|
LESERBREV Hallvard Trætteberg: Utforming av morgendagens LMS
(21.2.07, 14:29)
Jeg har i et tidligere innlegg anbefalt at en gjør noe med utviklingsprosessen for vårt LMS.
I dette innlegget fokuserer jeg på LMS´et sitt innhold og oppbygning, i lys av Atle F. Sveen og andre sine innlegg (bl.a. LMS - hva og hvorfor? og Hva tilbyr It´s learning av funksjonalitet?).
Som Atle F. Sveen skriver (lett omskrevet av meg), er et LMS et teknisk integrert utvalg av verktøy for å støtte læringsaktiviteter og administrasjonen av dem, som er gjort tilgjengelig gjennom et enhetlig (webbasert) brukergrensesnitt.
Jeg tror at nøkkelen til et vellykket LMS er å tenke på det som en portal mot informasjon og verktøy, om nå informasjonen og verktøyene kommer fra én eller flere eksterne leverandører og/eller internt på NTNU. Da slipper en diskusjonen om en trenger et LMS eller ikke, for det gjør vi, men ikke nødvendigvis ett produkt fra én leverandør.
La oss heller fokusere på hvilke funksjoner en trenger og hvordan disse best kan gjøres tilgjengelig (nedenfor bruker jeg Elemes som navn på NTNU sitt fremtidige LMS).
En del grunnleggende prinsipper bør ligge til grunn ved utformingen av Elemes, for å støtte innovasjon rundt innhold, tjenester og bruk (jeg overlater til leseren selv å sjekke i hvilken grad It´s learning her bygget rundt disse):
Gjenbruk funksjonalitet fra systemer som brukerne allerede er vant med, heller enn å duplisere funksjonaliteten i Elemes: F.eks. brukes Innsida allerede til å formidle nyheter, så la oss fortsette å bruke Innsida til det.
Data må gjøres tilgjengelig gjennom åpne grensesnitt, slik at en unngår duplisering: F.eks. "eier" Emner på Nett studieplandata, som i dag bl.a. publiseres som en bok (og som PDF). Andre systemer må imidlertid kunne hente ut og nyttiggjøre seg denne informasjonen bitvis (såkalte "mashup"), f.eks. til generering av (deler av) fagsider.
Tilby smart fritekstsøk, som klassifiserer og gjenkjenner ord som fagnavn, personer, fagtemaer (f.eks. fra Emner på Nett), institutter, lokaler/auditorier og viser frem relevant og pent formattert informasjon for disse, ikke bare lister opp nettsider der ordene finnes.
Bruk standardisert og åpen teknologi, slik at Elemes kan integrere data og funksjoner fra andre systemer, og selv bidra med data og funksjoner som andre kan nyttiggjøre seg. F.eks. må Elemes kunne hente studieplandata fra Emner på Nett, eksamensdata fra FS og nyheter fra Innsida, og må kunne publisere nyheter (og etterhvert kalenderinformasjon) gjennom Innsida.
Mulighet for ulike typer tilpasning må bygges inn, slik at enkeltpersoner, fag og institutter kan styre hva som er tilgjengelig og hvordan. Enkeltpersoner bør kunne konfigurere portal-innholdet, f.eks. hvilke fag som skal synes (også dem hun ikke (ennå) er oppmeldt i). Fag bør kunne gjøre tilgjengelig egenutviklet funksjonalitet, f.eks. egne sider for å levere øvinger. Institutter bør kunne "brande" fagene sine og gjøre ekstratjenester tilgjengelig, f.eks. chat´e-rom for å møte faglærere etc.
La oss se på hvordan disse prinsippene kan anvendes på funksjonaliteten som Sveen lister opp i et tidligere innlegg.
Meldingsoppslag på hovedsiden til hvert fag: Innsida har idag rollen som nyhetssentral og hver bruker skal i prinsippet kun få relevante meldinger, basert på roller og meldingskategorier. En kan velge å bruke Innsida som inngangsport til Elemes og/eller la Elemes hente ut og vise frem fagmeldingene fra Innsida på sin egen portal-forside. En bør også tilby videreformidling av nyheter som e-post, tekst- og hurtigmeldinger (MSN, Yahoo, Jabber, ...), basert på enkle betingelser som avsender, kategori, fag, osv.
Deling av dokumenter fra faglærer til studenter: Her synes jeg forsåvidt mappestrukturen til It´s learning fungerer greit for visning, men publisering kan gjøres lettere med f.eks. WebDAV, som i praksis lar en manipulere filer på web´en som om de var lokale. Mange typer informasjon kan gjøres tilgjengelig gjennom fag-wikier, dvs. temasider for hvert fag, som er greie å oppdatere for flere personer.
Direktemeldinger mellom faglærer og student(er): Utnytt vanlig e-post og bruk en åpen katalogtjeneste (som finnes idag) for å finne og velge mottagere. En slik katalogtjeneste kan brukes av både vanlige og web-baserte e-postklienter. Katalogtjenesten må selvsagt synkroniseres med Emner på Nett og FS, slik at en kan søke på fag for både ansatte og studenter.
Innlevering og godkjenning av øvinger: Dette finnes det ikke noe standardsystem for, verken for konfigurering av øvingene (individuell vs. grupper, krav til hver enkelt innlevering og for å få bestått øvingsopplegg, poengberegningsmetoder, osv.), opplasting av besvarelsen eller registrering av resultat. Imidlertid finnes det mange lokale varianter som kanskje kan danne utgangspunkt for et felles system. En bør imidlertid alltid støtte innovasjon og la fag og institutter bruke egne dersom fellessystemet ikke dekker deres behov.
Oversikt over deltakere i forskjellige fag: Informasjon fra Emner på Nett, FS og katalogtjenesten må kunne publiseres på nettet på ulike formater og søkes i. Fritekstsøk har vist seg å være mer effektivt og brukervennlig enn strukturerte søk: Skriv inn ´TDT4100´ og få opp faginfo, faglærerne og studentene, skriv inn ´hal@idi.ntnu.no´ og få opp mine kontaktdata og hvilke fag jeg har ansvaret for, skriv inn ´Hallvard´ og få opp tilsvarende for alle som heter noe med ´Hallvard´. Dette er mye raskere i bruk enn å ha et komplisert søkeskjema, selv om en kan være uheldig å få uventede treff og mer informasjon enn en ønsker.
Mulighet til å opprette "diskusjonsforum" for hvert fag: Det finnes et vell av standardløsninger for forum, spørsmål-og-svar, søkbare arkiv osv.
Arkivering av gamle fag: Ny Elemes-tjeneste, som innebærer lagring av alt gammelt materiale og rettigheter. Som faglærer må gå an å jobbe med sidene for flere semestre parallelt, f.eks. for å rydde opp i gammelt materiale og forberede neste semester. Dersom teknologien for lagring av innhold er standardisert, er det ikke vanskelig å gjøre en massiv utskiftning/kopiering av gammelt innhold.
Kalender med dagens gjøremål: Har relevans i mange sammenhenger og er planlagt som en utvidelse av dagens Innsida. La evt. Elemes gi begrenset tilgang til redigering av fagspesifikke hendelser.
Et annet perspektiv er å se hvordan lett tilgjengelig og allment akseptert web-teknologi kan utnyttes:
Bruk wiki´er til mer varig informasjon om fag og innhold. Lag fag-wikipedier hvor både faglærere og studenter kan bidra. La faglærere blogge om fag, forelesninger og øvinger. La faglærere og studenter annotere og kommentere forelesningsnotater og øvingstekster. Det gjør ingenting om mange slike forsøk på samhandling faller på stengrunn, dersom noen overlever og blomstrer.
Hva så med alle funksjonene vi ikke har tenkt på (ennå)? Fordelen med standardisert og åpen teknologi er at det støtter innovasjon: La lokale smartinger (både ansatte og studenter) prøve ut nye muligheter og skap prosesser hvorved slike kan gjøres tilgjengelig innen rammen av Elemes-portalen, først lokalt, så som fellestjenester dersom de er relevante for flertallet.
Dersom det skapes aksept for prinsippene nevnt tidligere, og en bruker erfarne "systemarkitekter" til å ha overordnet styring/fasilitering med prosessen vil ihvertfall jeg få tilbake troen på (E)l(e)m(e)s på NTNU.
Hallvard Trætteberg
1. amanuensis ved Institutt for datateknikk og info.vitenskap |
