forteller at han samarbeider med forskere i Australia og Brasil.

- Nasjonalt har vi et veldig godt nettverk i Norsk polychaetforum, og en sentral oppgave er å sammenfatte så mye kunnskap om arter og diversitet i våre egne farvann, sier han.

- Dere har nærmest en egen børstemarkklubb?

- Ja, vi er et eget “nerdeforum” for folk med børstemarkinteresse, ler han. Det er et eksklusivt forum får vi vite, med kun fem medlemmer, hvorav to har tilhold ved Museet.

FAKTA

FLERBØRSTEMARK er en gruppe med omlag 10.000 arter på verdensbasis. I våre farvann har vi 600 arter som alle lever i havet. De er i slekt med fåbørstemarkene, der meitemark er en gruppe. Børstemarkene er leddormer, kroppen består av en serie like ledd, og børstene sitter på hvert enkelt ledd.

Nyttedyr
- Gjør børstemarken nytte for seg?

- Børstemark er viktig for økosystemet i havet. De er næring for mange andre dyregrupper, f.eks. fisk. Børstemarkene gjør den samme funksjon i de øverste centimetrene i havbunnen som meitemarkene gjør i hagen - rører om sedimentet og sørger for friske forhold ved tilførsel av oksygen.

- Børstemark er som oftest dominerende både i antall arter og biomasse når vi tar prøver av havbunn for undersøkelser av miljøforhold, opplyser Bakken.

- Hvorfor heter boka “Svermen?

SABELLA lever i rør av sandkorn og leire, der røret ofte er 20-30 cm langt. Børstemarken ligger i røret til høyre, og viften brukes til å fange næring. Foto Torkild Bakken.

- Børstemarkene svermer når de går opp i overflaten for å gyte. Da er det duket for fest hos fisk og sjøfugl. Sportsfiskere vet også å benytte disse tidspunktene til å fiske f.eks. sjøørret. Hos oss er det to arter som svermer, og en del av de artene jeg jobber med svermer.

Børstemark som snacks
- Børstemark er forbundet med en viss mystisme, kan Bakken fortelle. - Svermingen ser ut til å være koblet til månefasene, og temperaturen på vannet spiller også inn.

PHYLLODOCE legger egg. Det er den grønne ballen som er en klase egg, og dyrene blir ca 20 cm lange. Foto Torkild Bakken.

- Hos befolkningen på enkelte øyer I Stillehavet (Mikronesia) er det fest når børstemarken svermer. Børstemark er en delikatesse som spises rett fra havet – nærmest som snacks.

Av Arne Asphjell