Go West (20.2.07, 07:53)

Den amerikanske ambassadøren i Norge, Benson K. Whitney, frir til reiselystne NTNU-studenter.

Det siste tiåret er det særlig Australia, Polen og Danmark som er blitt de nye, store avtagere av norske studenter.

ØNSKER STØRRE MOBILITET: Ambassadør Whitney ser mest mot vest, men håper i likhet med avtroppende studiedirektør Hilde Skeie på økt studentutveksling begge veier.

Antallet norske studenter i USA er mer enn halvert i denne perioden, mens antallet amerikanske studenter i Norge har vært stabilt lavt i mange år.

Kun et par hundre unge mennesker fra verdens tredje folkerikeste land satser på gratis universitetsutdanning i Norge.

Nå vil amerikanske myndigheter snu denne trenden, og har satt i gang en sjarmoffensiv for å lokke flere studenter til å krysse atlanteren.

Vil bygge ned hindre
- USA og Norge har hatt spesielt gode forbindelser i flere tiår. Dersom vi ikke holder disse båndene ved like, vil det svekke vårt forhold, frykter ambassadør Benson K. Whitney, som har vært gigantstatens øverste tjenestemann i Norge siden januar i fjor.

Han tror ikke at den lave studentutvekslingen har noen sammenheng med USAs utenrikspolitikk etter 11. september 2001.

- Nei, denne trenden begynte å gjøre seg gjeldende allerede tidlig på 1990-tallet. Globaliseringen har økt studentmobiliteten, men andre land har vært dyktigere enn oss i den internasjonale konkurransen om studentene. En av våre utfordringer er å bygge ned hindre for studentutveksling, forklarer Whitney, og nevner bedre informasjon, flere finansieringsordninger og mer fleksible søknadsprosesser som de viktigste virkemidlene.

GOD TONE: It’s like music in my ears, sa Hilde Skeie etter hvert som ambassadør Whitney presenterte sine planer for å bygge ned beskrankninger i studentutvekslingen. Kanskje får de 78 NTNU-studentene ”over there” følge av flere til neste år?

Bedre studiefinansiering
Skal ambassadøren nå målet om å øke studentmobiliteten med 50 prosent på fem år, ønsker han å gjennomføre flere konkrete tiltak som er i støpeskjeen:

- Dere holder et høyt nivå i engelsk, så vi vurderer å droppe den obligatoriske TOEFL-testen for norske studenter. Vi vil forenkle prosessen med å få visum, og vi ser på muligheten for at norske studenter kan betale mindre skolepenger, reklamerer Whitney.

- Studier i USA er nok dyrere enn nordmenn er vant til, innrømmer han, men får vi for eksempel til større grad av 1-til-1-utveksling på institusjonsnivå, reduseres finansieringsproblemet.

I tillegg finnes det mange stipender å søke på – og nå skal det bli lettere å finne fram i informasjonsjungelen på det nye nettstedet www.usastudier.no, lover Whitney, som ”selger inn” studier i hjemlandet sitt som en unik mulighet for den som ønsker en opplevelse for livet og høyest mulig kvalitet på utdanningen.

En akademisk supermakt
- Vi er klare over at det er mange interessante steder i verden, men det er fortsatt USA som tilbyr de beste universitetene, mener landets ambassadør i Oslo.

I mars legger Whitney, som selv er fra Minnesota, ut på en ukes rundreise i midtvesten sammen med Norges ambassadør i USA, Knut Wollebæk. Da skal de rekruttere amerikanere til studier i Norge.

- Er det områder for studier og forskning som dere vil markedsføre som spesielt interessante for amerikanske studenter?

- Det er mye forskjellig, men arktiske studier og vindkraftteknologi kan være eksempler på hva dere har kommet langt innenfor. Viktigst er det kanskje å peke på at amerikanske studenter kan få oppleve et fremmed land, et fremmed språk og en annen kultur – samtidig som de har mulighet til å velge i et bredt tilbud av studieprogrammer på engelsk, avslutter Benson K. Whitney.

FRA MIT TIL NTNU: Vermont-jenta Elisabeth Ricker tar ett semester ved Institutt for byggekunst, historie og teknologi som en del av mastergraden i bygningsteknologi ved MIT.

Leter etter bygning i Trondheim
Elisabeth Ricker fra Vermont er en av 17 amerikanske studenter ved NTNU. Til daglig studerer hun ved MIT i Boston, men dette semesteret holder Elisabeth til ved Fakultet for arkitektur og billedkunst.

Med bakgrunn fra Building Technologies Department ved Tufts University og MIT er den kommende bygningsingeniøren godt vant å jobbe i grensesnittet mellom arkitektur og ingeniørfag.

I fjor høst innledet masterstudenten i bygningsteknologi et samarbeid med NTNU-stipendiat Igor Sartori, og i januar satte hun kurs for Trondheim.

Fra kontoret i åttende etasje i Sentralbygg 1, speider de to etter en bygning som egner seg for et fellesprosjekt der de ved hjelp av simuleringsprogrammet Energy X skal prøve ut metoder for å øke energieffektiviteten i en eldre, eksisterende bygning, som et skolebygg eller et kontorkompleks.

Glir godt inn
Til tross for litt problemer med å holde seg på beina på glattisen på Gløshaugen, mener Elisabeth seg godt rustet til å møte norske klimatiske forhold.

- Det blir kaldt i Vermont også, så minusgradene har jeg ingen problemer med. Mørket var en større utfordring i begynnelsen, men nå går det raskt mot lysere tider. Seks minutter mer med dagslys for hver dag, fastslår hun.

- Hvordan har møtet med NTNU fungert for deg?

- Nå har jeg ikke vært her så lenge, men det virker bra så langt. Ettersom jeg allerede hadde opprettet kontakt med Igor i Boston, bestemte jeg meg på ganske kort tid for å dra over. Faktisk tok jeg avgjørelsen i desember, og kom hit på egen hånd i januar. Jeg tuslet bort til Internasjonalt kontor da jeg kom til Gløshaugen, og fikk en hybel på Moholt med en gang. Så apparatet rundt virker å fungere veldig bra for utenlandske studenter, smiler Elisabeth Ricker.

Tekst og foto: Kenneth Stoltz