Feil fokus på kreftrapport (16.2.07, 10:44)

5.600 tidligere studenter og ansatte på Rosenborg kan nå slappe av og føle seg trygge – ingen tilfeller av hematologisk kreft er funnet! Slik kunne STAMI-rapporten leses som ei gladmelding, mener professor Olav Vadstein.

Professoren føler seg provosert over mediedekningen av den så kalte Rosenborgsaken.

PROVOSERT: Olav Vadstein mener Rosenborgsaken får skjev omtale i media.

- Journalister bretter ut tragiske enkeltskjebner for å skape sensasjon. De sauser sammen subjektive opplevelser og spekulasjoner fra fagfolk som uttaler seg på ytterst tynt grunnlag, mener Vadstein.

Feil fokus
– Jeg etterlyser en mer balansert framstilling og en edruelig omgang av fakta.

Da saken blusset opp igjen før jul, fantes ingen dokumentasjon av krefthyppighet blant tidligere ansatte og studenter fra Rosenborg.

Først da STAMI-rapporten ble framlagt onsdag, fikk vi resultater fra en undersøkelse blant 7.189 personer. Den dokumenterer at det er en overhyppighet av blod- og lymfekreft i en avgrenset gruppe, og at hudkreft er overrepresentert i gruppen som helhet

Men - rapporten sier ikke noe om hva som er årsaken til sykdomsutbruddene. Det blir fortsatt ren spekulasjon å si at det fins en sammenheng mellom sykdomstilfellene og arbeid på laboratoriene, mener professoren.

Utsatt
Vadstein begynte på matematikk og kjemi på Rosenborg i 1978 og tok doktorgraden på 80-tallet. Kona hans studerte også realfag på Rosenborg. Begge er med i den gruppa som har overhyppighet av hematologisk kreftsykdom.

På Rosenborg jobbet Vadstein med alle stoffene som fryktes å ha sammenheng med krefttilfellene - det vil si benzen, fikseringsvæsker og radioaktive isotoper.

Likevel ønsker ikke Vadstein at det blir satt i gang undersøkelser for å finne årsaken til kreftutbruddene.

- Det er rett og slett umulig å rekonstruere arbeidsforholdene på Rosenborg og kartlegge hva hver enkelt kan ha vært borti, mener Vadstein.

Derimot ønsker han at NTNU fører STAMI-undersøkelsen videre og fortsetter med å registrere eventuelle nye sykdomstilfeller.

- Den undersøkelsen kunne med fordel ha blitt påbegynt tidligere, kanskje allerede da de første tilfellene ble kjent i 1997, mener professoren.

Påkjenning
- Er du selv redd for å bli del av den negative statistikken?

- Om jeg er redd for å bli syk? Jeg må innrømme at medieomtalen har vært en stor påkjenning. Det knytter seg i magen - det gjorde det også da jeg gikk ut fra informasjonsmøtet onsdag. Samtidig er det en lettelse å få fakta på bordet.

- Er du fornøyd med måten NTNU har håndtert saken på?

- Både jeg og kona var blant dem som fikk spesiell oppfølging i 1997. Den første informasjonen fikk vi parallelt med at saken ble gjort kjent på en pressekonferanse. Blant annet ble vi tilbudt en helseundersøkelse som vi takket ja til. Den viste at alt var i orden med meg, men kona fikk påvist en flekk på leveren og måtte til ny sjekk etter tre måneder. Det endte bra, men selve ventetida var en stor belastning.

Nå har vi blitt tilbudt ny helseundersøkelse. Med erfaringen fra den første tror jeg ikke det har så mye for seg. Min grunnholdning er at jeg selv er best egnet til å kjenne på symptomer.

Fortrenger syke
Av samme årsak er jeg også sterkt kritisk til forslaget om å "screene" de over 7.000 personene som har vært med i Rosenborgundersøkelsen. Dette er i utgangspunktet friske mennesker, som i en masseundersøkelse vil fortrenge syke som står i kø for å bli behandlet.

- Hva tenker du om Rosenborgtida i dag?

- Jeg gikk første året ved Universitetet i Oslo og tok grunnkurset i organisk kjemi på Blindern. I løpet av studietida var jeg også innom Gløshaugen-laboratorier. Tilstanden på labbene var generelt dårlig. Rosenborg utpekte seg ikke negativt sammenlignet med det jeg opplevde i Oslo.

Tekst og foto: Synnøve Ressem