RØROSMØTET 2007
Nå går de gamle hjem (23.1.07, 13:28)

Med en snittalder på femti, har lærerstanden passert middagshøyden og skal snart skiftes ut. Kan det fremtvinge nytenking i lærerutdanningen? Siste del av Rørosmøtet handlet om innovasjon i undervisning, forskning og kommersialisering. Og instituttlederne fikk avrunde seminaret.

TOTALITÆRE PEDAGOGER? - 90 prosent av studentene er fornøyde med veiledningen – og det er tall som normalt hører hjemme i diktaturstater, kommenterte Ramberg, til latter fra salen.

Førstelektor Per Ramberg ved Program for lærerutdanning forsøkte å svare på førstnevnte spørsmål i foredraget Utvikling av nye arbeidsformer og evalueringsformer for å skape profesjonskvalitet og akademisk kvalitet i lærerutdanning.

NTNU store på lærerutdanning
Ramberg viste seg langt sterkere på formidling enn på fengende titler, og det var et tankevekkende foredrag han presenterte på Røros tirsdag formiddag.

Han fortalte om landets 115.000 lærere. De er femti år i snitt, og går av med pensjon når de er 57 år i snitt. Det er med andre ord en enorm gruppe lærere som er i ferd med å skiftes ut nå.

Mye av etterveksten kommer fra NTNU.

- Mellom 300 og 400 lektorer og adjunkter utdannes ved universitetet hvert år. Vi er dermed fire ganger større enn en gjennomsnittlig lærerutdanningsinstitusjon i Norge, sa Ramberg.

Han fortalte at lærerutdanning betraktes som et svært viktig satsingsområde akkurat nå – både nasjonalt og internasjonalt. Og NTNU er blant de som vektlegger nyskaping innenfor utdanningsfeltet.

- Vi satser tungt på mer praksisrettet FoU-arbeid i lærerutdanningene og større grad av studentmedvirkning, forklarte Ramberg, som fikk støtte av prorektor Astrid Lægreid:

- Vi har problembasert læring, og vi var først ute med Eksperter i Team. NTNU har en stolt historie når det gjelder å bidra til å utvikle lærerutdanningen, konstaterte Lægreid.

FAKTA

NTNUs partnerskapsmodell: 36 partnerskapsskoler (gr.sk og vgs) 6 partnerskap, hvert med ulike 6 skoler 6 PPU-koordinatorer i hvert partnerskap 3 – 5 PLU-ansatte med ulik kompetanse i hvert partnerskap 35 – 40 studenter pr partnerskap i partnerskapsklasser All praksis innen partnerskapet Basisgrupper på 4- 5 studenter innen hver partnerskapsklasse

Bekymret for rekrutteringen
Lærerutdanning er høyt prioritert på den politiske dagsorden både internasjonalt og nasjonalt, men det er like fullt bekymring for rekruttering til yrket ute og hjemme, sa førstelektoren fra PLU.

Han forklarte hensikten med NTNUs partnerskapsmodell som skal føre til en sterkere kopling mellom skole og lærerutdanningsinstitusjon, en styrking av lærerstudentenes FoU-kompetanse, samt et system for livslang læring for lærere.

Fra den tidligere enerådende Mester-lærling-modellen og via "oversettelsesmodellen", går man nå i retning av modellen som kalles ”realistisk” lærerutdanning, utviklet ved universitetet i Utrecht.

Etter at partnerskapsmodellen ble innført, risikerer mellom fem og syv prosent av studentene å få høre at "læreryrket er kanskje ikke noe for deg". Dette er nemlig tallet på de som veiledes ut av studiet, ifølge Per Ramberg. Hele foredraget hans finner du i linken nederst i denne artikkelen.

EUROPEERNE KOMMER: - Europa ligger etter USA når det gjelder å utnytte nyskaping fra bioteknologi, men potensialet er enormt, innledet professor og biolog Berit Johansen.

Lager neste generasjon legemidler
Fra innovasjon innen lærerutdanningen til noe helt annet, nemlig bioteknologi. Hvordan kan vi som universitet ta lærdom av utviklingen som pågår i biotekindustrien i dag? spurte professor Berit Johansen ved Institutt for biologi.

For to år siden var hun selv med på å starte opp bedriften Avexxin AS, som har samarbeidspartnere i Norge, Tyskland og Sveits. Firmaet utvikler og tilvirker neste generasjons mekanismebaserte legemidler med utgangspunkt i biologisk og biomedinsk forskning.

- Det er viktig at NTNU sørger for å sikre IPR, og for at vi får gode avtaler med industri- og forskningspartnere, understreket Johansen.

Akkurat hvor stort potensialet ved økt kommersialisering av forskning er, illustrerte hun med følgende suksesshistorie:

Uteksaminerte kandidater fra MiT har startet 4.000 bedrifter, med til sammen over en million ansatte. Den årlige omsetningen i disse selskapene har forlengst passert 1.500 milliarder kroner.

Videre: Den amerikanske verdiskapingen knyttet til bioteknologi ventes å utgjøre 20 prosent av brutto nasjonalprodukt i 2010, fortsatte professoren.

VIL LOKKE VISJONÆRER TIL GRENDA: - Disse to dagene på Røros har gitt oss påfyll til å se på vår virksomhet fra en ny innfallsvinkel. Vi skal være på utkikk etter de få visjonære personer som er villige til å dra utviklingen, oppsummerte prorektor Astrid Lægreid, som samtidig røpet sitt foretrukne navn på den planlagte Innovation Village: Nyskapingsgrenda.

Lite biotekindustri hjemme
I Norge tar det nok lengre tid enn som så. Norsk biotekindustri omfatter drøyt hundre selskaper, sysselsetter 5.000 personer, og omsatte for 12 milliarder kroner i 2004. Fire av disse biotek-bedriftene har sitt utspring fra NTNU, deriblant professor Johansens eget firma.

Avexxin-gründeren forteller at det særlig er risikokapital som er vanskelig å få tilgang på i nyetableringer innen de såkalte life sciences her hjemme.

Andre nøkkelfaktorer som må være tilstede for at man skal lykkes, er fagkunnskap om teknologioverføring ved universitetet, og talentfulle entreprenører som kan vekselvirke med industrien, sa Johansen.

Men det er essensielt at det ligger fremragende vitenskap i bunn:

- Universitetene er hovedleverandør av grunnforskning, mens bedrifter kan kun fokusere på anvendt forskning, forklarte Berit Johansen.

Nytt forum for instituttlederne
Siste post på fellesdelen av Rørosmøtet var viet nyskapingen Instituttlederforum, som er et nettverk for faglig ledelse ved NTNU.

ØKT GJENNOMSTRØMMING på PhD-studiet er tema for Instituttlederforumet 22. mars, fortalte førsteamanuensis Ragnar Hergum.

Forumet skal møtes jevnlig for å utveksle erfaringer og drøfte felles problemstillinger, og være en arena for å lære av ”beste praksis”. Intensjonen er også å bidra til å utvikle en felles lederkultur ved universitetet.

Sist høst ble det gjennomført to samlinger med virksomhetsplanlegging av undervisningen og forskningsledelse ved universitetet som tema.

Oppmøtet kunne vært bedre, og nå ønsker idégruppen med fire instituttledere og to fra organisasjonsavdelingen å nå bredere ut.

- Det er viktig at dette forumet har aktualitet for alle, mente Ragnar Hergum fra Institutt for elektronikk og telekommunikasjon.

Tema for neste Instituttlederforum er Konsekvenser av NTNUs strategi mot 2020, og her stiller blant annet rektor Torbjørn Digernes som innleder. Tid og sted: Torsdag 8. Februar kl. 14.15-16, møterom B418, 4. Etasje i Elektroblokk B på Gløshaugen. Hele presentasjonen av Instituttlederforum er lenket opp nederst på denne siden.

Av Arne Asphjell og Kenneth Stoltz

 Se bildeserie