LESERBREV

Petter Kristensen: Hematologisk kreft på Rosenborg – veien videre (21.2.07, 14:05)

Som ventet har det blitt debatt ved NTNU etter at rapporten om hematologisk kreft på Rosenborg ble offentliggjort. Mange av disse innspillene kan vise seg å være nyttige for å få mer klarhet.

NTNU ga prosjektgruppa opplysninger på individnivå om et stort antall fagemner for de 6999 studentene i undersøkelsen. Biokjemikurset K60 hørte til disse.

Data og analysestrategi i rapporten
Basert på disse data og utfyllende opplysninger fra NTNU i 2004, klassifiserte vi kombinasjoner av fagemner etter de opplysninger som ble gitt om bruk av benzen og bruk av fikseringsmidler. Denne forhåndsinndelingen ble gjort på grunnlag av eksisterende kunnskap om mulige årsaker til hematologisk kreft, de mistankene som hadde vært fremmet i saken tidligere og de mulighetene opplysningene fra NTNU ga oss.

Det var etter prosjektgruppas mening avgjørende å definere på forhånd hvilke sammenhenger man kunne mistenke, og så senere holde seg til det. Tolkningene av funnene ville fått en helt annen karakter dersom vi ikke hadde gjort dette. Dette poenget har også vært framhevet av det medisinske ekspertutvalget som er oppnevnt, i en henvendelse til prosjektgruppa før analysene ble påbegynt.

Analysene
Analysene basert på forhåndsklassifiseringen er i det vesentlige gjengitt i tabellene 3, 5, 6, og 7 i rapporten. Forhold som går ut over dette har vi bare gått litt inn på i rapporten (for eksempel i tabell 4).

Resultatene viser at K2/K20-kurset kombinert med videre aktivitet på Rosenborg er det felles karakteristikum som er knyttet til overhyppighet. Dette peker like mye i retning av kombinasjoner med biologiske fag som med videre kjemistudier.

Det å gå inn i detaljene for å lete etter mønstre i etterhånd, kunne lett få karakter av en ”fisketur”. Dette kan noen ganger være nyttig, men forutsetter at man gjør det klart at det dreier seg om en leting i blinde og ikke en forhåndsoppsatt hypotese.

Etter at rapporten ble publisert, har vi på grunnlag av en del av innspillene gått mer detaljert gjennom fagemnene og andre faktorer som prosjektgruppa hadde tilgang til. Vi får da bekreftelse på resultatene slik de er gjengitt i rapporten.

Det er fortsatt grunnfagskurset i organisk kjemi (K2/K20) og doktorgradsstudier som peker seg ut med økt forekomst av hematologisk kreft. Studenter som tok kurset i organisk kjemi har gjennomgående mange laboratoriekurs, og de åtte som fikk hematologisk kreft skiller seg lite ut i så henseende.

Vi får bekreftet inntrykket av at overhyppigheten var vel så markant for de som hadde andre fagemner i zoologi og botanikk som for de som bare tok kjemi, men et felles karakteristikum var altså deltagelse på K2/K20.

Forekomsten av hematologisk kreft i Norge er litt høyere for menn enn for kvinner i disse aldersgruppene, men vi merker oss at ni av de 12 i Rosenborgpopulasjonen var menn. Blant de som tok K2/K20 var sju menn, og ratene pr 100.000 personår i denne gruppa var 51,7 for menn og 7,8 for kvinner.

Datakvalitet
Vi vil knytte noen kommentarer til kvaliteten på de dataene som prosjektgruppa har hatt til rådighet. Dette er også diskutert i rapporten.

Opplysningene om fagemner 30 år tilbake i tid er detaljerte, men sikkert ikke helt korrekte med hensyn til bruk av benzen, fikseringsmidler og radionuklider. Men det er ikke muligheten for ”falske negative” som er hovedproblemet i en slik undersøkelse (for eksempel at K60 likevel innebar bruk av benzen, fikseringsmidler eller radionuklider uten at vi i utgangspunktet fikk opplysninger om det).

Hovedproblemet er at fagemnene gir oss informasjon om aktiviteter men ikke eksponeringer. Dette problemet kan vi dessverre ikke løse med det materialet vi har hatt til rådighet.

Veien videre
Vi mener at informasjonen som ligger i det begrensete registermaterialet vi har undersøkt langt på vei er uttømt.

Resultatene i rapporten gir klare ledetråder som kan brukes for å belyse mulige sammenhenger ytterligere. Det er viktig å sørge for at disse ledetrådene blir fulgt opp, og at man får mer kunnskap på hva som skjedde på laboratoriene og hvilke eksponeringer som var aktuelle. Dette arbeidet gjenstår.

Vi leser i en del av innleggene om undersøkelsen at forholdene ved kjemilaboratoriene ved Rosenborg ikke skiller seg fra tilsvarende laboratorier andre steder, og at bruk av benzen i K2/K20-øvelsene var minimal. Dette er nyttig informasjon, men ikke nok.

Etter vår mening er det også viktig å få fram opplysninger om eventuelle ekstraordinære forhold og uregelmessigheter. Har det skjedd ting som ikke ”står i boka” men som kan ha ført til skadelig eksponering? En slik klarlegging av det som foregikk kan etter vårt syn være nyttig for ytterligere belysning av Rosenborgsaken.

Prosjektgruppa i undersøkelsen Forekomst av hematologisk kreftsykdom hos ansatte og studenter ved Rosenborglaboratoriene, NTNU.
Petter Kristensen
Tom K Grimsrud
Bjørn Hilt Kristin Svendsen