Millionkutt tross økt NTNU-publisering (19.3.07, 11:01)

NTNUs samlede publiseringspoeng økte med 6,8 prosent i fjor. Likevel blir det mindre penger fra departementet.

Til tross for en solid økning i produksjonen av vitenskapelige publiseringspoeng, synker NTNUs relative andel nasjonalt fra 19,0 til 18,7 prosent.

Årsaken er at de andre universitetene samlet opplever en gjennomsnittlig fremgang på 7,5 prosent.

Mindre penger fra KD
Stavanger, Tromsø og Bergen øker alle mer enn NTNU, mens Universitetet i Oslo publiserte 4,8 prosent mer i 2006 sammenlignet med året før.

De resultatbaserte overføringene (RBO) fra Kunnskapsdepartementet til universitetene utgjorde i fjor 1,24 milliarder kroner. 30 prosent, eller 372 millioner, var overføringer knyttet til vitenskapelig publisering. 73 av disse millionene tilfalt NTNU.

Konsekvensen av årets nedgang på 0,3 prosent i den relative andelen av de nasjonale publiseringspoengene, blir etter alt å dømme et kutt i disse RBO-midlene fra departementet på om lag én million kroner, anslår seniorrådgiver Torbjørn Johansen i Økonomiavdelingen.

PROREKTOR ASTRID LÆGREID er godt fornøyd med publiseringen ved NTNU, men tror samtidig det kan ligge ubrukt potensial for publisering i mye av det vitenskapelige arbeidet som foregår ved universitetet.

Ser ubrukt potensial
Innen 2010 skal NTNU ifølge sin egen strategiplan stå for 25 prosent av de nasjonale publikasjonspoengene. Da må NTNU de neste tre årene øke publiseringen relativt kraftig i forhold til resten av universitets- og høgskolesektoren.

Samtidig ligger andelen av publisering på nivå 2 godt under landsgjennomsnittet, med 17,7 prosent (NTNU) mot 20,7 prosent. Og opp til det fasttømrede målet om 25 prosent, er det også på dette området et lite stykke frem.

- Hvordan ser ledelsen for seg at målene i strategidokumentet skal nås i løpet av de neste tre årene, prorektor Astrid Lægreid?

- De strategiske målene vi har satt oss er ambisiøse, men de reflekterer samtidig at den vitenskapelige aktiviteten hos oss fortjener en så viktig plass. Derfor er det gledelig å se at publiseringen ved NTNU økte betraktelig for andre år på rad. Publisering har blitt en tellende faktor i vår inntektsfordelingsmodell. Men vi tror det er viktig at tiltakene settes inn på fakultets- og instituttnivå, for det er fagspesifikt hvilke stimuleringsmidler som vil ha størst effekt.

- Svingningene vi ser på instituttnivå viser et stort, og kanskje i noen grad ubrukt potensial, fortsetter Lægreid.

- Vi kan nok bli dyktigere på å utnytte doktorgradsarbeid i enda sterkere grad i publiseringsarbeidet. Her kan det være mulig å få ut flere artikler ved å dreie fokus i enda større grad fra monografier til publisering i vitenskapelige tidsskrift med referee-ordning, sier Lægreid.

SVT-DEKANUS JAN MORTEN DYRSTAD oppfordrer til å se publiseringen i et treårsperspektiv. Foto: Gorm Kallestad/ NTNU Info

SVT skal evaluere
Ved SVT-fakultetet gjorde noen institutter det svært godt,men så var det andre som hadde et tungt publiseringsår i 2006. Samlet måtte fakultetet tåle en nedgang på 26,3 prosent, eller totalt 92 publiseringspoeng fra 2005 til 2006.

- Har SVT det siste året gjort tiltak mot instituttene for å stimulere til publisering, dekanus Jan Morten Dyrstad?

- Vi har ikke gjort andre tiltak i 2006 enn det vi systematisk har gjort hvert år siden vi høsten 1999 fikk vår første strategiplan med kvantitative strategiske mål. Både den forrige og gjeldende strategiplan har mål for vitenskapelig publisering. Som oppfølging av strategiplanen lages det hvert år årsrapporter som diskuterer utfordringene fakultetet står overfor og tiltak som bør igangsettes. Det enkelte institutt følges opp gjennom årlige styringsdialogmøter. Den viktigste generelle stimulansen til publisering er at fakultetet siden 2000 har hatt en egen budsjettmodell med stor uttelling for vitenskapelig publisering, forklarer Dyrstad.

- Hvilke tiltak kan være aktuelle fremover for å snu trenden fra 2006?

- Vi er ikke fornøyd med at antall publikasjonspoeng går ned fra 2005 til 2006, og vi diskuterer nå både hva som er årsaken og mulige tiltak. Men på basis av én observasjon er det feil å snakke om en trend. Ser vi på fakultetets vitenskapelige publisering over seksårsperioden 2000-05, har det vært en økning på nærmere 70 prosent, presiserer Dyrstad.

- Før vi bestemmer tiltak må vi vurdere hva som kan ligge bak fallet fra 2005 til 2006. Det er nærliggende å nevne to mulige forklaringer. Det kan være at Kvalitetsreformen, med betydelig vektlegging av undervisningskvalitet uten tilstrekkelig ressursoppfølging, nå slår ut i form av lavere forsknings- og publiseringsaktivitet. Det kan også være at reduksjonen i 2006 er tilfeldig, og at det ligger mange publikasjoner i løypa, men at de ikke kommer før i 2007 eller 2008, sier Dyrstad.

Nyanserer tallene
SVT-dekanen forteller også at det kan være store svingninger fra år til år på instituttnivå:

- I Universitetsavisa nevnes både institutter hos oss som gjør det bra og mindre bra. Geografisk institutt gjør det bra i 2006, og det gleder vi oss over. Ser vi imidlertid på publiseringen ved dette instituttet siden 2000, har det vært større svingninger enn det vi ser fra 2005 til 2006. Institutt for samfunnsøkonomi nevnes som et institutt som gjør det dårlig i 2006. Sammenligner vi dette instituttets publisering med instituttene for samfunnsøkonomi ved UiO og NHH (som begge har Nobelprisvinnere i økonomi), og UiB, har vårt institutt klart flest publikasjonspoeng både i 2004 og 2005, korrigert for instituttstørrelse.

- Planlegger fakultetsledelsen å gå inn med ekstraordinære tiltak for å løfte miljøene som opplevde tilbakegang i 2006?

- Nei, vi har ingen konkrete planer på nåværende tidspunkt. I forbindelse med utarbeidelsen av årsrapporten for 2006 analyserer vi nå situasjonen. Det er ellers viktig å være klar over at det er begrenset hvor mye som kan gjøres fra ett år til det neste, påpeker Dyrstad.

- Vitenskapelig publisering tar tid, og avhenger bl.a. av når forskningsprosjekter starter og avsluttes. Etter min mening var det derfor feil av NTNU fra og med 2006 å basere resultatbevilgningen bare på siste års resultater. Tidligere ble resultatene fra de tre siste årene brukt, noe som gir mindre svingninger i budsjettene og dermed langt bedre muligheter til å treffe gode tiltak, avslutter SVT-dekanen.

Av Kenneth Stoltz