EiT under lupen (1.2.07, 12:50)

Idioter i Stim blir det spøkefullt kalt faget det er delte meninger om. Eksperter i Team (EiT) settes nå under lupen. Et utvalg som skal evaluere faget er i arbeid, og fredag inviteres alle landsbyledere til et møte om EiT.

UTVALGSFORMANN Per Ramberg, PLU, ser for seg at utvalgets arbeid skal omfatte fem faser: Analyse av situasjonen, definere behov, sette opp læringsmål, hvordan målene skal nås, og å fastlegge rammevilkår.

Flere innlegg her i Universitetsavisa har vært kritiske til faget Eksperter i Team, og kritikken er kommet både fra studenter og faglærere. ”Idioter i stim” er en mindre flatterende omskriving av betegnelsen på faget.

Tanken bak er god, og i tråd med NTNUs vektlegging av tverrfaglighet og utvikling av samarbeid mellom ulike disipliner. Men blir det for mye kos og lite substans?

- Jeg mener Eksperter i Team er en veldig god ide som kan bli enda bedre, sier prorektor Julie Feilberg, som nå har satt ned et strategiutvalg som skal evaluere Eksperter i Team.

Utvalget har hatt to møter, og skal etter planen levere sin innstilling 1. april. Universitetsavisa deltok på utvalgets siste møte, der analyse av dagens situasjon sto på dagsorden.

Et lite relevant fag?
Studentrepresentantene i utvalget rapporterer om et emne med meget negativt omdømme.

- Med dagens måte å sette sammen gruppene på risikerer man at noen blir sittende uten å få brukt sin fagkompetanse i det hele tatt, mener Una Halvorsen. Studentene bør heller fordeles ut i fra den kunnskapen man regner med å trenge for å løse gitte problemer.

STRENGERE KRAV: - Vi støtter intensjonen med EiT, men det må settes strengere krav til faglig innhold, mener Una Halvorsen (t.h.). Guri Melby er enig.

- Det er generelt et uavklart forhold til hensikten med EiT, mener hun. - Mange føler at emnet ikke er relevant i forhold til eget studium.

- Det bør altså bli høyere krav til det faglige, slik at studentene får anvende mer av sin fagkompetanse i løsning av oppgaven.

- I tillegg gjør den store variasjonen mellom de ulike landsbyer at det nok bør vurderes om emnet bør evalueres med bestått/ikke bestått, hevder Una.

Virkelige problemer
Hennes kollega Guri Melby ønsker seg flere reelle problemstillinger, og mener det er for få interessante landsbyer å velge mellom. Det er gunstig å få trening i teamarbeid, men gruppearbeid og felles karakter får noen til å frykte at de ender opp med en karakter som drar ned.

Det er også delte meninger om bestått eller ikke bestått er fornuftig i et fag som dette. Lavere motivasjon kan være resultatet.

Studentene er ellers frustrerte over at tilbakemeldinger ikke blir hørt, og setter derfor pris på initiativet som nå er tatt til en grundig evaluering.

Ikke plass i toårig master
Torberg Falch, leder ved Institutt for sosialøkonomi, var innkalt til møtet for å gi et samfunsvitenskapelig perspektiv på EiT.

- Vi er litt redde for å legge inn ”ikke-faglige” ting i det toårige masterstudiet, opplyser Falch. - Det er trangt i dette studiet, og vår bekymring er at våre studenter ikke blir tatt seriøst nasjonalt. Hadde vi hatt et femårig studieløp for masterstudentene, ville saken stilt seg annerledes, mener han.

INFANTILT: - Rollespillet i opplæringen av landsbyledere oppfater mange som infantilt, sier Trond Andresen.

En religiøs vekkelse
Utvalgsmedlem Trond Andresen deltar som landsbyleder for tredje gang, og støtter studentene som mener at det har vært liten respons på forslag til endringer.

- EiT fremstår som en religiøs vekkelse, og det fører til at faglærere kan føle seg fremmedgjort, mener Andresen. – Den obligatoriske opplæringen av landsbyledere er tildels for omfattende og unødvendig, mener han.

- For de som har hatt faget før, oppfattes dette som provoserende, sier Andresen, som bare måtte forlate lederkurset da det han betegner som det infantile rollespillet tok overhånd.

- Landsbyledere er til å stole på, de trenger ikke å styres med hard hånd, fastslår Andresen. Han ser for seg at det er spekter av landsbyleder-typer, fra den prosjektfokuserte, ”no bullshit”-varianten man helst finner på Gløshaugen, til den prosessorienterte som kanskje kommer fra psykologi.

STØRRE MANGFOLD: - Tillat større mangfold, men vær tydelig på rammer og forskjeller, er budskapet fra Stig Kvaal (t.v.). Johan Hustad (t.h.) er ettertenksom.

Andresen støtter studentenes forslag om å etablere et eget styre for EiT.

Forening av to kulturer
Stig Kvaal fra tverrfaglige kulturstudier har hatt ansvaret for landsbyen ”Humanister i praksis” som bl.a. tar for seg forbruk, design og livsstil.

- Jeg har sett at studentene lærer, sier Kvaal, som tror EiT er et viktig fag. – Det bidrar til at studenter fra Gløs og Dragvoll snakker mer sammen, konstaterer han og referer til C. P. Snows klassiske to kulturer.

Likevel er Kvaal litt tvilende til om EiT bør være et obligatorisk fag. Studentene bør få velge selv, mener han. Frivillighet var en av tre f’er han trakk frem for å belyse EiT. Faglighet og forskjellighet var de to andre.

NYTT AV ÅRET er læreboka i EiT som EiT-leder Bjørn Sortland viser fram. ”Hovedhensikten med EiT er å forberede deg på å inngå i tverrfaglige samarbeidsituasjoner som vi tror du vil trenge når du kommer ut i yrkeslivet”, står det i innledningen til boka.

Gjør kunnskapen virksom
Fagligheten utdypet han med at det er viktig at EiT-studentene får brukt sitt fag, at de får trening i å omsette faget til anvendbar kunnskap.

Forskjellighet – det er for stor forskjell mellom landsbyer. ”Luksuslandsbyer” som omfatter felles tur til Bergen med Hydrobesøk og åpen bar er ikke av det gode.

Kvaal konkluderer med at EiT går i riktig retning, og bifaller større fokus på gruppeprosesser.

Tekst og foto Arne Asphjell