LESERBREV

Jan Myrheim: Kreftskandalen ved NTNU (16.2.07, 18:29)

Det er kanskje et rimelig krav at de som snakker om kreftskandalen ved NTNU, sørger for å vite hva de snakker om?

I den nylig offentliggjorte rapporten om hematologisk kreftsykdom hos studenter og ansatte ved Rosenborglaboratoriene, skilles det mellom hematologisk kreft og andre typer kreft. Av de andre typene er det konstatert 124 tilfeller hos 114 personer. Tallet sammenlignes med et forventet antall, som er beregnet til 108,5.

124 tilfeller er mer enn de forventede 108,5, men ingen regner dette som et signifikant avvik, det ligger innenfor den variasjonen som forventes i en statistisk undersøkelse.

I statistikkterminologi er det her snakk om en Poisson-fordeling med en forventningsverdi på 108,5. Poisson-fordelingen har et standardavvik som er kvadratroten av forventningsverdien, altså 10,4. Avviket på 15,5 (124 observert mot forventet 108,5) er 1,5 standardavvik. Det er ikke et signifikant avvik, som alle vet som har lært litt statistikk.

Et kvantitativt mål på hvor signifikant avviket er, kan vi få ved å regne ut sannsynligheten for å observere 124 eller flere tilfeller når det forventes 108,5. Den sannsynligheten er 7,7%. Når vi observerer noe som har 7,7 prosent sannsynlighet for å skje ved ren slump, så godtar vi den hypotesen at det faktisk skjedde ved ren slump.

Av hematologisk kreft er det funnet 12 tilfeller, mot et beregnet forventet antall på 11,3. Altså hverken flere eller færre enn forventet. Hele Rosenborg-saken, eventuelt Rosenborg-skandalen, koker ned til det faktum at av de 12 er det 8 som har vært studenter på et grunnkurs i kjemi, mot et forventet antall tilfeller på 2,9 i denne gruppen.

Igjen kan vi få et kvantitativt mål på hvor signifikant avviket er, ved å regne ut sannsynligheten for å observere 8 eller flere tilfeller når det forventes 2,9. Den sannsynligheten er 1,0 prosent.

Vi kan også regne på en annen måte. Vi kan si at det er 12 tilfeller totalt, og av dem er det 8 som finnes i en gruppe der det forventede antallet er 2,9 og 4 som finnes i en gruppe der det forventede antallet er 8,4. Sannsynligheten for en slik skjev, eller enda skjevere, oppdeling av 12 tilfeller er 0,33%.

For å få Rosenborg-saken til å bli en sak, må vi altså sette en grense på x prosent ett eller annet sted mellom 8 prosent og 1 prosent. Så vedtar vi at når noe skjer som har mer enn x prosent sannsynlighet for å skje ved ren slump, så tror vi på slumphypotesen, men når noe skjer som har mindre enn x% sannsynlighet for å skje ved ren slump, så tror vi ikke på slumphypotesen.

Usannsynlige hendelser skjer hele tiden, også slike som har mye mindre enn 1% sannsynlighet for å skje. Dessuten, hvis vi leter etter usannsynlige hendelser av en eller annen uspesifisert art, bare de er usannsynlige, så finner vi dem i hopetall. I en statistisk undersøkelse er det derfor nødvendig å stille presise spørsmål på forhånd, og det er selvfølgelig gjort i den aktuelle undersøkelsen.

Problemet med denne undersøkelsen har vært å skaffe fram uavhengige data. Når en statistisk undersøkelse blir gjort for å teste en hypotese som er satt fram, er det er som kjent ikke tillatt å ta med i undersøkelsen de samme dataene som ble brukt til å sette fram hypotesen.

I denne saken ville det aldri ha blitt gjort noen undersøkelse om det ikke hadde vært kjent på forhånd at det var uventet mange hematologiske krefttilfeller. Men det ville heller ikke ha vært noen data å analysere, uten at de krefttilfellene som var kjent på forhånd, ble inkludert.

Det betyr at en vanlig statistisk analyse av de hematologiske krefttilfellene som er funnet, må bli ugyldig. Undersøkelsen kan prinsipielt ikke bevise statistisk noen sammenheng mellom deltakelse på grunnkurset i kjemi og hematologisk kreft, den kan aller høyst indikere en slik sammenheng.

Spesielt av hensyn til de menneskene de gjelder, må det være viktig å presentere fakta på en nøktern og redelig måte. Den virkeligheten som denne rapporten dokumenterer, kan neppe kalles skandaløs. Dersom det i det hele tatt finnes noe grunnlag for å snakke om en kreftskandale, så må det eventuelt være fordi NTNU har brukt unødig lang tid på å få fram dokumentasjon.

Dermed er det ikke på noen måte sagt at de personene som har fått erstatning, har fått det på urettmessig grunnlag. Når en person blir syk, er det spørsmål om hva som er den mest sannsynlige årsaken til sykdommen, og det er et helt annet spørsmål.

Jan Myrheim