Hagen fikk ærespris (9.3.07, 16:40)

Kolbjørn Hagen ble fredag aller første æresmedlem i NTNUs lokallag av Forskerforbundet.

ÆRESMEDLEM: - Sterk, stri og temperamentsfull mot dem han slåss mot, inkluderende, tillittsskapende og trygg mot dem han forsvarer, lød skussmålet fra hovedtillitsvalgt Kristin Dæhli. Foto: Mentz Indergaard

Seremonien fant sted på årsmøtet på Gløshaugen i dag fredag. Hagen mottok diplom og røde roser.

Etter to valgperioder på til sammen seks år gikk Kolbjørn Hagen av som leder for Forskerforbundet ved årsskiftet.

- Bra at det fins regler som sikrer fornying og at en leder ikke sitter for lenge. Det er ikke alltid man selv er den beste til å bedømme når det er på tide å gå, sier han om den saken.

Uttjent og privilegert
Han er tilbake på Institutt for kjemi, men ikke på heltid. Nylig rundet han 64 år og har valgt å gå av med avtalefestet pensjon. Nå nyter han en på mange måter privilegert tilværelse som professor emeritus. Han har fortsatt kontorplass i Realfagbygget og han vil fortsette å forske litt.

På det området er ikke tilværelsen særlig annerledes enn før årsskiftet. Som forbundsleder var han frikjøpt i 80 prosent av stillingen og brukte de resterende 20 prosentene på NTNU.

- Det var viktig for meg å beholde kontakten med miljøet og holde meg oppdatert faglig. Men den lokale fagforeningspolitikken holdt jeg meg unna. Den blir godt ivaretatt av dyktige tillitsvalgte som jeg synes gjør en strålende jobb, skryter ekslederen.

UTTJENT: Hagen har blitt emeritus, men har fortsatt kontorplass i Realfagbygget. Fagområdet er fysikalsk kjemi, med frie molekyler som spesialfelt. Foto: Synnøve Ressem

Skumle symptomer
Som øverste tillitsvalgte var oppgaven å ha det store perspektivet. Det er en viktig grunn til at han ikke har vært spesielt aktiv i debattene som har rast i Universitetsavisas leserbrevspalte. Men den som har spurt har alltid fått klare svar.

Og ingen bør tvile på at Hagen har fulgt godt med på lokalplanet og har gjort seg opp meninger underveis. Kvalitetsreform og innføring av enhetlig ledelse har medført store endringer på kort tid. Hagen ser konsekvenser som både bekymrer og opprører.

- Ved å erstatte instituttstyrene med råd og tilsatte ledere har vi fått et demokratisk underskudd i organisasjonen. Det kan bli meget alvorlig, spesielt i tunge stunder og vanskelige saker som krever lojalitet blant ansatte.

Ønsker grasrotopprør
- Lojaliteten er annerledes når en får være med i prosessene. Tradisjonelt har universitetsansatte jobbet en stor del ubetalt overtid, drevet av lojalitet, entusiasme og genuin interesse. Dagens styreform rokker ved dette. Folk føler seg fullstendig overkjørt. Jeg ser skumle symptomer og merker en tiltagende apati i forhold til dette med ledelse. Mest av alt trenger vi et skikkelig grasrotopprør, sier Hagen alvorlig.

Som konkret eksempel på en sak som svekker arbeidsmiljøet, nevner han prosjekt campusutvikling.

– Jeg mener at ansatte burde ha vært mer involvert i prosessen og er bekymret over pengebruken. Nå har NTNU-styret samlet seg om en to-campusløsning. Jeg er skeptisk til en ny omkamp, understreker Hagen.

Så snakker han varmt om å involvere folk igjen, og at han ønsker en mer robust ledelsesstruktur, som ikke er personavhengig og som også kan fungere i motgangstider.

Ledelse med angrefrist
- Personlig mener jeg vi burde ha valgt rektor og rektor som styreleder. Heldigvis har vi fått både en rektor og styreleder som det står respekt av. Men ledersystemet må være i stand til å tåle at vi kan få inn personer som ikke er så velfungerende. Eksterne representanter har for stor innflytelse i NTNU-styret. Jeg mener at universitetet ledes best av dem som jobber der, sier Hagen med ettertrykk.

Han trøster seg med at det alltid er mulig å velge nytt ledersystem. Det krever bare vanlig flertall. Til sammen har ansatte og studenter flertall i NTNU-styret.

- Dessverre ser ikke dagens studenter ut til å bry seg så mye om universitetets styre og stell. Valgoppslutningen til studentpolitiske organer har i hvert fall vært skremmende dårlig, konstaterer Hagen.

ULØST OPPGAVE: - NTNU må stå på for å sikre rettighet til sammenhengende forskningstid, mener Hagen. Foto: Synnøve Ressem

En god skole
Selv ble Hagen aktivt med i studentpolitikken da han begynte på Norges lærerhøgskole, (senere AVH) i 1963. Blant de største kampsakene var å innføre et nytt instituttlederregime og ta makta fra professorveldet.

Studentpolitikken var åpenbart en god skole, for han har hele tiden engasjert seg i fora som påvirker universitetets ve og vel. Han har vært leder og nestleder i instituttstyret, dekanus, leder av Kollegierådet ved Universitetet i Trondheim og har sittet i mange undervisnings- og forskerutvalg. I Forskerforbundet satt han fem år i forbundsstyret før han ble leder i 2001.

Kvalitetsreform, ny arbeidsmiljø- og tjenestemannslov og nytt pensjonssystem er blant de store sakene han har jobbet med som forbundsleder.

- Hva er du mest fornøyd med å ha vært med på?

- Mest gledelig er at vi har hatt en kraftig økning av medlemstallet i Forskerforbundet, fra fra 11.500 til 15.400. Dette er en betydelig vekst, for vi har også hatt en stor avgang i perioden. Det viser at det er behov for Forskerforbundet.

- Den største seieren er at vi vant kampen mot flertallet i Ryssdalutvalget. Denne saken var også den vanskeligste og krevde mobilisering på alle kanter. Jeg gir mye ros til utvalgets mindretall som kom med et spiselig kompromissforslag. Om flertallet hadde fått gjennomslag for sine forslag, ville det fått enorme og langvarige negative konsekvenser for sektoren.

Av Synnøve Ressem