LESERBREV

Kolbein Bell: Sensur og klagebehandling – nok en gang (27.2.07, 09:07)

Er det bare en helt objektiv eksamensform som fjerner et hvert grunnlag for klaging vi kan leve med, spør innsenderen, som vurderer å kutte ut all evaluering i løpet av semesteret og kun basere seg på kun slutteksamen.

I et leserinnlegg her i UA 6/2 stilte jeg studiedirektøren noen konkrete spørsmål knyttet til et notat vi mottok før jul om hvordan klager på sensurvedtak skulle behandles. Jeg har fått svar, via e-post. Jeg har oppfordret studiedirektøren til å gi svaret sitt i disse spalter, da jeg tror det er av interesse for andre enn meg. Dette har hun imidlertid valgt å ikke gjøre, så jeg tillater meg å bringe videre hennes konklusjoner.

Studiedirektøren bekrefter at notatet beskriver den prosedyre som loven pålegger NTNU å følge (med de tilpasninger som NTNUs styre har vedtatt). I korte trekk innebærer dette at når en student klager, etter å ha fått sluttkarakteren i et emne, så vil alle deler som har vært grunnlag for karakteren måtte gå til de nye sensorene. Det som er grunnlaget for karakteren i første runde må derfor oppbevares av institusjonen for at klageretten skal bli ivaretatt (min utheving).

På mitt spørsmål om hvordan klagesaker skal håndteres der deler av grunnlaget ikke lenger finnes ved institusjonen, har studiedirektøren ikke noe annet svar enn at fakultetet kan ta kontakt med administrasjonens jurist for en eventuell gjennomgang av hvordan de konkrete sakene skal løses.

Videre bekrefter studiedirektøren at institusjonen ikke kan kreve at en student begrunner sin klage, og institusjonen kan heller ikke kreve at studenten ber om en begrunnelse for sensuren før klagen tas til behandling, men studenten kan oppfordres til dette.

Jeg tolker studiedirektøren dit hen at for henne er dette et rent juridisk problem. Hun tilkjennegir ingen oppfatninger om hvorvidt hun mener dagens ordning fungerer tilfredsstillende eller om man sentralt vil arbeide for å komme til en annen (og mer fornuftig) prosedyre.

Personlig mener jeg hele klageordningen slik den i dag praktiseres er et skoleeksempel på juridisk selvmål, men som faglærer må jeg bare ta dette til etterretning. Men det får selvsagt noen konsekvenser. Enn så lenge er jeg vel ikke underlagt noen lover eller forordninger med hensyn til hvordan jeg vil evaluere kunnskapsnivået i et emne jeg er ansvarlig faglærer for (men jeg blir vel ikke så veldig forbauset om det kommer noe også her).

Med de presiseringer vi nå har fått, kommer jeg med stor sannsynlighet til å kutte ut all evaluering i løpet av semesteret og basere meg på kun slutteksamen.

Jeg vil også sterkt overveie om jeg skal velge en helt objektiv eksamensform, hvor det ikke gis rom for subjektive vurderinger, og dermed fjerne et hvert grunnlag for klaging (utover det å kontrollere at tall er blitt korrekt summert).

Både Andresen (14/2) og Langeland (16/2) har i UA vært inne på måter dette kan gjøres på, og det finnes også andre måter.

Jeg tror vi kan finne forsvarlige måter å gjøre dette på, men det er jo definitivt ikke i kvalitetsreformens ånd, så det blir kanskje noe ledelsen må se på? Og studentene, hva vil de mene om en slik utvikling?

Om mange nok faglærere innfører denne form for evaluering er det mulig at studentene tar affære, og da kan det jo kanskje skje noe, for det er vel bare studentene ledelsen og politikerne er lydhøre overfor?

Kolbein Bell
Institutt for konstruksjonsteknikk