Lettest å sende folk på trygd? (7.3.07, 06:41)

Tungrodd system gjør det vanskelig å bytte jobber i NTNU-systemet. Samtidig er det stort behov for midlertidig arbeidshjelp, og det brukes millioner på vikarer.

Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA) skulle gjøre det enklere å tilrettelegge arbeid for ansatte med spesielle behov. Arbeidstakerorganisasjonene ved NTNU får stadig henvendelser fra ansatte som møter veggen.

ARBEIDSOPPGAVER NOK Nestleder Irene Dragvik ved NTL mener det fins jobber nok men beklager at det ikke finnes et smidig system for omplassering av stillinger.

Mangler system
Gjengangeren er langtidssykmeldte som har behov for å bytte jobb, midlertidig eller permanent. Problemene deres kan handle om alt fra utslitthet som følge av en fysisk krevende arbeid, til fastlåste konflikter og mistrivsel.

- De fleste vil kunne fungere utmerket i en annen jobb, mener Irene Dragvik, nestleder i NTL. Hun er ikke i tvil om at det fins mer enn nok arbeidsoppgaver å velge mellom.

- I fjor brukte NTNU ca åtte millioner kroner på vikarbyråer. Det viser at behovet for midlertidig arbeidskraft er formidabelt. Med litt fleksibilitet og tilrettelegging er jeg sikker på at mye av behovet kunne dekkes av egne ansatte. Problemet er at vi ikke har et godt system for utveksling og omplassering av ansatte, forklarer nestlederen.

Kompetansepool
Hun foreslår at det blir opprettet en base med opplysninger om personer som har behov for tilrettelegging, der det blant annet står litt om den enkeltes kompetanse. Der kan enhetene søke for å besette både vikariater og faste stillinger.

- Problemet er at enhetene ikke har oversikt, samtidig som at den sentrale ledelsen sier at dette må enhetene håndtere selv. Jeg håper det bedrer seg når vi har fått en personalavdeling, sier Dragvik.

Lettest med trygd
I stedet for å få tilbud om egnet arbeid, vil mange havne i en ørkesløs vandring mellom lege, trygdeetat og arbeidskontor.

Dragvik erfarer at omplasseringssakene tar svært lang tid, og at det ofte er lettere å sende folk på trygd.

- I fjor klarte vi å få i havn to omplasseringer. Til sammenligning ble ti av medlemmene våre overført til trygdesystemet i 2006, opplyser Dragvik.

VITENSKAPELIG personell er vanskeligst å omplassere, erfarer tillitsvalgt Svein Olav Antonsen i Forskerforbundet. Foto: Arkiv/NTNU-Info

Verst for vitenskapelige
Også Forskerforbundet stanger hodet i veggen i saker som gjelder omplassering. Tillitsvalgt Svein Olav Antonsen mener at de er ekstra vanskelige for vitenskapelig ansatte.

– Det strider mot grunnprinsippet hos NTNU-ledelsen, som legger ensidig vekt på konkurranse og kvalifikasjon når vitenskapelige stillinger skal besettes. Det gjør det vanskelig å få til overgang til annen stilling eller midlertidig omplassering. Alternativene er å vente til noe passende dukker opp, eller at det blir opprettet en ny stilling, og så søke på vanlig måte.

- Jeg mener at det i spesielle tilfeller må kunne lempes på kravet om å kvalifisere seg inn i stillinger. Det er tross alt ikke så mange saker det dreier seg om. De er av en slik karakter at det menneskelige perspektivet burde ha stor innvirkning. Med nåværende praksis er det lettere å organisere folk ut av systemet enn å finne ny jobb, sier Antonsen.

Mangler virkemiddel
Direktør for organisasjon og informasjon Trond Singsaas er godt kjent med problemstillingen. Han har stor forståelse for at arbeidstakere ønsker jobbskifte, og syns det er ille at det skal være så vanskelig. Utfordringen er å finne et godt virkemiddel.

- Vi strever med å finne løsninger, både sentralt og ved fakultetene, forsikrer Singsaas.

- Problemet er at vi mangler ledige jobber og lønnsmidler. Fordi lønna følger den ansatte, kan en omplassering medføre økonomisk tap for enhetene. Universitetsledelsen vurderer å finne fellesløsninger, for eksempel ved å sentralisere en del av lønnsmidlene. Vi har allerede ordninger med øremerkede midler for funksjonshemmede og folk på attføring, men budsjettposten er klart mindre enn behovet, opplyser organisasjonsdirektøren.

- Kan problemet løses ved å opprette en egen pool for intern jobbutveksling?

- Det kunne være et godt tiltak – men jeg har motforestillinger til at et slikt system bare skal fange opp dem som ikke er helt funksjonsfriske. Andre organisasjoner har prøvd ut slike ordninger, og har erfart at de har lett for å virke stigmatiserende. Vi må for all del unngå at arbeidstakere føler seg stemplet som en annenrangs arbeidskraft. Dette er vanskelig terreng og vi er åpen for alle gode forslag til løsninger, avslutter Singsaas.

NY SJANSE Etter mange år med sykmelding og rehabilitering har Hilde Rytter omsider fått prøve seg i en ny jobb.

Lys i tunnelen
En som omsider har klart å få prøve seg i en ny jobb er Hilde Rytter, som har vært renholder ved NTNU siden 1989.

For noen år siden fikk hun en kronisk betennelse som førte til langtidssykmelding. De to siste årene har hun deltatt i et rehabiliteringsprogram, som har involvert lege, trygdekontor og arbeidsgiver.

- Jeg har fått god hjelp av NTL, som virkelig har stått på for å finne en løsning. Målet er å finne en ny jobb som jeg kan utføre uten å belaste armene. For to måneder siden fikk jeg sjansen til å prøve meg i informasjonsskranken i Realfagbygget. Fram til nå har jeg jobbet i redusert stilling, men målet er å arbeide full dag. Jeg er veldig optimistisk og håper det vil ordne seg, sier Rytter.

Tekst og foto Synnøve Ressem