ROSENBORGSAKEN:
Feiltolkning av statistikk (23.2.07, 11:03)

- Rosenborgrapporten trekkes for langt – tallmaterialet er for lite til at det kan trekkes bastante konklusjoner.

FORVRENGT: Rosenborgrapporten har ført til mange negative nyhetsmeldinger, og statistikkprofessor Stian Lydersen har tatt vare på noen av skrekkeksemplene.

Det mener Stian Lydersen, som er professor i medisinsk statistikk ved Det medisinske fakultet. Lydersen understreker at selve undersøkelsen virker solid nok, og at han ikke har innsigelser til det statistiske metodearbeidet. Betenkeligheten gjelder tolkningen av tallmaterialet.

Overdrevne konklusjoner
– Hovedfunnet er 12 tilfeller av hematologisk kreft – mot forventet 11,3 tilfeller i en slik gruppe. Det er altså ingen overrisiko totalt sett. Da skal man være forsiktig med å tolke analyser av undergrupper, framholder statistikkeksperten.

Han synes konklusjonene i rapporten fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) blir strukket vel langt.

- Dette ble forsterket i nyhetsdekningen og førte til overskrifter som ”Unormalt mange har fått kreft ved Rosenborglaboratorier” og ”Kunne ha spart liv”.

- Jeg mener rapporten ikke gir noen holdepunkt for slike påstander. Tallmaterialet er rett og slett for lite til å kunne gi noen sikker informasjon om mulige årsakssammenhenger, hevder Lydersen.

Angst og uro
Lydersen kontaktet både Adresseavisa og NRK for å nyansere det bildet som var skapt. Det resulterte blant annet i et større oppslag i Adressa tidligere denne uka. Han understreker at henvendelsene skjedde på eget initiativ.

- Jeg tenkte på hvordan mediebildet kunne øke belastningen for alle som har hatt tilknytning til Rosenborg. Jeg vet at de negative presseoppslagene har medført mye angst og bekymringer, sier Lydersen.

Han påpeker at selv om det skulle være en årsak knyttet til det omtalte laboratoriekurset K2/K20, så er forekomsten så liten at friske personer ikke har grunn til å engste seg.

Lett å feiltolke
Han framholder at statistikk er et viktig verktøy for medisinsk forskning, og viser til at et av verdens ledende tidsskrifter i medisin, New England Journal of Medicine, rangerer bruk av medisinsk statistikk blant de 11 viktigste framskrittene innen medisin det siste årtusenet.

– Men statistikk kan være lett å feiltolke. Feilbruk har resultert i mange skrekkhistorier og sensasjonsoppslag. Nyhetsdekningen av Rosenborgrapporten er slett ikke blant de verste eksemplene jeg har sett, framhever statistikkeksperten.

Feil om 9/11
En av de groveste feiltolkninger fant han ved en tilfeldighet i det internasjonale tidsskriftet Human Reproduction. Resultatet ble referert ukritisk av blant annet British Medical Journal og Tidsskrift for den norske lægeforening.

- Jeg skulle lage en eksamensoppgave og gikk inn i en artikkel som handlet om barnefødsler i New York etter 9/11. Påstanden var at det ble født færre gutter etter terrorhandlingen mot Twin Towers. Artikkelen drøftet mulige årsaker. En av teoriene var at de store påkjenningene i forbindelse med katastrofen hadde medført at sædkvaliteten ble dårligere. En annen teori gikk ut på at guttebarn er hyppigere offer for spontanaborter, forteller Lydersen.

Som forventet
Lydersen studerte tallmaterialet som var grunnlag for den oppsiktsvekkende nyheten.

– Jeg så raskt at de statistiske metodene i undersøkelsen ikke holdt mål. Det tilsynelatende lave fødselstallet for guttebarn gjaldt bare en enkelt måned av de aktuelle månedene. Sett under ett var gutteandelen i de ni månedene etter 9/11 akkurat som forventet.

En viktig del av Lydersens oppgaver ved Det medisinske fakultet er å bistå medisinske forskere som konsulent eller prosjektmedarbeider, særlig der det kreves avanserte statistiske metoder.

- Slike oppgaver blir det stadig flere av og jeg får flere henvendelser enn det er mulig å etterkomme, sier Lydersen, og legger til at behovet for flere statistikere er prekært.

Tekst og foto: Synnøve Ressem