Mosermiljøet i Science og Nature (26.2.07, 12:01)

Med et par ukers mellomrom har forskere ved Senter for hukommelsesbiologi (CBM) publisert artikler i to av verdens fremste forskningstidsskrift.

Science var først ute, med en artikkel om hvordan hjernen klarer å unngå sammenblanding av minner.

Hver dag lagrer hjernen stadig nye minner om hendelser og situasjoner som ligner på det en har opplevd mange ganger før. Forskerne ved CBM har funnet ut hvordan minnene lagres, slik at det er mulig å skille dem fra hverandre.

STEFAN OG JILL LEUTGEB er medforfattere i ny Science-artikkel om minneforskning fra Sener for hukommelsesbiologi, CBM. Foto: www.forskning.no

Forskerne har funnet ut at minner ikke sitter i selve hjernecellene, men i synapsene – som er kontaktene mellom cellene.

Når hjernen skal lagre et minne, henter den fram en del celler som så knyttes sammen i et nettverk. Forbindelsen mellom disse cellene blir gjort sterkere, slik at nettverket lettere blir aktivert når vi opplever, eller tenker på, noe som ligner. Hjernen unngår sammenblanding ved å bruke forskjellige celler til lagring.

Artikkelen har tittelen Pattern Separation in the Dentate Gyrus and CA3 of the Hippocampus og er forfattet av Jill K. Leutgeb, Stefan Leutgeb, May-Britt Moser, Edvard I. Moser.

Nature-artikkelen handler om hvordan minner knyttes til stedsans. Gjennom rotteforsøk har CBS-forskerne avslørt at minnene våre henger sammen med et slags mentalt kart som lagres i hjernen. Når et cellenettverk aktiveres og et minne trer fram, hentes samtidig et kart som lokaliserer hendelsen.

Artikkelen er publisert av May-Britt og Edvard Moser med Marianne Fyhn, Torkel Hafting og Alessandro Treves som medforfattere.

May-Britt og Edvard Moser er for tiden på studiereise i Israel, men er tilbake ved Senter for hukommelsesbiologi i neste uke.