Lykkelig på Dragvoll (26.2.07, 07:37)

Driftsleder for Bygningstjenesten ved Dragvoll, Ivar Hovdal, bruker opp et mobilbatteri daglig og vet aldri hva arbeidsdagen bringer. Likevel lar han seg ikke stresse, og gir et godt arbeidsmiljø og flotte omgivelser mye av æren for det.

NYTT KONTOR: Ivar Hovdal har enda ikke rukket å innrede sitt nye kontor. Slikt er det dårlig med tid til i en hektisk hverdag.

- Jeg vil ikke påstå at jobben min er ikke preget av stress. Kall den heller masete, smiler 62 åringen.

I snart 10 år Hovdal hatt ansvaret for å planlegge og koordinere at i alt 8 vaktmestere og 30 renholdere får utført jobben sin på best mulig måte – en oppgave som ikke alltid er like enkel.

- Det blir jo en del henvendelser og telefoner i løpet av dagen. Folk behøver hjelp til både det ene og det andre, og hvis alle spør samtidig kan det jo bli litt hektisk. Vi på avdelingen er jo alt fra søppeltømmere til hylleoppskruere, så arbeidsdagen varierer veldig, forteller han.

Som sjefer flest bruker også Hovdal store deler av dagen på møter og befaringer. Likevel er han ikke sen om å hjelpe til hvis det mangler noen hender til praktiske gjøremål.

- Jeg kan ikke bare sitte i telefonen eller på kontoret hele dagen, jeg må jo gjøre noe jeg også humrer han.

Røyking og hærverk
Noe av det minst morsomme med jobben er å måtte ordne opp i ting som strengt tatt burde vært unødvendig. Da er det ikke alltid at verken driftsleder eller berørte parter holder på sitt gode humør.

- Vi har lenge hatt et stort problem med at studentene røyker foran inngangene og at sneipene ikke blir kastet i askebegrene som er satt opp. Dette skjer på tross av at det henger store plakater om dette overalt. Jeg spurte derfor en student en gang om det ikke var et krav om å måtte kunne lese for å begynne på universitetet, og da ble han rimelig sur, sier Hovdal.

LEDER DRIFTEN: Ivar Hovdal har det overordnede ansvaret for at Dragvoll mange bygninger og ganger holder seg både rene og feilfrie.

Hærverk er heller ikke et ukjent fenomen for Bygningstjenesten og Hovdal kan fortelle at enkelte pøbelstreker er mer sesongbetont enn andre.

- Tidligere merket vi en stor økning i antall skriblerier, hærverk og rot på både toaletter og auditorium når Ex.phil-studentene ankom om høsten. Da måtte vi inn og rydde etter hver forelesning og det så rett og slett forferdelig ut. De siste årene har dette bedret seg betydelig, så konklusjonen må da være at enten er ungdommen i dag mer modne eller så er forelesningene blitt bedre, smiler Hovdal.

Gjensidig respekt
På tross av noen skjær i sjøen råder det likevel som oftest harmoni mellom Dragvolls ivaretaere og brukere.

- Noen ganger hender det selvfølgelig at renholderne etterspørres mer eller at ting gjerne skulle vært ordnet i går, men stort sett har vi ingen konflikter verken med de ansatte eller studentene, forteller Hovdal.

Han påpeker også at myten om nedlatende holdninger overfor slike såkalte lavstatusyrker er på god vei bort.

- Selvfølgelig opplever vi noen ganger at enkelte personer virkelig skal være ”professorer” som forventer at vi er der bare det knipses med fingrene. Men som oftest blir vi behandlet med gjensidig respekt og de fleste er veldig hyggelige. Hovedgrunnen til dette tror jeg ligger i at det generelt sett er større aksept og toleranse i samfunnet for mennesker med ulik bakgrunn enn det var tidligere, påpeker Hovdal, som selv er utdannet byggingeniør og har en variert bakgrunn fra både Forsvaret og eget firma.

OPPLEVER RESPEKT: Svært få har nedlatende holdninger overfor Dragvolls mange vaktmestere og renholdere. – Et positivt tegn i samfunnet, sier Ivar Hovdal.

Håper å få bli på Dragvoll
Når Hovdal ikke er å finne blant murstein og glass på Trondheims østkant, sitter han enten å leser god krim av favoritten John le Carrè, restaurerer et gammelt hus eller befinner seg på hytta i Nerskogen.

Trolig er det sistnevnte interesse som gjør at klæbyggen er imot en samlokalisering av NTNU.

- Jeg liker å ha arbeidsplassen min nær jorder og marka for øvrig, og håper derfor at vi også i framtiden får fortsette å ha Dragvoll som arbeidssted, sier Hovdal.

Han stiller også spørsmålstegn ved om et stort campus er praktisk gjennomførbart.

- Jeg tror det vil bli en stor utfordring å finne plass til alle menneskene. I tillegg vil man også få et stort problem med parkeringsplasser. Bare her på Dragvoll er kapasiteten for liten enkelte dager, og jeg lurer derfor på hvor man skal gjøre av alle bilene ved en samlokalisering. Folk må nok trolig snu transportvanene sine og ta mer buss da, så sånn sett vil det nok bli positivt. Likevel håper jeg på å få fortsette å jobbe litt utenfor bygryta, sier Hovdal.

Blir så lenge helsa holder
Selv om pensjonisttilværelsen stadig nærmer seg, ser ikke Hovdal grunn til å gi seg riktig enda.

- Det er et veldig godt arbeidsmiljø her. Alle trives og fungerer dermed godt i jobben sin. Hadde det ikke vært sånn, så hadde jeg sluttet for lenge siden, forteller han.

Hovdal ser likevel ikke bort ifra at det om tid og stunder kan bli godt med en nedtrapping, og at en 80-prosent stilling kan passe bedre etter hvert.

- Så lenge helsa holder og jeg trives så godt som jeg gjør så blir jeg. Sånn er det bare, avslutter han.

Tekst og foto Mari Rokkan