LESERBREV

Håvard Hungnes Lien: Om klageordningen (8.2.07, 16:16)

Klagebehandling er meget ressurskrevende, både i tid, penger og irritasjoner, både for faglærer, saksbehandlere på institutt og fakultet og for personale på arkivtjenesten.

Det er i tillegg til å være alt dette også en rett alle som har interesse i et vedtak truffet av et offentlig forvaltningsorgan er gitt i norsk lov.

Forvaltningsloven ligger til grunn for all offentlig saksbehandling, og er dermed også styrende for all saksbehandling ved NTNU.

Klageretten er nedfelt i §28, og er ikke der for at saksbehandlingen i offentlig forvaltning skal være så enkel og grei som mulig, men for å gi alle som omfattes av et vedtak, som for eksempel en karakter i innføringskurset i geologi ved NTNU, rett til å ivareta sin interesse på best mulig måte.

Kort og godt er den en sikkerhetsventil for å unngå maktmisbruk fra offentlige forvaltningsorganer, og etter min personlige mening et adelsmerke på et politisk system som setter enkeltindividets rett til å forsvare sine interesser over bekvemmelighetshensyn i forvaltningen.

Det er nok av eksempler igjennom historien på regimer som har hatt det motsatte synet, og jeg har ikke noe behov for å ha levd i noen av dem.

Så langt jeg er i stand til å vurdere er svarene på noen av spørsmålene som er reist i debatten krystallklare. ’Bør studenten også ha rett til å klage hvis tallet ligger like under en grense?’

Ja, ikke bare bør studenten ha den, hun har rett til det. NTNU har heller ingen mulighet til å kreve en begrunnelse for en klage, all den tid loven heller ikke krever dette, og det er heller ikke åpning for å kreve klagegebyr.

Vi kan mene hva vi vil om klageretten, men så lenge Stortinget ikke endrer Forvaltningsloven dramatisk har vi ikke noe alternativ enn å forholde oss til den slik den er.

Håvard Hungnes Lien
Cand. Polit.