STYREMØTET:
Gratisprinsippet utfordres (16.2.07, 06:15)

NTNU har inngått avtale med fire europeiske universiteter om opprettelse av et nytt felles studieprogram. Men avtalen forutsetter skolepenger, og studentene i NTNU-styret reagerer sterkt.

SVERRE PÅ HUGGET: Studentrepresentant Sverre Bugge Midthjell hadde forberedt seg godt, og var sammen med studentkollega Astrid Elisabeth Pihl blant de mest aktive under styremøtet.

Stridens eple er et nytt toårig Erasmus Mundus fellesgradsprogram, Master of Science in Coastal and Marine Engineering and Management, som skal opprettes i samarbeid med University of Delft, University of Catalonya (Barcelona), City University (London) og University of Southampton.

Fleksibelt studieopplegg
Minst 30 studiepoeng i mastergraden må avlegges ved NTNU, og Delft er koordinatorinstitusjon i et opplegg som gir studentene fleksibilitet og mobilitet innenfor studieløpet.

Men haken er at konsortiet har vedtatt ”tuition fee”, altså skolepenger, for programmet i størrelsesorden 4000 euro for studenter utenfor EU/EØS, og 2000 euro for studenter fra EU/EØS.

- Dette er helt uakseptabelt, og i strid med gratisprinsippet i universitetsloven, mente studentrepresentantene Sverre Bugge Midthjell og Astrid Elisabeth Pihl, som krevde en forklaring fra rektoratet.

Skjær i sjøen
- Det er et par skjær i sjøen i forhold til Erasmus Mundus-programmet. Det ene er at vi ikke har mye erfaring med fellesgrader ennå. Det er riktig at det andre skjæret er hvorvidt denne avtalen kommer i konflikt med gratisprinsippet i de nasjonale forskriftene om egenbetaling, erkjente prorektor Julie Feilberg, som minte om at det hele tiden har vært hensikten å få dette spørsmålet avklart med Kunnskapsdepartementet.

SJEKK MED DEPTET: - Dette ser ut som et veldig bra og spennende opplegg, men jeg er enig i at saken må avklares med Kunnskapsdepartementet først, mente Siri Beate Hatlen.

I de eksisterende fellesgradene har ikke denne problemstillingen vært aktuell hittil, tilføyde Feilberg.

- Her er det faktisk snakk om skolepenger, og det er jeg skeptisk til, repliserte Midthjell, og fikk støtte fra flere i styret.

Kritisk til prosessen
Midthjell var heller ikke fornøyd med prosessen rundt opprettelsen av programmet.

- De andre institusjonene har styrebehandlet dette programmet på forhånd, mens her er det rektor som har handlet på fullmakt, og NTNU risikerer å bryte med gratisprinsippet, uten at verken styret eller departementet er informert før avtalen er inngått. I praksis er vi nå bundet til å opprette dette programmet, uten at styret har vært inne og godkjent det på forhånd, påpekte Midthjell og Pihl, og synes de med dette kom i en lei skvis.

- Vi kom i tidsklemma, forklarte rektor om prosessen der de fem universitetene skulle bli enige om det planlagte fellesgradsprogrammet med korte frister.

BEGRENSER REKRUTTERINGEN: - Studenter som ikke kommer fra EU-området må betale selv, og når man må flytte studiested fire ganger i løpet av det toårige studiet vil dette begrense rekrutteringen, mener Astrid Elisabeth Pihl.

Travelt har det vært, for det er meningen at det nye masterprogrammet skal gjelde fra høsten, og kanskje allerede til neste år erstatte det eksisterende engelskspråklige masterprogrammet Coastal and Marine Civil Engineering.

- Hvilke premisser som skal ligge til grunn for at rektor kan opprette studieprogrammer uten at styret informeres på forhånd, det er en prinsipiell debatt som jeg imøteser, sa Sverre Bugge Midthjell.

- Jeg støtter at vi etablerer noen prinsipper for hvilke rammer som skal legges, svarte rektor Digernes. Han la til at våre samarbeidspartnere har rammebetingelser som forutsetter bruk av skolepenger, og han pekte særlig på de engelske universitetene.

KOMPROMISS: Ådne Cappelen kom med et forløsende kompromissforslag i saken om studieavgift på felles studieopplegg: Vi erstatter ordet fakturere med dekke – fakturere høres så businessaktig ut.

Hvordan finansiere programmet?
- Jeg trodde det var et skyggeregnskap det var snakk om her, og ikke reell innkreving av skolepenger? spurte Ådne Cappelen.

Deretter fulgte en lengre diskusjon om hvem som skal betale disse skolepengene: Fakultetet? Departementet? NTNU sentralt? Eller skal man kreve inn penger fra studentene?

- Dette er et nasjonalt spørsmål snarere enn et institusjonelt spørsmål, presiserte rektor Digernes.

- Jeg støtter studentrepresentantene Sverre og Elisabeth fullt og helt. Gratisprinsippet må vi ikke fravike, heller ikke gjennom en juridisk teknikalitet, sa An-Magritt Jensen.

- Hvordan skal vi så gjennomføre programmet uten å bryte med gratisprinsippet? Det må vi spørre Kunnskapsdepartementet om, konkluderte styreleder Marit Arnstad.

Styret vedtok dermed at man skal delta i internasjonale fellesprogram- og fellesgradsprosjekter uten å bryte det gjeldende gratisprinsippet i den nasjonale forskriften om egenbetaling. I tillegg ba de rektor om å avklare med Kunnskapsdepartementet spørsmålene omkring adgangen til å dekke faktiske utgifter i forbindelse med den nye Erasmus Mundus-mastergraden.

Tekst og foto: Kenneth Stoltz og Arne Asphjell