ETTERKLANG:
Ørens lyd å få (27.3.07, 07:42)

Synes du en museumsutstilling om elektroakustikk høres sært ut, så treffer du spikeren på hodet.

Når gjenstandene i tillegg er samlet inn og satt sammen av NTNUs tyske askeladd Roland Wittje, garanteres man nærmest at kultur, vitenskap og en rekke ubeskrivelige duppedingser veves sammen til et kunnskapshistorisk bakteppe for enda større fortellinger.

ALLE SANSER I BRUK: Etterklang er en utstilling som inviterer publikum til å se, røre og lytte.

For det er de helt store fortellingene fra vårt siste hundreår de vil formidle denne gang, gjengen som er tilknyttet Kunnskapsparken Faros på Kalvskinnet.

Og lyd spiller en nøkkelrolle i utstillingen Etterklang.

Suggererende
Elektroakustikkens rolle innenfor vitenskap, musikk og massemedia på 1930-tallet er blant annet historien om hvordan teknologien i massekommunikasjonens spede barndom kunne brukes – og misbrukes.

Massekulturen omfavnet de nye mulighetene for lagring, spredning og manipulering av lyd, som utviklet seg til radio, lydfilm og nye, effektive medier. Den massive påvirkningskraften i disse teknologiske nyvinningene ble samtidig et redskap for propaganda og folkeforføring.

Sært? Ja visst er det både sært, fjernt og gruoppvekkende på samme tid når vi ser bildene av en snerrende Adolf Hitler flimre over skjermene på Vitenskapsmuseet, når vi på trygg avstand blir vitner til med hvilken suggesjonskraft den tyske despoten forstørrer og forsterker sitt umusikalske budskap.

NYE TONER FRA TTO: I denne sammenheng det nystartede Trondheim Theremin Orkester. Thomas Andersen (bildet) og fire medstudenter fra Musikkteknologi urframførte sitt nyskrevne verk for Theremin på fem selvbygde eksemplarer av det særegne instrumentet fra elektroakustikkens pionértid.

Kontraster
Historiens etterklang fyller det første utstillingsrommet. Filmfotograf og regissør Sven Østgaards miks av stillbilder, levende bilder og tidstypiske lydspor legger an tonen. Her avløses sekvenser som påkaller tilskuerens smil med scener som får det samme smilet til å stivne i lett hoderystende vantro.

De som er gamle nok til å huske Morgengymnastikken reagerte kanskje på samme måte også under utstillingens åpningskonsert.

Et samspill mellom radio og datamaskiner skapte elektroniske lyder rundt en kakofoni av gamle radioopptak. Plutselig kunne vi høre Norges luneste stemme, radiotrim-leder Reidar Morset, etterfulgt av en brølende tysk propagandaminister Goebbels. En tankevekkende opplevelse når en vet at Morsets far ble henrettet av tyskerne på Kristiansten festning i mai 1943.

MELODIØST: Asbjørn Tiller og Kjersti Nilsen tester en Theremin og et trautonium.

Tung musikk
Mens det ene utstillingsrommet forteller om sammensmeltingen av teknologi, samfunn og virkningshistorie, kan man godt si at den største salen er viet elektroakustikken brukket ned til mindre bestanddeler og historier.

Her viser Faros gjennom Bruno Lundstrøms Bauhausaktige utstillingsarkitektur hvordan apparatur og instrumenter er bygd opp. NTHs posisjon som senter for den teknisk akustiske forskningen i Norge i mellomkrigstiden forklares inngående, med Johan Peter Holtsmark og Vebjørn Tandberg i fremste rekke blant pionérene.

Musikk pluss elektrisitet er lyden av det 20. århundre, proklamerte russiske Joseph Schillinger i 1918. Da hadde Thaddeus Cahill i Massachusetts allerede et par tiår tidligere konstruert et elektronisk orgel som han ga navnet telharmonium.

Tonene ble dannet ved hjelp av mekaniske tannhjul som roterte foran en rekke elektromagnetiske spoler, mens lyden ble hørbar gjennom telefonrør. Litt upraktisk, riktignok, at instrumentet veide 200 tonn.

PÅ BØLGELENGDE: De høster mange lovord for den nye utstillingen, de ansvarlige for Etterklang. Fra venstre: Thomas Brandt, Jon-Arild Johansen, Roland Wittje og Bodil Børset.

Rare instrumenter med rare navn
Fra 1920-tallet vokste Berlin fram som sentrum for den musikkteknologiske utviklingen. Eksempler på snodige instrumenter finner man flere av på Etterklang. To av dem kan du selv få anledning til å traktere, nemlig en theremin og et trautonium.

Ifølge Thomas Brandt, prosjektarbeider ved Faros, er utstillingen et godt bevis på at teknologi og samfunn er to sider av samme sak, og at mellomkrigstidens forskere slett ikke plasserte seg selv i elfenbenstårnet, men tvert imot hadde god kontakt med grasrota.

Dette er den tredje store utstillingen Kunnskapsparken Faros har produsert i løpet av de to siste årene. Responsen på de to foregående, Signaler og Techne tyder på at de treffer ganske godt med sin ambisjon om å belyse og formidle sammenhenger mellom teknologi og samfunn til folket – på stadig nye og engasjerende måter.

Etterklang står i andre etasje ved Vitenskapsmuseet ut juli måned. En informativ katalog skrevet av Bodil Børset, Jon-Arild Johansen og Roland Wittje er produsert særskilt til utstillingen, og anbefales som interessant og spennende bakgrunnsstoff.

Tekst: Kenneth Stoltz og Kjell Håve
Foto: Kenneth Stoltz