STYREMØTET 28. MARS:
Munnhuggeri i styret (28.3.07, 10:05)

Viktige saker på dagens møte i NTNU-styret er personalpolitikk, økonomi og campusplan. Møtet ble innledet med orienteringssaker om bl.a. habilitet og økonomi i campusutviklingsprosjektet. Nå er det brukt en time på disse sakene, og stemningen er til dels ganske amper i styret i dag.

SKEPTISK: An-Magritt Jenssen er skeptisk til Inge Fottlands habilitet i campussaken. Arnstad greier ut om habilitetsregler.

Møtet har akkurat startet. Loktu og Cappelen har forfall. Anne Kathrine Slungård stiller som vara. Først er det orienteringssaker, bl.a. om habilitet.

Det siste styremøtet før påske startet med at styreleder Marit Arnstad og prorektor Astrid Lægreid orienterte om habilitetsproblematikken som har vært oppe i både Adresseavisen og Universitetsavisa den siste tiden.

Flere forfall blant de eksterne styrerepresentantene fører for øvrig til at det er kun ti styrerepresentanter i dagens møte. Forfall fra Morten Loktu, Ådne Cappelen og første varamedlem Jon Øyvind Eriksen. Andre varamedlem Anne Kathrine Slungård stiller imidlertid.

Habilitet
Astrid Lægreid forteller at NTNU-ledelsen anser prosjektdirektør Inge Fottland for å være habil i forhold til sitt engasjement for campusprosjektet. Sideordnede eller overordnede har truffet beslutninger om innkjøp og rammeavtaler i de tilfeller der Fottland har meldt seg inhabil, fortalte Lægreid.

An-Magritt Jensen: - Jeg hører hva som sies, men jeg mener likevel NTNU må være veldig på vakt, fordi når opinionen spør seg om det har vært for nær sammenblanding, må vi ta det alvorlig.

STYRELEDER Marit Arnstad sier hun vil erklære seg inhabil når prosjektpartner skal velges, på grunn av at hennes søster har et sentralt verv i Sparebank 1 Midt-Norge.

Arnstad: - NTNU kan ikke påta seg strengere regler enn for statsansatte forøvrig. Det som har skjedd i denne saken er i tråd med den linja Staten praktiserer.

Lorentzen: - Jeg vil ikke mistenkeliggjøre noen, men når vi har en så stor sak med så mange penger inne i bildet, så må både styret og ledelse være oppmerksomme på at det ikke er de samme personene som går igjen. Som en stor organisasjon med milliardbudsjett mener jeg vi må spørre oss om vi kanskje burde tilknytte oss juridisk ekspertise som også kan se på etiske sider ved virksomheten ved NTNU.

Dæhli: - Slik jeg har fulgt disse sakene i media, er det ikke vanntette skott mellom de ulike aktører i campusutviklingssaken. Det ligger noe mer her som jeg føler en viss indre uro på.

Arnstad: - Hvis det er noe mer her, så vil jeg ha det opp på bordet, for rykter og slike ting er det umulig for meg å ta stilling til som styreleder.

REKTOR sparer på stemmen i dag (har vært syk lenge), og prorektor Astrid Lægreid (t.h.) fører ordet for rektor i store deler av møtet.

Nytt register på vei?
Lægreid: - For å svare på noen av spørsmålene som er kommet opp: Vi bruker juridisk kompetanse både fra økonomiavdelingen, studieavdelingen og andre steder. Når det gjelder ulike roller, så mener jeg det vil være mulig å etablere et biervervsregister, der en legger ut informasjon om styreverv og lignende, og gjør den offentlig tilgjengelig.

Arnstad: - Når det gjelder meg selv, vil jeg som dere vet erklære meg inhabil i styrebehandlingen omkring valg av prosjektalliansepartner på grunn av at søsteren min er nestleder i styret til Sparebank1 Midt-Norge. Generelt vil jeg si at det er en god idé å etablere et register ikke bare over styreverv, men også over økonomiske interesser.

Dette kan gjelde ikke bare for styre og ledelse, men kanskje for alle ansatte, luftet flere i styret. Det ble også diskutert å lage egenerklæringsskjema for habilitet i forbindelse med campusutviklingssaken.

Slungård: - Jeg trenger ikke akkurat noe skjema for å erklære meg inhabil i campussaken. Og jeg mener det aldri må være tvil om at det er opp til den enkelte å vurdere om en selv er habil eller ei. For hvis det først skapes tvil om habiliteten, skapes det en situasjon som ikke er bra, og man får en omvendt bevisbyrde.

INGE FOTTLAND ble også tema under Frank Arntsens orientering om økonomien i campusutviklingsprosjektet. Fottlands rolle er uklar mener Svein Lorentzen (t.h.) - jobber han for både NTNU og HiST og hvor får han sin lønn fra?

Lønnet av både NTNU og HiST
Nå er styret gått over til å diskutere økonomien i campusutviklingsprosjektet. Ansatterepresentantene Dæhli og Lorentzen reagerer på uryddighet. Blant annet er Inge Fottland sin rolle som prosjektdirektør for NTNU sin del av campusutviklingsprosjektet endret. Nå er han plutselig blitt direktør for hele fellesprosjektet, sa Kristin Dæhli.

- NTNU har vært arbeidsgiver, men Fottland har mottatt lønn også fra HiST, opplyste økonomidirektør Frank Arntsen.

- Hvis Fottland skal ha ordnede forhold, kan han ikke være tilsatt av prosjektorganisasjonen, men av NTNU, mente Arnstad.

- Jeg ønsker meg en oversikt over hvor Fottland får penger fra. Her sies det at han lønnes av NTNU og HiST. Mottar han også lønn fra Trondheim kommune og Studentsamskipnaden? ville An-Magritt Jensen ha svar på.

- Det har skjedd en ny forutsetning i forhold til da Fottland ble tilsatt, nemlig campusutviklingsprosjektet, som også er et byutviklingsprosjekt. Jeg har forstått det slik at det er Lise Sagdahl som nå styrer campusutviklingen ved NTNU, mens Fottland tar seg av byutviklingsdelen. Dette er ikke NTNUs oppgave, og jeg liker ikke uryddigheten her. Det må ryddes opp, sa Kristin Dæhli.

PÅSTANDER om grums må dokumenteres, sier en tydelig indignert styreleder.

Digernes reagerte sterkt på påstander om grums
Beskrivelsen av at dette er et nytt prosjekt, stemmer ikke, ifølge rektor Digernes.

- Det dreier seg fortsatt om å skape gode bygg for NTNU, HiST og Studentsamskipnaden, og Trondheim kommune har naturligvis en viktig rolle i å tilrettelegge for dette, sa rektor.

- Jeg må si at jeg reagerer sterkt overfor antydninger som kommer fram i styret her om at det er noe grums i campussaken. Vi prøver så godt vi kan å holde styret informert om alle sider i denne saken. Dersom det skal antydes om at det er noe grums, så må det legges fram dokumentasjon om det, så har vi noe konkret å diskutere.

- Hvis vi nå lønner folk ved NTNU som også får lønn fra andre partnere i fellesprosjektet – det synes jeg ikke er ryddig. Vi har stort sett de samme interesser med de andre partnere i prosjektet, men dersom det skulle komme saker hvor vi har ulike interesser - hva da? spurte Lorentzen.

- Dette er fortsatt det samme campusprosjektet som styret har stått bak og vedtatt steg for steg. Det er ikke et forandret prosjekt. Så jeg er overrasket over en del som blir sagt og antydet her, sa en opprørt styreleder Arnstad, med klar adresse til ansatterepresentantene i styret.

- Dersom det antydes noe om grums, så må jeg be om at det kommer fram på bordet, fastslo Arnstad.

- Jeg støtter styreleder i denne saken. Vi kan ikke ta stilling til ”følelser”, og jeg er heller ikke fornøyd med formen denne kritikken har antatt. Jeg ber i hvert fall om at slike diskusjoner kan unngås i åpne styremøter, sa Sverre Bugge Midthjell.

RELEVANT å diskutere Fottlands lønn, sier An-Magritt Jenssen.

Ikke komfortabel med Fottland-diskusjon
- Jeg opplever ingen skjulte agendaer i dette prosjektet. Jeg har tillit til de som jobber med campusutviklingen og forberedelse av KS1-prosessen, sa Siri Beate Hatlen.

- Når det gjelder habilitet, har jeg ikke fulgt med i hele denne saken i lokale medier, men når vedkommende som omtales ikke er til stede for å forsvare seg, synes jeg det er unfair. Vi har media til stede og det kommer ut, derfor synes jeg det er ubehagelig at vi snakker om våre egne ansatte på denne måten i et åpent møte. Jeg er ikke komfortabel med det, og det tjener verken styret eller NTNU som organisasjon, fortsatte Hatlen.

- Jeg er helt enig i at det er ubehagelig at dette tas opp på måten her, og det er ikke etter styreleders oppfordring at dette kommer på banen, sa Arnstad.

- Jeg deler ikke dette synet, sa An-Magritt Jensen. - Fottland er i en særstilling som direktør for campusutviklingsprosjektet, og når det viser seg at han lønnes av flere enn NTNU, mener jeg det i høyeste grad er interessant å ta opp i styret.

Prosjektet går som planlagt
En siste orienteringssak angående campusprosjektet, gjaldt forhandlingene med Skanska-gruppen og Entra-gruppen.

- Vi har mandag 26. mars vedtatt å gå videre i forhandlingene med de to mulige partnergrupperingene, der vi blant annet skal diskutere videre det kommersielle grunnlaget for utbyggingen, fortalte Astrid Lægreid.

Digernes opplyste at man håpet å komme i mål med en innstilling til styremøtet 9. mai.

I BOKS: - Vi har oppfylt de forventninger departementet hadde til oss i 2006, fastslår Frank Arntsen.

Redegjør for "Blåboka"
Da er styret ferdig med orienteringene, ett kvarter på overtid. Nå går økonomidirektør Frank Arntsen løs på sak 18/07, rapporter og planer for 2006 og 2007. Les saksdokumentene ved å klikke på lenken nederst på siden!

- I det alt vesentligste har vi greid å etterleve forventningene departementet har til oss, innledet Arntsen.

- Det er enkelte punkter i primærvirksomheten ved NTNU som jeg synes underkommuniseres i dette dokumentet, sa Dæhli, og nevnte at resultatene er omtrent på samme nivå som i fjor.

- Jeg kan ikke etter å ha lest gjennom dokumentet si at disse områdene var vi gode eller dårlige på i fjor. Det benyttes omtrent samme språkbruk overalt, og det kunne gjerne vært differensiert bedre, slik at både vi og departementet ser hva vi har gjort veldig bra, og på hvilke områder vi ikke har nådd målene våre, mente Midthjell.

UTDYPING: - Dette dokumentet er et solid arbeid, men det kunne gjerne vært flere analyser og utfordringer som vil bringe dokumentet et stykke videre, sier Svein Lorentzen.

- Dette er jo et sjangerdokument, og departementet ønsker vel at dokumentmalen skal følges nokså slavisk, antar jeg, sa Lorentzen.

- Jeg synes dette er et svært godt dokument, som viser både stolthet over det vi har fått til, og identifisering av de utfordringer vi står overfor. Dokumentet tar opp de vesentlige spørsmålene på en veldig god måte. Jeg hadde stor glede av å lese dette, sa Siri Beate Hatlen.

- Jeg setter veldig pris på tilbakemeldingene fra styret med ønsket om å kommunisere tydeligere resultatene vi har oppnådd. Dette er god læring for oss, og vi satser på å få dette inn i sterkere grad fra neste år, sa Arntsen, som dessuten påpekte at det årlige etatsstyringsmøtet med Kunnskapsdepartementet, som i år kommer opp 11. april, er et egnet forum for å ta opp brede problemstillinger av mer politisk karakter.

Nå er det lunsj. Styret samles igjen ca 12:15, og Universitetsavisa følger opp med en ny sak, direkte rapportert.

I styrerommet: Kenneth Stoltz og Arne Asphjell