Spirende forskerfrø (2.3.07, 14:00)

Elevene ved Birralee International School på Kalvskinnet jobber med kjønnsforskning og dyreforsøk.

BETATT AV VINDEN: Daniel liker å bygge ting, og her har han konstruert en vindmølle som produserer strøm.

Sist fredag bød Birralee International School på en enestående vitenskapelig stormønstring der 65 elever i alderen 4 til 13 år presenterte originale, individuelle forskningsprosjekter.

Et dommerpanel sammensatt av en håndfull NTNU-forskere fikk innblikk i problemstillinger som for eksempel hva som skjer med planter som tilføres ”miljøvennlige” vaskemidler oppløst i vann.

Eller hvilke væsker som medfører mest skrumping av huden på fingrene.

Eller hva vi husker best: det vi har hørt, sett eller følt?

Metode
I den store gymsalen på Kalvskinnet fikk dommerne under årets Science Fair ti minutter med hver elev til å diskutere prosjektet.

Hvorfor barna hadde valgt dette emnet, hvordan de angrep forskningsobjektet, og hvilken metode de hadde gått for, var sentrale tema.

ÅRVÅKENT DOMMERBLIKK: Førsteamanuensis Alex Strømme (foran) fra Institutt for biologi var én av seks science judges fra NTNU. Han var svært imponert over elevene til Alistair Sunde (bak), lærer ved Birralee og koordinator for Science Fair.

De aller fleste hadde en hypotese de ville undersøke ved hjelp av teoretisk eller eksperimentell tilnærming.

Dommerne ga elevene tilbakemelding på hvordan de hadde anvendt vitenskapelig metode på arbeidene sine, og kom med innspill til hvordan de kunne utvikle forskningsprosjektene videre.

På forhånd var elevene blitt oppfordret til å klare forskningen på egen hånd, med minst mulig assistanse fra foreldrene.

De færreste av elevene ved Birralee har engelsk som morsmål. Likevel ble alle prosjektene utformet og presentert på engelsk.

- Det er spennende å se at barna lærer så mye nytt også språklig av å holde på med forskningsprosjektene sine, fortalte rektor Trude Farstad.

PJUSKE PLANTER: Federica vannet planter med vaskemiddel i fire uker! Planten helt til høyre fikk bare rent vann, og kom seg gjennom eksperimentet med alle bladene i behold.

”Miljøvennlige vaskemidler” holdt ikke vann
Federica fra år 5 hadde en hypotese om at vaskemidler som markedsføres som miljøvennlige, kanskje ikke er så sunne for plantelivet som produsentene hevder.

Gjennom et fire uker langt eksperiment ble derfor fire helt like planter, Dracaena sandriana, ”foret” med henholdsvis vann iblandet oppvaskmiddel, vann med øko-oppvaskmiddel, vann med svanemerket vaskemiddel for klær, og den siste planten fikk bare rent vann.

Plantene ble oppbevart i romtemperatur med kunstig lys om dagen, og ble vannet hver tredje dag i fire uker.

Utviklingen ble dokumentert med foto underveis.

Resultatene fastslo at Federicas hypotese var feil, for vaskemiddelplantene døde ikke. Men de var i en mye mer sørgelig forfatning enn planten som hadde fått kost seg med helt rent vann.

Så fikk vel forskeren litt rett likevel?

GJØDSLER MED MUSIKK: 133 centimeter lange Elisabeth regner med at plantebabyene hennes vokser forbi henne i løpet av sommeren. Med gode melodier kan det kanskje gå riktig så fort.

Solsikker hater rap
Niårige Elisabeth ga også ny kunnskap fra plantenes verden. Hennes prosjekt gikk ut på å finne ut om solsikker vokser raskere dersom de stimuleres av musikk!

En utførlig loggbok gjorde det interessant å følge prosessen fra frø til stengler ved navn plante A og plante B.

Fasiten var helt klar: med en oppvekst i stillhet hadde plante B strukket seg til 13 centimeter på 22 dager. Plante A vokste til 21 centimeter til fullt musikalsk akkompagnement fra både stereoanlegg og Elisabeth selv på piano og sang.

A ble dessuten utsatt for flere typer eksperimenter, da den måtte lytte til en rekke musikksjangre. Her kom pop best ut, rock på andreplass, og klassisk på tredje. Verst var det for plante A å måtte høre på rapmusikk – da stoppet veksten helt opp, ifølge Elisabeth.

LIVERPOOL BEDRE ENN RBK? Uten tvil, mener Mats, som har oppkalt den målscorende roboten sin etter superspissen Robbie Fowler.

Gutter forsker på fotball
Mange av guttene var opptatt av å finne ut hva fotballspillere bør spise og hvordan de bør trene for å yte best mulig på banen.

Fotballgale Mats hadde på sin side brukt rundt 100 arbeidstimer på å bygge en robot som er programmert til å score mål. Hurray! utbrøt Liverpoolroboten Robbie når kula gikk i nettet.

Selv har Mats tenkt å bli gå gradene i Utleira, og bli fotballproff med tid og stunder.

- Hvis det ikke går, kan jeg godt tenke meg å drive med forskning, innrømte unggutten.

ALTFOR SØTT... men litt godt med brus, likevel. Åsa synes at førti sukkerbiter i fire glass brus er vel mye, så hun begrenser brusdrikkingen til helgene.

Er gutter og jenter forskjellige?
Det var flere forskningsprosjekter som hadde satt seg fore å undersøke om det finnes forskjeller mellom gutter og jenter.

Hvem er for eksempel mest glad i brus – gutter eller jenter?

- Jeg har alltid lurt på hvor mye brus folk drikker, forklarte Åsa i årstrinn 6.

Derfor utarbeidet hun et spørreskjema som ble delt ut til to åttendeklasser på Sverresborg skole, der faren hennes er lærer.

Svarene ble arrangert i sirlige grafer, inndelt etter kjønn, etter hvor mye brus respondentene inntok, og etter hvilken type brus de drakk, sukkerfri eller vanlig brus.

Guttene drakk mest brus, fant hun ut. Selv drikker hun ikke brus på hverdager.

- Men på lørdager hender det at det blir et glass eller to, smilte Åsa fornøyd.

LYKKELIG FJÆRKRE: Andrea sin dvergpapegøye Sasha vil nok få livretten sin ofte nå som nyere forskning har vist at det er brødskalk som er det helt store i matfatet.

Dyreforsøk
Birralee-elevene var heller ikke fremmede for dyreforsøk, og da var det kjæledyrene som måtte til pers som forskningsobjekter.

Axel undersøkte hvilken mat pinne-insektene er mest glad i, mens Freya lurte på hva et marsvin synes er god underholdning.

Andrea ville finne ut hva som er favorittmaten til dvergpapegøyen Sasha.

Maten ble nøye veid og utporsjonert hver dag, slik at man kunne måle seg fram til et nøyaktig resultat på hva som ble mest spist.

Etter uker med testing av fire forskjellige matsorter, brødskalk, frøblanding, eple og pære, var ikke Andrea lenger i tvil: brødskalker er godis for dvergpapegøyer!

Tekst og foto: Kenneth Stoltz

 Se bildeserie