Ny attraksjon i Realfagbygget (1.3.07, 13:23)

En tysk professor og hans team har denne uka installert en 25 meter lang Foucaultpendel i Realfagbygget.

TO DAGER har det tyske teamet brukt på å montere Foucaultpendelen i Realfagbygget.

Fysikkprofessor Lutz-Helmut Schön fra Humboldtuniversitetet i Berlin har gjort installasjon av Foucaultpendler til en spesialitet. Denne uka avsluttet han installasjonen av det som er hans 12. Foucaultpendel, og den henger i Realfagbygget på Gløshaugen.

Med en lengde på 25 meter er dette en av de lengste pendlene Schön har satt opp.

Viser jordrotasjonen
Et viktig poeng med en såkalt Foucaultpendel er at den kan brukes til å vise at jorden roterer. Når pendelen er satt i svingning, vil den beholde sin svingeretning, mens ”underlaget” den er festet til vil flytte seg på grunn av at jorden roterer. Derfor er det vanlig å legge sand eller gjenstander som kan bikkes overende i ytterkanten av pendelens utslag, slik at man lett kan se at pendelen flytter seg i forhold til underlaget.

Mange universitet og museer rundt om i verden har en Foucaultpendel som en av sine attraksjoner. En Foucaultpendel ved Universitetet i Oslo har hittil vært den eneste i Norge. Nå har også Gløshaugen fått sin, og den er mye lenger enn den i Oslo.

PÅ NORDPOLEN bruker en Foucaultpendel 24 timer på å rotere hele sirkelen rundt. Ved ekvator står den stille i forhold til underlaget. Her i Trondheim tar en full syklus ca 28 timer. Fysikkprofessorene Lutz-Helmut Schön og Ola Hunderi er fornøyd med den nye attraksjonen i Realfagbygget.

Bestilt av Hunderi
Fysikkprofessor Ola Hunderi hadde ideen, fikk fakultetet med på prosjektet, og fant via Internett ut at Humboldt-Universität zu Berlin kunne levere et komplett oppsett for Foucaultpendel.

Professor Schön og to medarbeidere brukte to dager på å gjøre ferdig installasjonen som nå står og svinger i den delen av Realfagbygget som ligger nærmest kantina.

Schön forklarer at selve pendelkula veier vel 40 kilo og har en diameter på 20 centimeter, den er forkrommet og er egentlig en kingsize kulelagerkule, brukt i et lager på en svær gravemaskin.

Drives av magnet
Kula henger i en 25 meter lang og tre millimeter tykk wire, og den stanser aldri å svinge. Det er fordi det midt under pendelen er plassert en elektromagnet som slås av og på i takt med kulas bevegelse. Når kula er i bevegelse inn mot senter, er magneten slått på slik at den drar kula innover. Drakraften er justert slik at pendelutslaget holdes konstant.

Hunderi forteller at installasjonen har kostet 15.000 Euro, og at den skal brukes i pedagogisk sammenheng. Skoleklasser som besøker NTNU kan nå få se jordrotasjon i praksis.

Tekst og foto Arne Asphjell