LESERBREV

Kolbein Bell: Klager og klagebehandling (6.2.07, 06:42)

Like før jul dukket det opp i våre posthyller et notat med tittelen "Rutiner for klagebehandling". Dette er et tema som får opp temperaturen rundt lunsjbordet.

Jeg skal komme litt tilbake til selve klageordningen, men først notatet. Her står blant annet følgende: Ved klage på karakteren i et emne skal det som var gjenstand for sensur ved førstegangs¬sensur også omfattes av ny sensur ved klage. Hvis sluttkarakteren fastsettes på grunnlag av f.eks en midtsemesterprøve som teller 20 prosent og en avsluttende eksamen som teller 80 prosent, skal begge delene omfattes av ny sensur. Dette gjelder også om det er øvinger, semesteroppgaver eller andre arbeider som skal inngå ved fastsettelsen av karakteren.

Dersom studiedirektøren, som har underskrevet notatet, virkelig mener dette så er jeg og de fleste andre faglærerne på mitt institutt tilbake til kun slutteksamen. Det er nemlig det eneste vi praktisk vil kunne håndtere om vi skal etterleve ovenstående klargjøring. Var det meningen?

La meg kort skissere hvordan jeg la opp evalueringen i det mekanikkemnet jeg ga for ca 120 studenter i 5. semester høsten 2006. Av 11 ukentlige regneøvinger karaktersatte vi 3. Til sammen talte disse 25 prosent av sluttkarakteren. Dessuten arrangerte jeg en frivillig semesterprøve (1 klokketime). Denne talte 20 prosent, men bare dersom karakteren var bedre enn karakteren til en 4 timers slutteksamen.

Alt vi rettet ble selvsagt registrert (på studentnummer) og levert tilbake til studentene med karakteren påskrevet. Denne tilbakemeldingen er en viktig del av hele opplegget.

Av erfaring vet jeg at sannsynligheten for at noen til slutt klager er meget stor – jeg har faktisk mottatt 4 klager i nevnte emne.

Mener da studiedirektøren at jeg, for å ta høyde for dette, ikke skulle ha levert noen av de karaktersatte arbeidene tilbake, men arkivert alt sammen? Eller om jeg leverte dem tilbake, skal studenter som klager levere alt dette materialet inn sammen med klagen? Hvilken garanti har vi da for at ikke noe kan være endret, eller hva om studenten ikke finner alt?

Min vurdering var (og er) at dersom noen mente at de fikk feil karakter på øvingene/semesterprøven, så fikk de ta det opp der og da, de karakterene ville ikke bli gjenstand for ny vurdering senere.

Men det er altså feil tolket? Vil studiedirektøren nyansere sin presisering eller står den ved lag? Jeg tror svaret vil kunne ha stor betydning for hvordan evalueringen i typiske teknologiemner vil bli lagt opp i fremtiden.

Jeg må jo ellers si at jeg tviler på om vi har en studiekultur som tilsier karaktersetting av øvinger (”heime-eksamen”). I ovennevnte emne var den høyeste score på øvingsoppgavene 24,1 poeng (av 25 mulige) – vedkommende fikk 17,5 poeng av 100 til slutteksamen. Da gjør man seg noen refleksjoner.

Og så selve klageordningen. Jeg skal ikke plage leseren med å gjenta ting jeg har sagt før; de som måtte være interesserte kan se hva jeg mener om dette i et tidligere leserbrev.

Men jeg vil på det sterkeste oppfordre ledelsen til å rydde opp i en ordning som, slik den praktiseres i dag, grenser mot det meningsløse.

Det er skremmende lettvint for en student i dag å sette i gang en prosess, som i de aller fleste tilfeller ikke fører til noe som helst, men som genererer, ikke bare betydelig merarbeid og kostnader, men også utrolig mye frustrasjon og misnøye, på alle nivå i systemet som blir involvert.

Gjør ikke ledelsen noe med dette er det fristende å oppfordre kolleger til sivil ulydighet, ved å nekte å delta i ny sensurkomité og der overprøve vurderingen til en kollega (vel og merke etter at vedkommende kollega/faglærer skriftlig har erklært at det ikke er gjort feil ved opprinnelig sensur). Påviste feil ved sensuren retter vi opp uten om og men.

Kolbein Bell
Institutt for konstruksjonsteknikk