NTNU ER MED:
FN-program for byutvikling (21.3.07, 07:06)

Verdens storbyer har voksesmerter, spesielt i utviklingsland. Nå blir NTNU partneruniversitet i FNs program for bærekraftig utvikling av byer i den tredje verden.

MANGLER LOVVERK: - Å sette opp nye bygg er ikke så vanskelig, I utviklingsland er det manglende lovverk og sikring av rettigheter til fast eiendom som hindrer investering i nye boliger og bygg, opplyser Lars Reuterswärd. – I en tredjedel av verdens utviklingsland får ikke kvinner lov til å eie hus eller jord.

Nylig hadde NTNU besøk av den svenske professor Lars Reuterswärd. Han leder ”Global Division” av FN-programmet UN-Habitat, og har sitt hovedkvarter i Nairobi, hovedstaden i Kenya.

Samarbeid med NTNU er ikke ukjent for den svenske arkitekten. Allerede i 1983 innledet han og arkitektprofessor Hans Bjønnes samarbeid gjennom et nettverk for nordiske arkitektskoler.

Stadig flere i urbane strøk
UN-Habitat har som mandat å bidra til at de urbane områder i verden blir levelige for menneskene som bor der, både sosialt og miljømessig. Stadig flere av verdens innbyggere trekker til storbyene – ca en halvpart av verdens befolkning levde i byer ved tusenårsskiftet – og mange av disse lever i slumområder.

PRODEC koordinerer NTNU-aktiviteten
Her ved NTNU er det PRODEC ved koordinator Knut Stenberg som er kontakten mot Reuterswärd og FN. PRODEC står for PROgramme for DEvelopment Cooperation (Program for utviklingssamarbeid). PRODEC har kontor på Dragvoll, knyttet til SVT-fakultetet, men spiller på hele fagmiljøet ved NTNU.

- Arkitektavdelingen med byplanleggerne i spissen er de som har vært mest engasjert i arbeid mot bymiljø i utviklingsland så langt og har hatt kontakt mot UN-Habitat, men andre aktuelle fagmiljø er vann, renovasjon, transport, bygg, sosialantropologi, geografi og barneforskning, sier Stenberg.

ØKENDE SLUM: Omlag en milliard av verdens befolkning bor i slumområder. Det kan øke til to milliarder i løpet av 20 år hvis utviklingen får fortsette, spår Reuterswärd. Arkivfoto.

Nettverk av nordiske læresteder
Reuterswärd håper å få til et nettverk av nordiske universitet som kan samarbeide om deltagelsen mot UN-Habitat. Helsinki University of Technology og Chalmers i Gøteborg er allerede med, og nå kan NTNU bli noden i dette nettverket her i Norge.

- Men det er en klar forutsetning at rektoratet støtter initiativet, understreker Reuterswärd.

- Følger det finansiering fra FN med et slikt prosjekt?

- Nei, FN gir ikke finansiell støtte, men vi bidrar til finansiering fra andre kilder.

- Hvilke konkrete prosjekt er aktuelle?

- I øyeblikket søker vi NTNUs bistand til en revisjon av byutviklingsplanen for Kampala. Dette kan bli plattformen for et samarbeid med Makerere universitet, og også gi opphav til studentprosjekter.

Lovverket må utvikles
Reuterswärd påpeker at bistand når det gjelder arkitektur og teknologi er viktig, men at det samtidig er viktig å utvikle lovverket. Et hinder for en bærekraftig utvikling av de større byene i utviklingsland er manglende lovverk og ukontrollert vekst.

STØTTESPILLERE: Hans Skotte, Institutt for byforming og byplanlegging (t.v.) og Knut Stenberg, PRODEC, er viktige lokale støttespillere for FN-prosjektet UN-Habitat.

- Norge er en stor bidragsyter til FN og har stor kompetanse på miljø, derfor ser vi det som viktig å få Norge med i dette prosjektet, understreker Reuterswärd. Professor Svein Erik Svendsen på arkitekt er hans hovedkontakt ved NTNU, og han nevner i fleng andre NTNU-professorer han ønsker bidrag fra: Jordskjelvsikre bygninger ved Tore Haavaldsen, kretsløpet vann og avløp ved Helge Brattebø, samferdsel ved Stein Johannessen, urbant design ved Tor Medalen, barn og byer ved Anne Trine Kjørholt på Barneforskning og Bjørn Erring ved sosialantropologi når det gjelder lovverk og landrettigheter.

Hoppe bukk over Vestens problemer?
- Vi må tenke lenger enn til løsning av slumspørsmålet, fremholder Reuterswärd. - Vi må få byene til å fungere. Vi ønsker å utvikle sosiale og tekniske løsninger for en bærekraftig byutvikling som kan tilpasses ulike situasjoner og som unngår mange av de problemer knyttet til byutvikling vi har opplevd i vår del av verden.

”Leapfrogging” eller froskehopp blir dette gjerne kalt, men det spørs hvor enkelt det er å lære av feil andre samfunn har gjort.

Tekst og foto Arne Asphjell