MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Hvorfor er himmelen blå? (12.2.07, 06:35)

Dette og andre spørsmål du måtte ha om blåfarge kan du få svar på ved å besøke utstillingen BLÅ 1910 i Realfagbiblioteket. Den studentproduserte utstillingen ser på de siste 100 år av blåfargens historie, og er en oppkjøring til jubileumsåret 2010.

Utstillingen er laget av studenter på faget ”Episoder i naturvitenskapens historie”. Studentene har tatt utgangspunkt i innsamlingsprosjektene av historisk materiale ved Instituttene for kjemi og fysikk, og bl.a. funnet fram stilige kjemikalieglass med opprinnelse helt tilbake til starten av Norges tekniske høgskole (NTH) i 1910.

ENGASJERTE STUDENTER fra flere ulike fagområder har deltatt i å utvikle og presentere utstillingen BLÅ 1910.
- Vi har brukt en farge som innfallsvinkel til å lære om en bit av vår historie, sier student Mari Roen Hansen. - Vi har lært om blåtts fysiske og kjemiske egenskaper, og vi har laget blåkopier.

Kongelig farge
Ifølge utstillingsheftet er blått den mest energirike av fargene, og den mest populære av alle fargene. Den er også den mest kongelige, ref. betegnelsen ”blått blod”.

Den mest populære kan nok variere litt og være litt avhengig av hva slags objekt det er snakk om. Blåmalte hus ser du for eksempel ikke så ofte. Derimot er blå benklær og blå blazere ganske vanlig, og det skyldes ikke minst at dongeri er blitt det foretrukne materiale for bukser.

Fra Østen
Blått finnes i mange varianter, og det er blåfargen indigo som brukes til farging av dongeri. Indigo er gresk for ”fra India” og er en dyp blå plantefarge som har vært brukt og dyrket i India gjennom lange tider. Nå fremstilles indigo syntetisk.

Ultramarin er en annen blåfarge med et navn av geografisk opphav: Ultramarin betyr ”fra andre siden av havet”, og er også en blåfarge som stammer fra det fjerne Østen, og har sitt utspring i mineralet Lapis lazuli.

GAMLE GLASS med blåfarge ble i sin tid innkjøpt fra Mogstad fargehandel i Dronningens gate. Mogstad var den ledende fargehandel nord for Dovre, og var hovedleverandør av fargeprøver til NTH.
Og hvorfor er himmelen blå?
Jo, det skyldes at sollyset brytes i atmosfæren før det når ned til jorda. Når det forlater sola inneholder lyset hele fargespektret, men på sin vei gjennom atmosfæren blir den blå delen av lyset reflektert og spredt i alle retninger. Atmosfæren ”stjeler” blålyset før det når jorda.

Og hvorfor er så himmelen rød ved solnedgang? Da blir veien gjennom atmosfæren lengre, og det blå lyset slipper ikke gjennom i det hele tatt. Da er det kun de lengste bølgelengdene – rødt – som blir synlig på jorda.

- Utstillingen blir i hvert fall stående i flere måneder og blir deretter permanent utstilling ved Institutt for kjemi, lover faglærer Lise Kvittingen.

Tekst og foto Arne Asphjell

 Se bildeserie