Gira og glade gründere (23.3.07, 07:05)

- Jeg er stolt av Innovasjonssenter Gløshaugens bidrag til næringsutvikling i Norge, sa styreleder Sveinung Løset ved markeringen av at det i løpet av seks år er klekket 50 nye bedrifter i Perleporten.

BJØRN-INGE HAUGAN får mye av æren for suksessen i Perleporten.

- En sydende gryte av nyskapende miljø, var karakteristikken Løset ga Innovasjonssenter Gløshaugen, eller IG som inkubatoren helst kalles.

Ros til Haugan
Både Løset og flere av de andre som fremførte sin hilsen berømmet IGs daglige leder Bjørn Inge Haugan for det han bidrar med til miljøet. – Bjørn Inge er et vitalt instrument i dette, konstaterte Løset.

- Sintef og NTNU byr på unike laboratoriefasiliteter hvor forretningsideer kan prøves ut. Men da må man også være forberedt på ”testbart slakt”, sa styrelederen.

Han åpnet Innovasjonssenter Gløshaugens store festdag med et raskt tilbakeblikk på hva som var oppnådd i de seks årene senteret har eksistert i Perleporten.

- Femti bedrifter, noen med flere titalls ansatte – og en del rike gründere. Som møring setter jeg spesielt pris på det siste, spøkte Løset.

PROREKTOR Astrid Lægreid har steppet inn for rektor, som er syk, flere ganger i det siste. Derfor måtte Digernes' bidrag om "Min bestefars klesklypefabrikk" utgå, men sannelig hadde ikke også Lægreid en gründerhistorie å fortelle.

Lægreids trikkehjulsmøreordning
Egentlig skulle Torbjørn Digernes holde et foredrag om nyskaping, med sin bestefars klesklypefabrikk i Ørsta som eksempel. Ettersom NTNU-rektoren var sengeliggende med kikhoste, ble det prorektor Astrid Lægreid som tok over mikrofonen etter Løset.

Hun hadde aldri noen bestefar med egen klesklypefabrikk. Derimot gikk Lægreid senior med en oppfinner i magen, kunne prorektoren fortelle.

Mens han tok teknisk utdanning i Graz i Østerrike, fant nemlig far Lægreid opp en smøreordning for trikkehjul, som visstnok var en god idé.

Men ikke god nok til å tiltrekke seg rike investorer. Dermed ble det aldri en trikkehjulsmøreordningfabrikk å skjøtte for familien Lægreid...

Case stories
Flere nåværende og tidligere IG-bedrifter presenterte sine historier for et par hundre mennesker i auditorium R2. Bedriftslederne satte fingeren på et ømt punkt i forhold til de mange nyskapings-festtalene:

RESMAN har utviklet en teknikk for å registrere vanninntrengning i oljebrønner. - Nå utprøves systemet på en brønn i Nordsjøen, og vi håper det vil skje en vanninntrengning, sier daglig leder Anne Dalager Dyrli, og legger til at oppdragsgiver Statoil håper det ikke vil skje.

- Det er en stor utfordring å bli tatt seriøst av næringslivet. For oss ble løsningen å vinne Venture Cup i 2003, sa gründerne i Byks, som utvikler en helt ny type anlegg for fiskeoppdrett.

Trondheim viste seg å ikke være rett sted verken for å skaffe kapital eller kompetanse, så Byks flagget ut og flyttet virksomheten til Måløy.

Gjør business av å tegne på veggen
- Interaktive tavler til bruk i skolen er ukjent i Norge, men i England har nesten halvparten av alle klasserom slike tavler, kunne Tormod Njølstad i New Index fortelle.

Men han er overbevist om at denne typen tavler vil gjøre sitt inntog i norsk skole, og da er New Index parat til å være med. Og New Index sitt system kan projiseres rett på en vanlig vegg.

Patentering er viktig
Konsernsjef Unni Steinsmo i Sintef fortalte om spin off-bedrifter fra egne rekker generelt, og det verdensledende bioteknologiselskapet Dynal Biotech spesielt.

Hun understreket viktigheten av raskt å patentbeskytte ideene sine, for Sintef har opplevd at samme idé kan oppstå flere steder samtidig.

- Teknologi er ferskvare, husk det, sa Steinsmo.

EGGENKOPI: - Vi har et postulat i Rosenborg: Du ska tørs å skyt. Du skåre itj vess du itj tørs å skyt. Eggenimitator Ranum kunne bibringe lærdom som har relevans for gründere.

Vil ha flere gründerkvinner
- De fleste ting her i verden går over etter tre år. For eksempel en forelskelse. Men det gjelder å være utholdende. Og utholdenheten er et kjennetegn for gründerne i Trondheim, sa Harald Kjeldstad, direktør i SIVA.

Han var imidlertid ikke fornøyd med kvinneandelen ved Innovasjonssenteret på Gløshaugen. Kun to kvinner har vært inne i de 50 bedriftene i løpet av inkubatorens historie.

For å bøte på dette forærte han senterleder Bjørn-Inge Haugan en sjekk på 25.000 kroner, som skal gis som stipend til den neste kvinnen som tas inn i IG.

En fristende inngangsbillett, mente konferansier Edina Ringdal, som ikke var fremmed for å gå gründerveien selv.

Trondheims oljeselskap
Etter mange godord om nyskapingen i regionen og byen, kom en mer spissformulert Pertra-direktør Erik Haugane på banen.

- Etter fusjonen mellom Statoil og Hydro, er Pertra blitt Norges nest største operatørselskap, fastslo Haugane, som er stolt over at Pertra som kjøper letetjenester for nærmere 2 milliarder kroner per år har sitt hovedkvarter i Trondheim.

Teknologi og innovasjon i Norge som er tilknyttet råvarebasert industri, har størst sjanse for å lykkes, postulerte Pertra-sjefen. Nye områder som mikrobiologi og medisinsk forskning innen havbruk er eksempelvis langt fremme i verdensmarkedet.

Men noen skjær i sjøen finnes. Blant annet tilgang på nok kvalifisert arbeidskraft.

- I 1920 var Trondheim større enn Houston, sa Haugane for å illustrere at Norge ikke nødvendigvis har alle naturgitte forutsetninger på plass for å vokse og tiltrekke seg folk, verken kvalitativt eller kvantitativt.

KNOPP NR 51: En minirevy inngikk også i jubileumsfeiringen. Toftis lanserer her en ny bedriftside – en syklokonverter.

Store muligheter
- Steinalderen tok ikke slutt på grunn av mangel på stein. Oljealderen vil heller ikke ta slutt om det blir mindre olje på norsk sokkel. For oljeindustrien representerer det desidert største markedet for norsk teknologi, forklarte Haugane.

- Men vi ser samtidig at norsk ungdom er mer trygghetssøkende enn noensinne. Det er lettere å få en 50-åring til å skifte jobb enn en 30-åring, mente Haugane.

- Mulighetene i Norge er imidlertid flere enn det er folk til å utnytte dem. Lykkes ikke en gründer i Norge, vil han ikke lykkes noe annet sted i verden heller, var sluttsalven fra Pertra-sjefen.

TECHNOPORT NESTE: Tjue kvadratmeter gratis utstillingsplass under Technoport-festivalen i oktober var jubileumsgaven fra NTNU til IG, og ble overrakt av IVT-dekanus Ingvald Strømmen.

En solskinnshistorie
REC – Renewable Energy Corporation – er bedriften som helst trekkes frem som et lysende eksempel på industrieventyret i vår tid. Seansen ble avrundet med et nærmest euforisk innslag da en av REC-gründerne, Reidar Langmo, berettet om den eventyrlige veksten i solcelleproduksjonen i Glomfjord.

REC hadde en onsetning på 211.000 kroner i 1997. I dag, knappe ti år senere er omsetningen på vei til å passere 6 milliarder kroner. REC er verdens største produsent av solcelleskiver, og det 6. største selskap på Oslo Børs.

- Å starte med solenergi i Glomfjord, nord for Polarsirkelen, var ikke bare plankekjøring, kunne Langmo fortelle. – Det har vært blod, svette og tårer, men forferdelig artig.

Tekst: Kenneth Stoltz og Arne Asphjell
Foto: Arne Asphjell