Sparekniv og nyskaping på HF (1.2.07, 06:43)

Budsjettkutt rammer HF-fakultetet hardt og nå kommer tiltakene: Studietilbud forsvinner og flere masteremner slås sammen i felleskurs.

Samtidig ryddes plass for tre nye masterprogram som ingen har sett maken til her i landet.

SVINGER SPAREKNIVEN HF-fakultetet kjemper for å opprette faglig bredde når studietilbudet må barberes. Foto: Kenneth Stoltz

Dundrende underskudd
Det var departementets pålegg om å kutte drøyt 500 studieplasser som har gjort utslag. NTNU-styret bestemte å ta bort 179 av dem fra HF og å lukke studier som tidligere var åpne. Fordi en stor del av de interne pengeoverføringene følger studentene fikk dette store konsekvenser for HF.

- Den harde virkeligheten er at virksomheten vår er større enn ressursene, som blant annet medfører at våre ansatte har alt for stor undervisningsbelastning. Vi er nødt til å komme i balanse og må skjære ned på den faglige aktiviteten, forklarer dekanus Kathrine Skretting.

Utfordringen er å kutte ned der det smerter minst, og på en måte som opprettholder faglig bredde.

- Løsningen er å slå sammen, legge ned eller redusere omfanget av emner. Det er en tung prosess som berører alle ansatte, sier dekanen.

Barberer tilbudene
Så langt har sparekniven berørt gresk, musikk- og språkfag. Fra høsten av skal ikke NTNU ha noe studietilbud i gresk. Faget har aldri hatt noen stor etterspørsel, men hører med i et helhetstilbud for klassiske fag.

Fransk, tysk og nordisk språkteori slås sammen i felleskurs. Felleskurs blir det også i litteraturteori for engelsk, fransk, nordisk, tysk og allmenn litteraturvitenskap. Institutt for musikk slår sammen kurs i musikkvitenskap, som tidligere har vært undervist separat ved Dragvoll og Musikkonservatoriet.

- Samling av flere emner i felleskurs har også en styrke, i det at vi får utnyttet spesialkompetansen på en bedre måte. Tanken er at hver enkelt foreleser skal undervise i det de kan best, framhever Skretting.

Hun opplyser at nedskjæringene ikke vil medføre oppsigelser av fast ansatte. Derimot vil det bli mindre bruk av timelærere og midlertidig ansatte. – Dette har ofte vært nyutdannede. De har vært en viktig ressurs for fornyelse, som det er svært trist å miste, beklager Skretting.

DANSE-MASTER Master i dansevitenskap er et nordisk samarbeid med felles studieopplegg. Foto: Svein Arild Setteng

Først i Norge
Midt oppi de tunge takene må fakultetet se framover og gjennomføre utviklingsarbeid og framtidsplanlegging. Til høsten etableres intet mindre enn tre nye masterutdanninger, i kunstkritikk, globalisering og dansevitenskap. Studietilbudene er de eneste av sitt slag her til lands.

Masteren i dansevitenskap er et nordisk samarbeid med felles studieopplegg, som startet som et prøveprosjekt i 2004. Fra høsten er tilbudet permanent, i samarbeid med universitetene i København, Stockholm og Tammerfors.

- Dansevitenskap er et for smalt fagfelt til at noen av universitetene har maktet å bygge opp et fullverdig studium på egen hånd, fastslår Egil Bakka, som er initiativtaker til det nye studieopplegget. Bakka er professor i musikkvitenskap og daglig leder for Rådet for folkemusikk og folkedans.

- Ved å samarbeide om fagressursene kan vi utnytte hverandres styrke og spesialiteter og tilby undervisningskrefter på meget høyt nivå. Vår spesialitet er etnologisk tilnærming – det vil si at dansen betraktes fra et kulturelt og historisk perspektiv, forklarer folkedanseksperten.

Yrkesforberedende
Masterprogrammet i kunstkritikk og kulturformidling er et samarbeid mellom Nordistikk og litteraturvitenskap, Filosofisk, Kunst- og medievitenskap, Musikk, Filosofisk samt Moderne fremmedspråk. Førsteamanuensis Sissel Furuseth fra programkomiteen legger vekt på at masterprogrammet er yrkesforberedende.

- Studentene skal lære å behandle kunstfaglige emner på en vitenskapelig forsvarlig måte og forberede til deltakelse i offentlig kulturdebatt. Ett av målene er å stimulere kommunikasjon mellom universitet og samfunn.

Studiet er i stor grad tilrettelagt for skriftlige og praktiske øvelser. Målgruppen er i første rekke bachelorstudenter fra Nordisk og de estetiske fagmiljøene. Men studiet er også åpent for søkere med realkompetanse. Ti plasser holdes åpne for søkere med mediabakgrunn og utøvende kunstnere, forklarer Furuseth.

Hun opplyser at en representant fra avisredaksjonen i Adresseavisen er oppnevnt som medlem av programstyret.

Internasjonalt
Masterstudiet i globalisering involverer fagmiljøer fra humaniora, samfunnsvitenskap og teknologifag. Studiet er myntet på dem som ønsker å arbeide internasjonalt – for eksempel internasjonalt næringsliv, i politisk uavhengige organisasjoner, internasjonale hjelpeorganisasjoner eller multilaterale institusjoner.

Les mer om master i globalisering i annen artikkel i Universitetsavisa.

Av Synnøve Ressem