KLIMATRUSSELEN:
NTNU-forskere vil bli hørt om klimapolitikk (12.3.07, 06:44)

Professor Edgar Hertwich, leder for Program for industriell økologi ved NTNU, sitter på forskningsresultater han mener må tas i betraktning når regjeringen skal sette igang tiltak for å redusere klimagassutslippene.

Nylig gikk høringsfristen ut for Lavutslippsutvalgets rapport om tiltak for reduksjon av klimagassutslipp i Norge. Lavutslippsutvalget har fått i oppdrag av regjeringen å finne ut hva som skal til for at Norge innen 2050 skal kunne redusere sine utslipp med 50-80 prosent.

VIL BLI HØRT I OSLO: Forskerne ved Program for industriell økologi sitter på viktig forskningsmateriale, og medgir at det nok kan være en ulempe å ikke sitte i Oslo når føringene for morgendagens politikk skal utmyntes. Fra venstre: Førsteamanuensis Anders Strømman, Institutt for energi- og prosessteknikk og tilknyttet Program for industriell økologi, professor Edgar Hertwich og Glen Peters, post.doc. ved Program for industriell økologi.

Har metodene
- Rapporten inneholder mange gode forslag, men svekkes av at den ikke korrigerer CO2-utslipp for både eksport og import, sier Hertwich. Han viser til at NOU-rapporten hevder det ikke finnes metoder for å få slike forhold med i betraktningen.

- Det er feil. Vi bruker disse metodene i våre analyser, sier han.

Den østerrikske professoren forklarer at Kyoto-protokollen plasserer ansvar etter utslippsopphav. I en tid hvor forbruk i stadig økende grad baserer seg på forbruk av varer og tjenester framstilt i utslippsintensive land som ikke omfattes av Kyoto, og hvor størstedelen av Norges egne utslipp knytter seg til eksport som anvendes utenlands, sier det seg selv at tilakene som iverksettes ikke nødvendigvis er hensiktsmessige.

– Det gavner ingen å utforme en klimapolitikk som fører til flytting av utslipp fra I-land til U-land, sier Hertwich.

Fra opphavsansvar til konsumentansvar
- Hvis Norge må redusere sine utslipp ved å flytte en del av denne produksjonen til andre land med høyere utslipp, kan dette i verste fall føre til at det totale utslippsnivået øker.

Lavutslippsutvalget er klar over dette, men hevder man ikke har metodene som skal til for å gi et fullstendig bilde av situasjonen. Da risikerer man at det hele ender i synsing. Men metodene har vært kjent siden 70-tallet, hevder han.

Siden 2004 har Hertwich i samarbeid med Glen Peters arbeidet på et prosjekt som nettopp har som formål å følge CO2-utslippenes verdikjede helt fra produksjon til forbruk. Slik kan man vurdere tiltak ut i fra et konsumentansvar i stedet for opphavsansvar. Det er langt mer hensiktsmessig hvis formålet er reduksjon av det totale utslippsnivået.

- Det er et ganske omfattende arbeid, fordi vi må gå inn i hvert eneste land som produserer noe av det vi forbruker for å finne det totale forbruket av CO2. Analysen gir en langt bedre forståelse av forandringene som skjer med globaliseringen.

Gode målsettinger forutsetter gode analyser
- Over halvparten av utslippene forbundet med norsk konsum skjer i utlandet. For eksempel er det mye utslipp knyttet til produksjon av tøy. Jeg ønsker ikke at dette utarter seg til å bli en moralistisk debatt, for det vi forbruker avhenger av mulighetene rundt oss. Men nå har vi mulighet til å påvirke både som produsent og forbruker, sier Hertwich.

- Et av de mest betydningsfulle tiltakene i Lavutslippsutvalgets rapport vi stiller spørsmålstegn ved, er bruk av biomassebasert brensel i transportsektoren. Det har lenge vært usikkert hvorvidt disse faktisk fører til en utslippsreduksjon, fordi det skal så mye energi til for å produsere det.

- Vi har gjort en del arbeid innenfor såkalt livssyklusanalyse (LCA), hvor vi beregner utslipp i forhold til forskjellige produkter. På bakgrunn av de analysene som er blitt gjort av biodrivstoff andre steder, vil vi absolutt ikke anbefale videre satsning.

Hertwich mener derimot at det er grunn til å satse videre på såkalt andregenerasjons biodrivstoff. Det utvikles av cellulosebasert trevirke, derfor kan det produseres mye mer av det pr. arealenhet, og man trenger ikke like mye maskineri eller gjødning i framstillingen. Han forteller at det på NTNU arbeides med å framstille etanol av cellulose.

- Uten de riktige analysene får man ikke de realistiske målsettingene, sier Hertwich.

Tekst og foto Trond Åm