MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Kjønnstester NTNU-budsjettet (5.2.07, 06:57)

Hvor går pengene? Bare til menn og deres prosjekter? Allerede neste år kan det være aktuelt med en gjennomgang av hvordan millionene kanaliseres på NTNU.

VIL SJEKKE BALANSEN: - Hvis bare menn skal velge mellom hvilke formål som skal støttes, så kan det ha innvirkning på likestillingseffekten, mener likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir. Foto Arne Asphjell.
Hvem får forskningsmidler og gründerstøtte? Hvem får forlenget sine stipendier? Bare menn, eller jevnt fordelt?

Penger er makt og muligheter. NTNU har lenge jobbet hardt for å få en god kjønnsbalanse blant studenter og ansatte. Nå er tiden kommet for å undersøke om også bruken av penger på universitetet gjenspeiler likestillingsmålene.

NTNUs likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir sier hun ser frem til å få innsikt i om budsjettet fremmer, eller hemmer, likestillingsarbeidet på NTNU.

- Vi har aldri hatt så mange jenter på teknologistudier som nå, men vi må sørge for at kjønnsbalansen ivaretas lenger opp i systemet også. Vi må se på hvordan midler fordeles til stipendiater, post.doc’er, forskere, nyskapingstiltak og slikt, sier Benediktsdottir.

Menn nesten alene på teknologifronten
Mange smarte ideer klekkes ut av studentene, og noen av dem blir til bedrifter. Godt hjulpet av alle støtteordningene i regi av NTNU, Sintef og andre samarbeidspartnere. Dette er kanskje det området der likestillingen har kommet kortest på NTNU.

TEMAET LIKESTILLING preger også kontordøra hos Svandis. Foto Arne Asphjell.
Ifølge Global Entrepreneurship Monitor (GEM) er andelen norske kvinnelige gründere på 24 prosent. Det er en laber 33. plass blant de 35 land som er med i undersøkelsen. På teknologifronten er det enda magrere.

Blant de 50 bedriftene som allerede er klekket ut ved Innovasjonssenter Gløshaugen (IG), er det kun én som er startet av en kvinne. Verken likestillingsrådgiveren, eller daglig leder ved IG har noen gode forklaringer på de oppsiktsvekkende tallene.

Savner kvinner i perleporten
Daglig leder ved Innovasjonssenteret, Bjørn-Inge Haugan, ønsker alle tiltak velkommen, han savner kvinner i senterets lokaler i perleporten.

- Vi har 17 bedrifter i Perleporten nå, og én til er i ferd med å flytte inn, forteller Haugan.

- Sist nyankomne er heldigvis en kvinnegründer. Det er langt mellom dem hos oss. Vi skulle gjerne hatt flere. Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke kommer! Jeg tviler ikke på at jentene har like mange gode ideer som guttene, men kan ikke forstå hvorfor de ikke kommer til oss for å lage bedrifter av sine ideer. Vi er takknemlige for alle innspill, er invitten fra Haugan.

Nøkkelen kan ligge i budsjettet
Med en gjennomgang av kjønnsprofilen i budsjettet, tror Bendiktsdottir det vil gi et godt grunnlag for å jobbe videre mot universitetets mål om å bli internasjonalt fremragende. Kanskje kan nøkkelen ligge i hvem som sitter på de ulike NTNU-pengesekkene?

- Hvis det for eksempel bare er menn som skal velge mellom hvilke formål som skal støttes, så kan det ha innvirkning på likestillingseffekten. Kjønnstesting av budsjett kan gi oss svar på slike ting, avslutter likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir.

Av Hege Tunstad

NTNUs likestillingssider
Kvinner i forskning
2007 - Europeisk år for like muligheter