MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

LESERBREV

Bård Kjos: Et alternativt bedømmelsesregime (11.2.07, 16:03)

Selv om det etter mitt skjønn er diskutabelt om et sensurresultat virkelig er et forvaltningsvedtak (med naturlig tilhørende klagerett), eller om det "bare" er en fagpersons subjektive vurdering av en konkret faglig prestasjon, så er det klart at gjeldende lover bygger på de generelle prinsippene for offentlig forvaltning.

Et galt sensurreultat vil uansett kunne få ikke-neglisjerbare konsekvenser for den enkelte student, hvilket kan rettferdiggjøre klageretten i seg selv. Først og fremst gjelder dette i de tilfeller der studenten stryker - og hvor konsekvensen er at det ikke kan utstedes vitnemål for fullført studium, og hvor Lånekassa heller ikke konverterer lån til stipend. Å forsøke å avvikle hele klageordningen kan derfor fort vise seg å bli et langt lerret å bleke.

Som de fleste - også studentene - vel har fått med seg, så er det imidlertid også et betydelig element av personlig skjønn med når besvarelser skal vurderes kvalitetsmessig. At like mange studenter faktisk forverrer sine karakterer ved å klage, som forbedrer dem, understreker dette.

Et regime som kunne ivareta studentenes rettigheter i forvaltningsmessig forstand, samtidig som arbeidsmengden ved klagebehandling ble betydelig redusert, kunne være dette:

I et hvert emne skal utgangspunktet for sensur bare være å klassifisere besvarelsen som "bestått" eller "ikke bestått" - i bokstavkarakterer: "A-E" eller "F". Denne delen av sensuren skal kunne påklages iht. dagens regime: Studenter som ikke består, skal kunne få dette vedtaket dobbeltsjekket. Det er viktig for studenten å kunne beskytte seg mot en uriktig påført strykkarakter.

I tillegg skal alle studenter som består en prøve gis en gradert kvalitativ vurdering - men det gjøres frivillig om denne skal fremkomme på vitnemålet (studentene krysser av på StudWeb for om de ønsker dette). Det understrekes at den kvalitative vurderingen ikke er et sensurresultat, men en tilleggsvurdering (som ikke kan påklages).

På karakterutskriftene fremkommer som kjent bare de beståtte emnene (med "Bestått" ut for hvert emne, for ordens skyld). I tillegg fremkommer den subjektive kvalitetsvurderingen ("A" - "E") i de emnene studenten har valgt dette.

Ordningen vil selvsagt frembringe en interessant flora av individuelt utseende karakterutskrifter, men jeg er overbevist om at fremtidige arbeidsgivere ikke vil ha problemer med å skille vitnemål med fullt ut dokumentert kvalitet fra et vitnemål som ikke meddeler annet enn at et emne er bestått. Det er viktig å legge merke til at hele prosessen med å tilpasse den enkeltes vitnemål til personlige ønsker automatiseres med "dagens moderne teknologi".

Ved opptak til doktorgradsstudier f.eks. vil man kunne forlange fullt ut dikumenterte prestasjoner. Studenten skal (forsåvidt "til evig tid") lettvint kunne bestille både dette og andre varianter av karakterutskrifter via web.

Bård Kjos

 
 
    
 SEND INN LESERBREV TIL
 REDAKSJONEN >>>
 
 FLERE LESERBREV:
Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk (19.1 2010)
 
Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken (15.1 2010)
 
Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut? (13.1 2010)
 
Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK (30.12 2009)
 
Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis (21.12 2009)
 
Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU” (15.12 2009)
 
Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva? (10.12 2009)
 
Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker (10.12 2009)
  Allan Krill: For mappa mi (14.12 2009)
 
Per Carlsen: Læresteder i klemme (7.12 2009)
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme (9.12 2009)
 
Odd W. Andersen: Saltkraftverk (30.11 2009)
 
Arkiv