PROGRAM FOR LÆRERUTDANNING
NTNU-modell vekker internasjonal interesse (13.2.07, 06:49)

Personlig oppfølging og praktisk trening fanger tidlig opp dem som ikke egner seg. NTNUs lærerutdanning vekker internasjonal interesse.

Partnerskapsmodellen er utviklet ved Program for lærerutdanning (PLU) siden 1998 og baserer seg på nært samarbeid med grunnskoler og videregående skoler i Trøndelag.

OPPMERKSOMHET Partnerskapsmodellen vekker stor interesse. Per Ramberg mener lærerutdanningen ved NTNU har alle muligheter til å bli internasjonalt fremragende.

Gir og får
Studentene har praksis ved en av partnerskolene i sju uker høst og vår. De får aktiv oppfølging og personlig veiledning gjennom hele studieforløpet.

Hvert år overtar studenter og lærere ved PLU all undervisning og administrasjon ved seks skoler. Det gir de ansatte ved skolene en kjærkommen anledning til å ta etter- og videreutdanning.

PLU byr for øvrig på gratis kurs og faglig oppdatering til lærere i partnerskolene. Dette skal sikre at lærerstudentene får gode praksisveiledere og aktive utviklingsskoler.

- Ideen er at samarbeidet skal tjene begge parter, og vi ser at det funker. Opplegget har blitt veldig populært og skolene står i kø for å bli med. For tiden har vi avtaler med 36 skoler, fra Gauldal i sør til Levanger i nord. NTNU utdanner 325 lektorer hvert år som deltar i denne modellen, forteller Per Ramberg, leder for PLU.

Skiller klinten og hveten
Ramberg forteller at studentenes praktiske lærerdyktighet blir evaluert kontinuerlig, og at studentene får hyppige tilbakemeldinger underveis. Målet er at hver enkelt student skal nå så langt som mulig ut fra egne forutsetninger.

– Evalueringene forteller at ca 90 prosent av studentene er godt fornøyde med praksisopplegget. Det er ikke et mål at 100 prosent skal være fornøyde. Noen sliter med å fungere som lærer og enkelte av dem ønsker å legge skylda på praksisveiledningen. Noen av dem kan vi hjelpe ved å sette inn ekstratiltak. Andre blir veiledet ut av lærerutdanningen.

- I hvert kull er det mellom fem og sju prosent som viser at de ikke bør bli lærere. Dem råder vi til å finne på noe annet, opplyser PLU-lederen.

Han forteller at de vanligste problemene er vegring eller manglende evne til å ta ledelse, samt manglende evne til å kommunisere med mennesker generelt og med elever spesielt. Svakheten oppdages i de fleste tilfeller raskt, og det blir satt inn hjelpetiltak.

Sikkert grunnlag
- Hvordan reagerer studentene når de blir anbefalt å slutte?

- De fleste blir lettet over å få en avklaring tidlig i studieforløpet og ser det som en mulighet til å bruke livet sitt på noe de kan mestre. Andre nekter å innse realitetene og er overbevist om at feilen ligger hos alle andre enn dem selv.

- Slike saker behandles av en praksiskomite, som baserer sin vurdering på rapporter fra sju – åtte personer som har sett studenten i praksis. Studenten får en kopi av rapportene og får mulighet til å kommentere dem. Det grundige materialet gir oss et godt og sikkert grunnlag for å ta beslutninger, mener Ramberg.

Ekstremtilfeller
Praksiskomiteen gir studenten to sjanser til å forbedre seg. Men det er ikke alltid at to stryk holder til å overbevise den mest standhaftige. Da er det viktig at NTNU har sikre prosedyrer for behandling av slike saker, slik at studenten ikke kan påberope seg saksbehandlingsfeil.

Noen studenter kan fungere godt som lærere i skolen, men avslører andre forhold som ikke gjør dem egnet for læreryrket. De behandles i et eget sikkerhetsutvalg, der studenten har rett på betalt advokat fra NTNU.

Ramberg understreker at dette er ekstremtilfeller som heldigvis er sjeldne.

- Hva kjennetegner ekstremtilfellene?

- Det kan være personer med psykopatiske trekk, som er sykelig opptatt av seg sjøl og ødelegger folk rundt seg. Andre eksempler er rasistiske holdninger og pedofili.

God investering
Partnerskapsmodellen er ressurskrevende , men PLU oppnår kvalitativt gode resultater som viser at investeringen lønner seg.

Dette blir lagt merke til. Da regjeringen besluttet å opprette 500 nye utdanningsplasser i 2005, gikk 95 til NTNU – i konkurranse med 30 utdanningsinstitusjoner i hele landet. NTNU utdanner nå mellom 300 og 400 lektorer og adjunkter i året. Det innebærer at NTNU er blant de største lærerutdanningsinstitusjonene i landet.

Etterveksten kommer godt med. Gjennomsnittsalderen for lærere er i dag nær 50 år, og er høyere i videregående skole enn i grunnskolen. Gjennomsnittsalderen for lærere som går ut av yrket er 57 år. Dette er en av grunnene til at lærerutdanning betraktes som et svært viktig satsingsområde, både nasjonalt og internasjonalt.

Internasjonal oppmerksomhet
Det er stor internasjonal oppmerksomhet rundt lærerutdanning for tida, både i OECD og i EU gjennom Lisboa-prosessen. NTNU-modellen vekker oppsikt og blir omskrevet i fagtidsskrifter. Det kommer stadig forespørsler om foredrag.

Senere denne måneden skal Ramberg fortelle om partnerskapsmodellen på lærerutdanningskonferansen Expertentagung i Tyskland. Konferansen arrangeres årlig og samler i år ca 200 lærerutdannere som kommer fra alle de 16 tyske delstatene.

Tekst og foto Synnøve Ressem