Samarbeid ble suksess (12.2.07, 06:35)

Nordens første og eneste masterstudium i dansevitenskap tar steget fra å være et ambisiøst prøveprosjekt til å bli et fast tilbud for danseglade studenter fra Norge, Sverige, Danmark og Finland.

Initiativet til prosjektet ble tatt av Nordisk forum for dansevitenskap (NOFOD) i 2003. Bak ideen stod et felles ønske om å løfte dans som humanvitenskapelig disiplin i Norden, og dermed høyne fagets status både på nasjonalt og internasjonalt plan.

Høsten 2004 ble de første 20 studentene tatt opp på programmet, og til sommeren kan rundt 20 nye smykke seg med sjeldne mastergraden.

SNART DOBBELT SÅ MANGE? Prosjektleder Egil Bakka (t.v.), stipendiat Anne Margrete Fiskvik og tidligere masterstudent Elke Selnes ser gjerne at flere tar steget fra praksis til teori.

- Vi har så langt hatt et veldig bra samarbeid med universitetene i København og Stockholm hvor deler av intensivundervisningen foregår, og gleder oss til å også samarbeide med universitetet i Helsinki fra høsten av. Alt i alt har dette vært en kjempehyggelig opplevelse som har styrket fagmiljøet mye, og vi er glad for at det nå er fattet vedtak om å fortsette med programmet, sier prosjektleder og professor i dansevitenskap ved NTNU, Egil Bakka.

Tok tak selv
Håpet om å få til en høyere utdanning innen dansevitenskap har i mange år raget høyt på ønskelisten blant flere nordiske universiteter. Uten et samarbeidet over landegrensene ville nok tilbudet fremdeles vært mangelvare, tror Bakka.

- Her på NTNU har vi lenge hatt en velfungerende bachelor, men manglet et mastertilbud innen dansevitenskap. Etter påtrykk fra både studenter og ansatte har det derfor over lengre tid blitt jobbet med å få i stand dette internt. Problemet er bare at dans er en liten akademisk disiplin som har hatt vansker med å bli hørt og prioritert når pengesekken skal deles, og vi måtte derfor til slutt ta saken i egne hender, forteller han. Fikk satt ord på dansen
Elke Selnes er en av dem som lenge gikk og ventet på et godt videreutdanningstilbud for danseinteresserte.

PIONERENE: Første studentkull på ei studiesamling i Stockholm i 2005. Foto Egil Bakka.

- Jeg jobbet i mange år som dansepedagog samtidig som jeg tok de grunnleggende kursene i dansevitenskap på Dragvoll. Grunnen til at jeg så gjerne ville utdanne meg videre, var et ønske om å se dansen fra et annet perspektiv. Jeg føler nå at jeg har fått satt ord på dansen som jeg har drevet med et helt liv, noe som jeg ikke har hatt redskaper eller metoder til tidligere når jeg bare har trent, forteller Selnes.

Hun var en del av det aller første kullet som ble tatt opp og leverte masteravhandlingen sin i fjor høst.

- Det beste med hele utdannelsen var i det hele tatt å lov til å begynne. Da hadde jeg nemlig ventet så lenge at jeg var som en svamp som sugde til meg alle opplevelsene og kunnskapen, smiler hun.

Noen skjær i sjøen
På tross av gode skussmål fra både studenter og ansatte, så har seg som hør og bør også dette prosjektet vært rammet av barnesykdommer.

- Vi ble i begynnelsen rimelig lamslått over forskjellene fra universitet til universitet når det gjelder praksis i forhold til frister, karaktersetting, innleveringer osv. Det tok derfor en stund før man forstod alt og fikk oversikten, og vi er enda ikke helt i mål på dette området, forteller Bakka.

Eksempelvis har omregningen av karakterer fra universitet til universitet skapt problemer for utleveringen av vitnemål.

SUKSESS MED DANSETEORI: Tidligere masterstudent Elke Selne (t.v.), prosjektleder Egil Bakka og stipendiat Anne Margrete Fiskvik er alle tre glade for at prøveprosjektet fra høsten av blir et permanent tilbud.

- I Danmark opererer man med et 13-graders karaktersystem og i Sverige et 3-graders system, så det sier seg selv at det har vært vanskelig å overføre karakterene. Norge er kommet lengre enn nevnte land når det gjelder bruken av ECTS-modellen for karaktersetting, men vi håper at de andre landende snart følger på, sier Bakka.

Styrker kompetansen
Noen startproblemer til tross; framtiden ser lys ut for de som ønsker å praktisere både dans og danseteori på den Nordiske arenaen.

- Alle studentene fra det første kullet har fått seg relevant jobb. Enten har de fått hevet lønn og kompetanse i den jobben de allerede hadde, eller så har utdannelsen gitt dem muligheten til å få en annen jobb, forteller stipendiat ved institutt for musikk, Anne Margrete Fiskvik.

Hun er i tillegg til Bakka den eneste som jobber fulltid på prosjektet fra NTNU.

- Tradisjonelt sett har dans vært et felt med mange gode praktikere, men med få teoretisk kompetente folk. Vi håper derfor at dette tilbudet er med på å både øke kompetansenivået blant de praktiserende, og at vi etter hvert også får en økt rekruttering av flere stipendiater hit til NTNU. Vi tar nemlig gjerne imot flere kolleger, avslutter Fiskvik.

Tekst og foto Mari Rokkan