Full speed i forskerutdanningen (21.2.07, 07:20)

Norge mangler forskere og utdanner langt færre enn behovet. Til tross for manglende bevilgning fortsetter NTNU en ambisiøs opptrappingsplan.

Nifu Step la nylig fram en rapport som dokumenterer kraftig underdekning i forskerutdanningen. Hvert år utdannes om lag 100 forskere for lite i forhold til målet som er satt. Norge mangler 800 doktorgradsstipendiater i forhold til beregnet behov. Konsekvensen er blant annet at stadig flere forskere må rekrutteres fra utlandet.

TAR TAK: Arbeidsgruppa som intensiverer arbeidet med forskerutdanning består av f.v. Julie Feilberg, Astrid Lægreid, Ruth Hagen Rødde, Thor Bjørn Arlov og Eirik Lien.

Alvorlig
Rapporten viser at underskuddet på forskere er særlig stort innen realfag og humaniora. Underdekningen har økt de siste årene, spesielt ved universitetene og vitenskapelige høyskoler. Dette henger sammen med at en økende andel forskere går av med pensjon.

Prorektor Astrid Lægreid var med i referansegruppen for undersøkelsen. Hun bekrefter at situasjonen er alvorlig og at nasjonen står overfor et formidabelt løft for å styrke forskerrekrutteringen.

350 per år
- NTNU er beredt til å ta sin andel. Til tross for manglende bevilgning fra sentralt hold så vil vi sette i gang 120 nye Phd- og 20 Post.doc-stillinger i år, opplyser Lægreid.

- Stillingene er fordelt på fakultetene og strategiske satsinger, som for eksempel Sentre for fremragende forskning (SFS) og Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Finansieringen skjer gjennom strategi- og omstillingsmidler. På litt lengre sikt er målet å utdanne 350 doktorstipendiater per år, forteller Lægreid.

Hun understreker at å utvide antall stipendiatstillinger ikke er nok.

– Vi må også gjøre en innsats for å vedlikeholde kvaliteten, øke gjennomstrømmingen og motvirke frafall. Enkelte miljøer sliter mer enn andre og trenger ekstra støtte og oppfølging. Derfor har vi satt ned en arbeidsgruppe som skal ha spesielt fokus på doktorgradsutdanningen framover, forklarer prorektoren.

Vekst i 2006
Arbeidsgruppa består av begge prorektorene og tre rådgivere. Tanken er at de skal ha det store overblikket samtidig som de jobber opp mot de enkelte fagmiljøene.

De fem siste åra har antall avlagte doktorgrader vært rundt 200 og økte til 244 i 2006. Teknologi og realfag står for hovedtyngden med til sammen 154.

Det totale antall årsverk i stipendiatstillinger var 894 - derav 323 kvinner. 435 av stillingene var finansiert over grunnbudsjettet.

PER ANDERS EIDEM er leder av DION og retter oppmerksomheten mot tilrettelegging og rekruttering.

Bedre tilrettelegging
Per Anders Eidem, leder av Doktorgradsstipendiatenes interesseorganisasjon (DION) erfarer at det er stor forskjell på hvordan fagmiljøene ivaretar stipendiatene.

– Vi ser at det skorter på informasjon, tilrettelegging og veiledning mange steder, og ønsker oss en felles instans som kan ta tak i forholdene. Gjennomføringsgraden henger i stor grad sammen med veiledersituasjonen.

- Jeg opplever at mange stipendiater ikke får den oppfølgingen som er nødvendig. Det kan tyde på at vi ikke har mange nok dyktige veiledere. I den situasjonen syns jeg det er meningsløst å øke antall stipendiater. Først må vi styrke veilederkapasiteten, mener DION-lederen.

Treg rekruttering
- Hva med kvaliteten blant studentene - er det nok forskertalenter til å fylle opp flere nye stipendiatstillinger?

- Talentene er der, problemet er at rekrutteringsprosessen er for treg og for lite fleksibel. Det gjør at universitetet lett blir utkonkurrert av næringslivet. Vi kan ikke konkurrere med næringslivet om lønninger. Til gjengjeld kan vi friste med gode oppgaver og en god tilrettelegging.

- Her har vi mye å gå på, fastslår Eidem, som selv holder på med doktorgrad innenfor materialteknologi.

Tekst og foto: Synnøve Ressem