LESERBREV

Kolbein Bell: Om klager på sensur og lovanvendelse (12.2.07, 09:51)

Det var ikke helt uventet at forvaltningsloven ville dukke opp i denne debatten, og med tanke på hvor overregulert det meste av det vi holder på med er blitt, bør man vel ikke la seg forbause over en så unyansert bruk av en generell lov som det både Hungnes Lien (8/2) og Snekvik (9/2) gjør rede for.

Er det korrekt som Hungnes Lien sier at forvaltningsloven ikke krever at en klage må begrunnes (hvilket jeg finner ganske oppsiktsvekkende), så skulle man jo tro at når denne loven trekkes inn i behandlingen av en klage på et sensurvedtak ved et universitet, så hadde man forstand nok til å legge noen klare føringer for anvendelsen av loven.

Jeg kan ikke begripe at det går ut over en borgers rettssikkerhet at hun eller han må begrunne sin klage på et vedtak. Jeg kan heller ikke riktig tro at det var studenters rett til å klage over karakterer i vanlige fag som var i lovmakernes tanker da de utformet forvaltningsloven.

Før jeg går videre vil jeg gjerne presisere at jeg vil ikke frata studentene retten til å klage på et sensurvedtak, og jeg kjenner heller ikke til at andre som har ytret seg i denne saken mener det. Hva jeg og andre, nå sist Andersen (9/2), ber om er at vi får en prosedyre som luker ut alle de meningsløse klagene (og det er de fleste). Hva med en prosedyre omtrent som følger: Dersom studenten er helt overbevist om at karakteren ikke kan stemme (og da bør hun/han reflektere over den prestasjon som er vurdert, ikke hva vedkommende selv mener hun/han virkelig kan i emnet), bør studenten kontakte fakultetet og be om (på dertil egnet skjema) at faglærer vurdere om det kan foreligge en feil.

Feil kan forekomme, og dersom jeg som faglærer blir gjort oppmerksom på at det er gjort en feil, så retter jeg det opp uten å sette i gang noe stort apparat. Skjemaet kan ha en rubrikk for dette hvor jeg kan gi en kort forklaring og føre inn ny karakter, signere og returnere til fakultetet.

Finner jeg derimot at det ikke er gjort noen feil, og da snakker vi ikke om at et bestemt delspørsmål skulle hatt 4 eller 4,5 poeng, skriver jeg under på det og returnerer skjemaet til fakultetet. Om studenten ikke finner å kunne akseptere dette, så må det selvsagt være mulig å sende inn en formell klage, men det er først etter at studenten er gjort kjent med skjemaets innhold at det er mulig å klage, og klagen må følges av en begrunnelse. Og begrunnelsen må være noe mer enn at ”jeg hadde en god følelse etter eksamen”.

Om studenten velger å klage etter at faglærer skriftlig har gått god for at det ikke er gjort noen feil, så gjør vedkommende dette ut fra ett av to mulige motiver: 1) vedkommende kan selvsagt fortsatt være overbevist om at det er gjort en feil, men langt mer sannsynlig er motivet 2) at hun/han håper å få litt snillere sensorer ved klagebehandlingen. Motiv 1 er legitimt, motiv 2 er mer enn tvilsomt og kan, etter min og manges mening, gi et urettferdig utfall.

Et viktig moment i forslaget ar at det skal ikke opplyses om hvor på skalaen karakteren befinner seg – å opplyse at en student har fått en C med 78 poeng, er vel en klar invitasjon til studenten om at hun/han bør klage (det er bare 1,5 poeng opp til B men 18 poeng ned til D). Derimot kan en, på skjemaet, summarisk opplyse om hvilke oppgaver som er bra, middels eller dårlig besvart.

Jeg har store problemer med å skjønne at en ikke kan innføre noe i denne retning, selv med forvaltningsloven som bakteppe. Men finner juristene ut at det ikke går, så bør en oppegående universitetsledelse arbeide aktivt for at det blir fortatt de nødvendige justeringer i lover og reglementer. Det bør være i alles interesse, inklusive studentene, at vi bruker våre begrensede ressurser på noe mer fornuftig enn å behandle en masse klager som ikke førere til stort annet enn mye irritasjon.

Avslutningsvis vil jeg minne studiedirektøren om at jeg stilte henne noen direkte spørsmål i mitt innlegg i UA 6/2. Jeg er fortsatt meget interessert i å høre konkret fra en eller annen i Hovedbygningen, som måtte føle seg kallet til å svare, hvordan jeg rent praktisk skal forholde meg i den situasjon jeg har beskrevet i mitt innlegg, slik at jeg kan behandle klagesaker i henhold til notatets klargjøring.

Fastholder man dagens opplegg, inklusive den presisering som ble gitt i notat av 23.11.06, vil jeg tro at de fleste av oss kommer til å velge bort all vurdering underveis (dvs karakterer på øvinger og andre arbeider, semesterprøver etc.) og basere oss på kun slutteksamen. Og det er vel ikke i kvalitetsreformens ånd?

Kolbein Bell
Institutt for konstruksjonsteknikk