VIL IKKE SKILLE FORSKNING OG UNDERVISNING:
Frykter oppdeling i A- og B-lag (6.2.07, 16:11)

Økt arbeidsbyrde på vitenskapelig ansatte kan tvinge fram en ny arbeidsfordeling. Les hva NTNU-professorer mener om å skille forsknings- og undervisningsstillinger.

STYREREPRESENTANT Ådne Cappelen

En heftig diskusjon om vitenskapelige stillinger pågår i Morgenbladet. Blant dem som har ytret seg er NTNUs styrerepresentant Ådne Cappelen.

- Skal du vinne en Nobelpris i noe, må du være ganske sær, sier Cappelen, og mener at universitetene må vurdere å skille mellom forsker- og undervisningsstillinger.

Universitetsavisa tok en stikkprøve blant våre egne professorer. De framhever at forskningsbasert undervisning er, og bør fortsette å være, en grunnpilar for universitetet.

Samtidig erkjenner de at økende arbeidsbyrde kan komme til å tvinge fram en ny arbeidsfordeling. En farbar vei kan være å skille mellom undervisning på lavere og høyere nivå.

Signe Kjelstrup, professor ved Institutt for kjemi:
- Skille undervisning og forskning? Nei, huffa meg, da rykker vi ned i andredivisjon med en gang! Bare aktive forskere kan drive oppdatert undervisning som kan være interessant i utlandet. Bare forskere på høyt nivå har tilgang der det foregår noe.

Hvis ambisjonen er å levere på øverste hylle, så går det ikke an å late som en har et valg. Å skille mellom forskning og undervisning vil føre til at det dannes A-lag og B-lag, som ganske snart ikke vil kunne samarbeide med hverandre.

Forskningen skaper tyngden i et fagmiljø. Egnethet til å undervise måles i entusiasme. Studenter skal ikke ha alt inn med teskje, de må lese sjøl også. Dessuten er jeg overbevist om, at gode forskere også kan formulere seg. Det er dem som blir valgt som keynote-forelesere. De som ikke får til å formulere seg blir annenrangs forskere, mener Kjelstrup.

Anders Todal Jenssen, professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap:
- Dette handler om hva universitetet ønsker å være. Hvis vi vil beholde forskningsbasert undervisning så må vi ha delte stillinger - det er forskerne som holder seg oppdatert på hva som foregår innenfor fagfeltet.

Universitetet er den høyeste utdanningen i landet, og de som skal undervise må drive egen forskning på høyt nivå. Men så må vi se på hva vi har fått innover oss. Universitetet har blitt en masseutdanningsinstitusjon, og det forandrer på mange forutsetninger.

Studentkullene er store, og det har blitt stor forskjell på kunnskapsnivå og forutsetninger til dem som kommer inn. Det medfører at undervisningen på basalnivået har blitt tøffere, med mye øvinger, gjentakelser og rutiner. Kanskje er det fornuftig å bruke egne undervisere til dette?

Undervisning er utviklende - det gir trening i å spissformulere argumenter og skjerper tanken. Dette er en god øvelse også for forskeren.

De fleste som er i undervisningsstillinger er mer irritert over administrasjonen enn selve undervisningen. Vi opplever et kollosalt byråkrati: Omfattende eksamen fire ganger i året, store rettebunker, utsatte frister, spesialordninger, planlegge og tilpasse kurs, administrere og følge opp læreassistenter, lage øvinger….

Å holde store kurs har blitt heldagsjobb. Jeg mener at mye kan forenkles. Kanskje vi kunne gjøre mer bruk av vitenskapelige assistenter? Ansette dem for en tre- fire-årsperiode, i delt stilling mellom forskning og undervisning. Da får de tid til å jobbe med egne prosjekter, samtidig som det avlaster undervisningen, sier Todal Jenssen.

Edvard Moser, leder for Senter for hukommelsesbiologi:
- Ideen med å etablere SFF-er var å gi mulighet for full konsentrasjon om forskning. Likevel mener jeg det blir feil å droppe undervisningen helt. Med hensyn på rekruttering er det en fordel at noe av undervisningen gis av den som kan mest.

Selv har jeg fortsatt å gi et par forelesninger i året for masterstudenter. Våre ansatte i post.doc-stillinger tar undervisning, de trenger undervisningserfaring for å gå videre.

Svakheten med å fordele undervisning på mange, er at det går ut over kontinuiteten. Men hos oss er det helt nødvendig å prioritere forskningen. God forskning er avhengig av rekrutteringen. I oppbyggingsfasen måtte vi rekruttere lokalt og var avhengig av tilgang på gode studenter. Etter som vi ble gode nok, kunne vi begynne å rekruttere fra utlandet.

Det går ikke an å skille helt mellom forskning og undervisning. Men kanskje vi kunne få en annen fordeling enn i dag. Hvis alle skal gjøre alt like mye, blir vi middelmådige. Noen kan ha mer undervisning enn andre? Det behøver ikke bli A- og B-lag av den grunn. Det spørs på holdninger og hva man syns er viktigst. Mange syns undervisning er minst like viktig og betydningsfullt som å forske.

Kristin Ytterstad Pettersen, professor ved Institutt for teknisk kybernetikk:
- Jeg tror det er en sammenheng mellom god forskning og god undervisning, og vil ikke være med på at det ene må gå ut over det andre. Men jeg skjønner problemstillingen. Av egen erfaring vet jeg at aktiv forskning krever mye, og at det kunne vært godt å få lavere undervisningsbelastning, i hvert fall i perioder.

Samtidig opplever jeg at undervisning er nyttig og livgivende. Aktive studenter som spør bringer nye momenter til forskningen. Jeg tror det er farlig å skille, det ville bety slutten for den forskningsbaserte undervisningen og universitetene ville bli dårligere.

Vi kunne kanskje opprette egne undervisningsstillinger for lavere årskurs. Det bør i hvert fall utredes. Men for høyere årskurs er det en forutsetning at undervisningen må være forskningsbasert. Det er det som gjør universitetet unikt og skiller oss fra høgskolene. Nå går jo høgskolene inn for å få mer forskning. Da må i hvert fall ikke vi gå motsatt vei.

Av Synnøve Ressem