|
LESERBREV Hallvard Trætteberg: Svar til Julie Feilberg
(14.2.07, 13:19) Utviklingsprosessen som er etablert for Its learning er så stiv og treg at behovene aldri vil bli dekket, mener innsenderen. Julie Feilberg kommenterer i et innlegg 12.2 kritikken som er kommet mot It´s learning. I svaret peker hun bl.a. på at "det er en vanskelig balansegang å finne og utvikle et system som både skal tilfredsstille alle fag og tilgodese spesialbehovene i de enkelte fag".
Hun har så rett så rett, og merk at det handler ikke bare om å velge hvem man skal tilgodese, men om at det er vanskelig å forstå behovene ordentlig i forkant, og dermed hvilke funksjoner som til syvende og sist vil tilfredsstille brukeren.
Med et slikt utgangspunkt er det viktig å ta inn over seg en viktig lærdom ved utvikling av informasjonssystemer (IS): Det er best å først dekke de behovene en (tror en) forstår godt, for så bygge ut systemet i små trinn (såkalte inkrementer) i takt med at forståelsen av behovene øker.
Dette kan virke opplagt, så jeg fortsetter med det som er dette innleggets viktigste poeng: Problemet er ikke at It´s learning ikke dekker alle våre behov, men at (videre)utviklingsprosessen som brukerorganisasjonen (NTNU) og tilbyder (It solutions) har etablert er så stiv og treg at behovene aldri vil bli dekket, og at den effektivt kveler all mulig innovasjon rundt It´s learning.
Det er et par forhold som har gjort situasjonen håpløs:
Veien frem til beskrivelse av behov og prioritering av NTNU sine ønsker er så utilgjengelig og lang at det nesten er umulig for den enkelte bruker å nå frem med sine ønsker.
Alle endringer og utvidelser må gå gjennom It solutions, som har mest interesse av å implementere generell funksjonalitet som de kan selge til andre, og ikke NTNU-spesifikk funksjonalitet som gir oss en "strategisk" fordel.
Oppbyggingen (arkitekturen) til systemet er slik at det er umulig for kompetente utviklere hos NTNU å integrere egenutviklede løsninger med kjernefunksjonaliteten.
Det siste punktet er spesielt relevant på mitt institutt, Institutt for datateknikk og informasjionsvitenskap. Vi har, som mange andre, masse ideer om spennende funksjonalitet som vi har spilt inn, f.eks. integrasjon med våre egne systemer for e-post, øyeblikksmeldinger og administrasjon av fag, studenter og øvinger. Vi har i tillegg kompetansen til å gjøre jobben (spesifisere og realisere) selv, men det er like umulig for det.
Julie Feilberg skriver bl.a.: "Vi utytter nå bare en liten del av de mulighetene som ligger i digitale læringsstøttesystemer, og vi trenger forskning og utvikling på pedagogisk bruk av IKT for å utløse potensialet."
Dette er riktig nok, Julie, men viktigere er å ta hensyn til eksisterende forskning på utvikling og bruk av strategisk viktige informasjonssystemer, slik at vi har rom for å innovere rundt pedagogisk bruk av IKT.
Denne forskningen forteller oss at:
Det er lurt å eie og ha kompetanse på systemet selv, selv om en kjøper en basisløsning.
En bør selv delta i utviklingen og ha mulighet til å drive egenutvikling, selv om det meste av utviklingsjobben kjøpes.
En må kreve en teknisk sett åpen løsning og arkitektur slik at vi selv kan gjøre tilpasning og skreddersøm, uten å måtte vente på andre.
Det bør være en åpen debatt og gjennomsiktig prosess omkring behov og prioritering av utviklingsoppgavene.
Hvis NTNU mener digitale læringsstøttesystemer er strategisk viktig, så må vi gå dypere enn kun å evaluere dagens bruk av it´s learning. Vi må også lære å ta i bruk en utviklingsprosess som støtter og stimulerer den innovasjonen vi ønsker.
Hallvard Trætteberg
1. amanuensis, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap | 
