Publiseringen øker mest ved NTNU (28.3.06, 14:07)

Den vitenskapelige publiseringen økte kraftig ved NTNU fra 2004 til 2005. Det betyr mange ekstra millioner i kassa.

De NTNU-ansatte publiserte overraskende mye i 2005. Økningen er på nær 50 prosent, mens Universitetet i Oslo opplever en svak nedgang. Antall publikasjonspoeng inngår som parameter når departementet beregner bevilgning til universitetene etter såkalt resultatbasert omfordeling. Dermed ligger det til rette for at NTNU får anslagsvis 15-16 millioner mer å rutte med i budsjettet for 2007.

Og tallet er…
1686 publikasjonspoeng ble produsert ved NTNU i fjor. Da snakker vi ikke om formidling, men kun om godkjent vitenskapelig publisering innenfor nivå 1 eller nivå 2. Institusjonen sto med dette for 19,3 prosent av alle publikasjonspoengene som ble registrert fra 52 høgskoler og universiteter i 2005.

Resultatet er langt bedre enn NTNU-ledelsen torde håpe på. På bakgrunn av de 1247 publikasjonspoengene som ble produsert i 2004, var ledelsens estimat for fjoråret 1300 poeng, mens målsettingen for inneværende år ble satt til 1500 poeng. Nå må altså disse målene justeres.

Og summen blir?
Det blir flere millioner i NTNU-kassa av forskernes publiseringsiver. Men hvor mange millioner blir det egentlig?

- Vi er ikke helt sikre på det ennå, sier seniorrådgiver Torbjørn Johansen i Økonomiavdelingen. For 2004 fikk vi i utgangspunktet 57 millioner for våre 1247 publikasjonspoeng.* Da utgjorde departementets pott til fordeling på universitetene 360 millioner kroner, noe som verdsatte hvert publikasjonspoeng til 45.600 kroner.

Med den samme poengverdien lagt til grunn for 2005-tallene, ville NTNU fått 27 millioner i økte overføringer fra Djupedal, nemlig 84 millioner kroner etter den resultatbaserte omfordelingen.

Men det er slett ikke så sikkert at det blir fullt så mange kroner som ruller nordover fra departementet, forteller Torbjørn Johansen:

- Nei, så vidt vi er kjent med, er det ikke avgjort hvorvidt Kunnskapsdepartementet vil øke totalrammen på 360 millioner kroner eller ei. Beholdes dette nivået, så betyr det at verdien av hvert publikasjonspoeng vil settes lavere, sannsynligvis ned mot 40.000 kroner, kanskje lavere. Men om dette skulle bli tilfellet, ligger vi fortsatt an til en økning på 12-13 millioner på grunn av de gode resultatene forskerne ved NTNU presterte i fjor, sier Johansen.

Ønsker mer publisering på nivå 2
I et notat fra rektoratet til NTNUs styre framgår det at økningen i stor grad skyldes forsterket fokus på registrering i Frida, samt at flere kanaler for publisering som benyttes av NTNU nå er godkjent. Kunnskapsdepartementet forutsetter at nivå 2 skal stå for om lag 20 prosent av all publisering, men her kommer NTNU med sine 15,9 prosent svakere ut enn både UiO og UiB.

Det er spesielt to forhold som påvirker at NTNU får dårligere uttelling i nivå 2. NTNU har i vesentlig større grad andel av sin publisering i form av konferanseartikler, og disse legges normalt på nivå 1. I tillegg ble prosessen med å vurdere hvilke kanaler for teknologiske fag som skulle ligge på nivå 2 ikke fullført høsten 2005. Som mange nok kjenner til, er det særlig de teknologitunge IME- og IVT-fakultetene som har lav andel av publisering på nivå 2. Rektoratet forventer imidlertid at fullføringen av arbeidet vil føre til en noe høyere andel på nivå 2 for 2006. Dessuten påpekes det at NTNUs publikasjonspraksis må endres noe for å øke andelen av publisering i form av artikler.

Medisin publiserer mest
Vitenskapelig ansatte ved Det medisinske fakultet ved NTNU innkasserte i gjennomsnitt litt mer enn ett publikasjonspoeng i 2005. Antall ansatte ved fakultetet økte med drøyt 20 prosent fra 2004 til 2005, og publiseringen økte i omtrent samme forhold. Til sammenligning må DMFs kolleger i Oslo derimot ta noe av ansvaret for at publiseringen ved UiO gikk ned fra 2004 til 2005.

Årsaken er overrapportering i 2004. Da ble vitenskapelig produksjon fra sykehusansatte som ikke hadde ansettelse ved UIO feilaktig inkludert i beregningsgrunnlaget. Samme problemstilling skal for øvrig ikke foreligge for NTNU. For UiO ble forholdet endret i 2005, slik at tall for 2005 anses for tilfredsstillende – og for Det medisinske fakultet i Oslo utgjorde denne rutinerevisjonen en nedgang på 32 prosent. Likevel er det verdt å merke seg at hver vitenskapelig ansatt medisiner i Oslo fortsatt publiserer godt over ett årlig publikasjonspoeng i gjennomsnitt.

Av Kenneth Stoltz

* Dette ville vært resultatet for 2004 dersom RBO-modellen hadde blitt innført fullt ut. Som mange husker, fikk NTNU gjennomslag i departementet for at den nye formelen for fordeling av forskningsmidler skulle gjelde for fullt først fra og med rapporteringsåret 2005.