STYREMØTET:
NTNU-økonomien på riktig kurs (16.2.07, 16:57)

Fra 2002 til 2006 har NTNU hatt en total inntektsøkning på én milliard kroner. Inntektsveksten gjør det vanskelig å bygge ned avsetningene i den takt som Kunnskapsdepartementet og NTNU selv ønsker, men Frank Arntsen synes det arbeides godt med dette på fakultetene nå.

Direktør for økonomi og eiendom, Frank Arntsen, orienterte torsdag styret om årsregnskapet for 2006.

Nøkkeltallene viser et årsresultat på 1,2 millioner kroner, en egenkapital på 139,4 millioner, og en avsetning for forpliktelser på 327,8 millioner kroner som NTNUs årsregnskap for 2006.

SISTE SJEKK: Frank Arntsen tar en kikk på regnskapet for 2006 før det legges frem for godkjenning i styret.

Vil ikke bygge pengebinger
Det har vært mye fokus fra både Finansdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Riksrevisjonen sin side på at universitets- og høgskolesektoren ikke makter å bruke opp de statlige bevilgningene som skal gå til kunnskapsproduksjon, men i stedet bygger opp små ”pengebinger”.

For i eiernes øyne er slike pengebinger slett ikke sparebøsser for universitetene og høgskolene, men defineres som ”ikke utført samfunnsoppdrag”.

NTNU har heller ikke sluppet unna kritikken, men er ifølge Arntsen nå på god vei til å oppfylle myndighetenes krav, og er det eneste universitetet i landet som styrer økonomien i den retningen Øystein Djupedal og Kristin Halvorsen ønsker.

Fjorårets nedbygging av avsetningene endte på solide 117 millioner. Dette er likevel 66 millioner mindre enn planlagt.

Det er to hovedgrunner til at man ikke får brukt opp penger i det tempo og omfang som man ønsker seg.

For det første har det vært et lavere aktivitetsnivå innenfor fakultetenes strategi- og omstillingstiltak. Og for det andre er netto tilførselen fra den eksternt finansierte virksomheten betydelig større enn forventet.

SLANKER AVSETNINGENE: Fra 2004 til 2006 har NTNU redusert sine avsetninger for forpliktelser fra omtrent 550 millioner til 330 millioner kroner. - Aktiviteten innenfor strategi- og omstillingsprosjekter økte med nesten 100 millioner fra 2005 til 2006, forteller Arntsen. Studentrepresentant Astrid Elisabeth Pihl (t.v.) følger interessert med på redegjørelsen fra økonomi- og eiendomsdirektøren.

Luksusproblem?
- Er det ikke et luksusproblem i dette, at fakultetene har mer penger enn de greier å bruke, Arntsen?

- Nei, den beskrivelsen tror jeg ikke har klangbunn ute på fakultetene og instituttene. Jeg er sikker på at de utnytter ressursene og gjør så godt de kan. Men nå må både de og vi se nærmere på årsakene til at det står såpass mye ubrukte midler som skulle vært brukt til å utføre NTNUs samfunnsoppdrag, sier Arntsen, og peker på at årsakene til dette er sammensatte.

- Rekruttering og bemanningssituasjonen kan være én del av utfordringen knyttet til å øke aktivitetsnivået, mener økonomidirektøren.

- Samtidig er det svært viktig at disse SO-midlene brukes, for de skal jo reflektere de strategiske satsingene våre. Der hvor aktiviteten ikke synes å komme i gang må vi vurdere om vi kan få inn prosedyrer for å flytte pengene inn i prosjekter hvor de kan skape forskningsaktivitet.

Kan bli mindre å rutte med
Selv om NTNU nå bygger ned ubrukte bevilgninger, må man være klar over at institusjonen står overfor en stagnasjon i forhold til bevilgningene fra departementet i årene fremover, advarte Arntsen, som mener at NTNU har passert en topp i den bevilgningsfinansierte delen av virksomheten.

- Vi hadde en betydelig økning i bevilgningene fra departementet fra 2002 til 2005. Dette har hovedsakelig sammenheng med studiepoengproduksjon og kvalitetsreformen, forklarte Arntsen.

Nå tror direktøren for økonomi og eiendom at overføringene fra staten vil flate ut fremover. Da blir det desto viktigere å utnytte vekstpotensialet i næringslivet, antydet han.

I fjor kom en milliard av NTNUs totale inntekter på 3,8 milliarder kroner fra eksternfinansiert virksomhet. Dette kom fra offentlige finansieringskilder, som for eksempel Norges forskningsråd (41 prosent), næringsliv (39 prosent), stiftelser (13 prosent), og EU (7 prosent).

Inntektene har økt, men også organisasjonen har vokst, og dermed også kostnadene, som la på seg 1,1 mrd fra 2002 til 2006. Antall årsverk er økt med om lag 800 personer, men fra 2005 til 2006 har dette sunket litt.

Fullstendig oversikt i mars
Andre interessante tall som ble lagt frem, var kostnadene knyttet til bruken av eksterne konsulenter ved NTNU. I 2005 beløp denne utgiftsposten seg til nesten nitti millioner, mens i 2006 ender man på i overkant av 80 millioner.

- En god del av dette kan knyttes til Campusutviklingsprosjektet, sa Arntsen, som så frem til å legge frem en mer komplett regnskapsrapport til neste styremøte i mars.

- Da får vi tydeliggjort hvilke aktiviteter som ligger bak tallene, og da blir regnskapet mye mer interessant lesning, konkluderte Frank Arntsen.

Tekst: Kenneth Stoltz
Foto: Arne Asphjell