NTNU-publiseringen øker (9.3.07, 07:04)

Men ett fakultet går på en millionsmell i år.

FRIDA har talt, og tallene for den vitenskapelige publiseringen for 2006 er innrapportert til Kunnskapsdepartementet. Fasiten viser en samlet økning på 6,8 prosent for NTNU.

FORDELINGEN mellom fakultetene kommer tydelig frem her. De tre stolpene viser totalt antall publikasjonspoeng for årene 2004, 2005 og 2006.

De fleste publiserte mer enn i fjor
Det ble produsert i alt 1800 publikasjonspoeng ved institusjonen i fjor, en pen forbedring i forhold til de 1686 poengene som ble tellende for 2005.

Mange har grunn til å glede seg over fremgangen, mens andre har gjort det dårligere enn man kanskje hadde håpet.

Verst har det gått ut over HF- og SVT-fakultetet.

Nedtur for SVT-miljøer
Det er særlig samfunnsviterne som sliter med å følge opp det gode året de hadde i 2005.

Status for 2006 vitner om en real skrell: en nedgang på 26,3 prosent vil få betydelige økonomiske konsekvenser for et fakultet som allerede har fått smake sparekniven.

Fra 349,8 publikasjonspoeng i 2005, datt SVT ned til 257,8 poeng i 2006.

Tar vi utgangspunkt i 2004-verdien på 45.600 kroner per publikasjonspoeng, betyr de 92 tapte poengene 4,2 millioner færre kroner i kassa for neste års budsjett.

Nå er det sannsynlig at publikasjonspoengene blir litt mindre verdt i år, dersom departementet ikke øker den totale potten for såkalt resultatbasert omfordeling.

Men at SVT-fakultetet får millionbeløp i manko på det reduserte publiseringsresultatet, er hevet over enhver tvil.

PUSHER: - Vi kurser og pusher for å få de vitenskapelige medarbeidere til å publisere på riktig måte og å sørge for at artiklene blir korrekt registrert i Frida. Men det begynner å hjelpe nå, opplyser Søntvedt. Den politiske pushingen er det rektoratet ved Astrid Lægreid som tar seg av.

Ikke helt nattsvart
Men det er tross alt lyspunkter å spore blant samfunnsviterne, for noen enheter har gjort det svært bra. Pedagogisk institutt hadde en fremgang på 31,3 prosent, mens Geografisk institutt økte med hele 136,9 prosent.

Også Norsk senter for barneforskning, Program for lærerutdanning og Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap gjorde det bra.

Men det feires neppe med kake på Institutt for sosiologi og statsvitenskap. 46,5 prosent i minus er nok tungt å svelge for et ambisiøst fagmiljø. Psykologisk institutt har redusert publiseringen med nøyaktig en tredjedel.

Og det er ikke pene prosenttall som møter Institutt for samfunnsøkonomi og Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse heller, med nedgang på henholdsvis 54,2 og 47,4 prosent.

Opp og ned på HF
Humanistene faller mykere med en samlet nedgang på 4,6 prosent. Også her er det store innbyrdes forskjeller instituttene imellom.

Medieviterne (-48,2 prosent) og Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap (-39,3 prosent) rammes hardt. 2006 er et år som også Institutt for arkeologi og religionsvitenskap vil huske som et lite annus horribilis, ned 22,1 prosent.

Noen gjorde det til gjengjeld svært godt på Dragvoll. Institutt for musikk økte med 74 prosent, Filosofisk institutt publiserte 55,3 prosent mer, mens Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier gikk opp 28 prosent fra året før.

Et ekstra pluss i margen, kanskje, til internasjonalt orienterte Institutt for moderne fremmedspråk, som økte med 29,3 prosent, hvorav hele 45,7 prosent var på nivå 2 – det høyeste nivået for vitenskapelig publisering.

STOLPEDIAGRAMMET viser fordelingen av publikasjonspoeng på nivå 1 og 2 for årene 2004, 2005 og 2006. De høyeste søylene viser publisering på nivå 1, de lavere nivå 2.

Solid for NT
NT-fakultetet publiserer overlegent mest ved NTNU, og hadde en fin stigning på 14,1 prosent i 2006. En fjerdedel av fjorårets publisering ved NTNU skriver seg fra dette fakultetet.

Noen institutter opplevde riktignok en liten nedgang, mens Institutt for fysikk sto på stedet hvil.

Men Institutt for biologi (+20,3 prosent) og spesielt Institutt for materialteknologi (+77,5 prosent) dro lasset i positiv retning for fakultetet. Et gjennomsnitt på 29,9 prosent publisering på nivå 2 vitner også om et sterkt vitenskapelig år for NT.

Riktig medisin fra DMF
Fagmiljøene ved Det medisinske fakultet bidro til 207 publikasjonspoeng, 14,6 prosent mer enn i 2005.

Økningen kunne vært større, om ikke Institutt for kreftforskning og molekylærbiologi hadde fått et negativt resultat på 25,5 prosent.

De øvrige instituttene publiserte som aldri før, med Institutt for nevromedisin i førersetet (+47,6 prosent).

IME er nest størst
Med 313,3 publikasjonspoeng og en vekst på 11,6 prosent er IME nest største fakultet når det kommer til vitenskapelig publisering.

Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap presterte et imponerende resultat med 30,6 prosent økning, og Institutt for teknisk kybernetikk gjorde det også ekstra bra (+21,2 prosent).

9,3 prosent fremgang for Institutt for elektronikk og telekommunikasjon er heller ikke til å kimse av.

Men hva skjedde med Institutt for elkraftteknikk i 2006? En nedgang på hele 37 prosent bringer neppe jubelen i taket i Elektrobygget.

Institutt for matematiske fag (-9,8 prosent) måtte også se seg slått av sine egne tall for 2005.

IVT la på seg en halv gang
Dersom IVT-miljøene fortsetter som de stevner i år i forhold til 2006, spørs det om de ikke passerer IME i løpet av året. En vekst på hele 49,5 prosent er i grunnen enormt, og bringer totalen til 276 poeng.

Ser man bort fra det fortsatt mest publiserende Institutt for energi- og prosessteknikk (-7,1 prosent), er det betydelig økning ved alle enhetene.

De store instituttene har åpenbart lykkes i å få flere godkjente publiseringskanaler, noe ingeniørfagene historisk har slitt med.

Men kan veksten fortsette på årets nivå for Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk, enn si Program for industriell økologi?

En fremgang på henholdsvis 221,6 prosent og 684,7 prosent (nei, du leste ikke feil!), skal det vel godt gjøres å matche i 2007. Eller?

REGISTRERINGSTEKNISK: Arild Søntvedt ved UBIT har forklaringen på de store prosentuelle hopp for et par av sentrene: - De har tydeligvis registrert på senteret og ikke på instituttet, slik de har gjort tidligere, mener han. Dette kommer nok an på fakultetets politikk, og har ingen betydning for NTNU som universitet.

Fremragende forskning publiseres ofte
154,1 prosent økning i publiseringen fra SFF-ene, ligger det mye hardt arbeid bak. Noe overraskende er Science- og Nature-gjengangerne fra Senter for hukommelsesbiologi ned 26,3 prosent fra 2005.

Q2S økte imidlertid med bunnsolide 145,7 prosent, og CeSOS økte publikasjonspoengene med fantasitallene 461,5 prosent – det er bare å ta av seg hatten for forskningsmiljøet på Tyholt.

Økonomiske følger
Inntekstfordelingsmodellen vil ubønnhørlig føre til kronekutt for fagmiljøene som opplevde nedgang i publiseringen fra i fjor. Og motsatt: belønningen for de som lyktes i å øke sin vitenskapelige publisering vil merkes i positiv forstand på innskuddskontoen.

Innledningsvis ble det antydet at det samlede SVT-kuttet beløper seg til 4,2 millioner med utgangspunkt i Kunnskapsdepartementets resultatbaserte omfordeling i 2004.

Hvis verdien på publikasjonspoengene holder seg på samme nivå, betyr det samtidig en økning i samme størrelsesorden for IVT-fakultetet.

Venter på Oslo og Tromsø
Men hvilke summer som til slutt tilfaller NTNU, avhenger av hvordan de andre universitetene har gjort det.

Allerede nå er det klart at Universitetet i Bergen og Universitetet i Stavanger har hatt sterkere vekst enn NTNU, med henholdsvis 9,8 og 38,8 prosents økning i publikasjonspoengene fra 2005 til 2006.

Den innbyrdes konkurransen om publiseringspotten universitetene imellom, får vi svar på tidligst i neste uke. Da kommer tallene fra Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø.

Når ledelsen sitt mål?
I sitt nye strategidokument har NTNU-ledelsens tallfestet et mål om at institusjonen innen 2010 skal stå for 25 prosent av de nasjonale publikasjonspoengene. 25 prosent av dette igjen skal ligge på nivå 2.

At den mållinja ligger noen år frem i tid, er kanskje ikke så dumt, for det er et godt stykke igjen. Publiseringen på nivå 2 er per 2006 på 17,7 prosent. Og andelen av de nasjonale publikasjonspoengene er 31,1 prosent. Men det er altså før Oslo og Tromsø har meldt inn sine resultater for fjoråret.

Dersom det viser seg at disse to har publisert akkurat like mye i 2006 som i 2005, vil NTNU ende opp med en andel av de nasjonale publikasjonspoengene på om lag 19 prosent.

Eller med andre ord: Same procedure as last year.

Tekst Kenneth Stoltz
Foto Arne Asphjell