STYREMØTET 28. MARS: Campusplaner med nye momenter
(28.3.07, 14:54) Ingen vedtak skal fattes i drøftingen av campusplanen i dag. Det tynnes også ut i styrerommet. Bare 8 av 11 styremedlemmer deltar i styremøtet nå. Prorektor Astrid Lægreid la fram for styret campusplanen som de siste ukene er gjort kjent for studenter og ansatte på både Dragvoll og Gløshaugen, omtalt som "fase 1" av campusutviklingsplanene.
|
SVEIN LORENTZEN etterlyste større visjoner for Dragvollutbyggingen. |
Tiltak i størrelsesorden 930-1.030 millioner kroner ligger inne i disse planene.
- Det er viktig for oss å få respons fra dere i styret på om dere er enige i den tiltaksplanen som foreligger, og hvilken retning vi skal ta videre i detaljeringen av planene, sa Lægreid.
AB-fakultetet og Institutt for musikk til fengselstomta?
I neste fase ser man for seg mulighetene for at arkitektur- og de kunstfaglige miljøene får bygge nytt på fengselstomta og rundt Statsarkivet i Høgskoleveien.
Det er også lagt inn et nybygg for å oppfylle Studentersamfundets behov. Skissene innebærer dessuten en mindre omlegging av Høgskoleveien, slik at den anlegges gjennom noe lenger mot syd, og kommer ut i St. Olavs-krysset.
- Styret bør rope et lite varsko når vi nå ser at det prosjekteres et bygg omtrent fra Studentersamfundets vegg og helt opp i overkant av Statsarkivet. Det ser nesten ut som det nå er i ferd med å utvikles nye campusløsninger som går langt utover det eksisterende vedtaket om tocampusløsning. Vi trenger noe visjonært også i Dragvollalternativet. Her ser vi tiltak nærmest på ”trappegangsnivå” – mens de store visjonene er knyttet til store nybygg rundt Gløshaugenplatået, mente Svein Lorentzen.
Rektor kommenterte at det foreløpig ikke foreligger penger til denne "fase 2" som ble skissert, men han fastslo også viktigheten av å vise departementet at man har visjoner, og at man tenker et stykke fram i tid, nettopp fordi universitetet er en dynamisk størrelse.
Læringshøyden på Dragvoll
Et nytt begrep for utviklingsplanene på Dragvoll, er Læringshøyden. Tanken er å etablere et nybygg med konferansefasiliteter og undervisningsrom tilpasset blant annet etter- og videreutdanning, som vil gjøre det mulig å realisere flere mål.
Arealene vil etter planen gi et tydelig lokalisert samlingssted for tverrfaglighet som binder sammen Gløshaugen og Dragvoll, og som også vil fungere som en møteplass for nasjonale og internasjonale forskere.
- Jeg synes det foreliggende notatet i litt for liten grad tar opp i seg at et universitet er en dynamisk institusjon. Planene er også litt umodne, og jeg spør meg selv om når saken er moden nok for å realitetsbehandles av oss i styret. I byggesaker som dette er det lett å falle inn på en entusiasmelinje, men vår rolle i styret er blant annet å holde fast i tøylene. Det er imidlertid positivt at vi nå i dag har fått noen konkrete tall å forholde oss til, mente Kristin Dæhli.
- Jeg tror det er viktig at styret får nok informasjon, men det er helt klart en utfordring at underlagsmaterialet er veldig omfattende, kommenterte Marit Arnstad.
Mye lesestoff i vente
- Vi må ha en veldig klar visjon bak dokumentet vi legger fram for Kunnskapsdepartementet, derfor er jeg glad for at styret engasjerer seg i denne diskusjonen her i dag. Det er viktig å få fram i denne visjonen at det vi kan bidra med for samfunnet henger sammen med campusutviklingen, sa Lægreid.
- Når vi skal fatte en beslutning om campusløsning i neste styremøte i mai, ønsker jeg meg et tilrådingsdokument som er veldig konkret og ikke alt for stort i omfang, sa Lorentzen.
- Det blir nok et tresifret antall sider, repliserte assisterende prosjektdirektør Lise T. Sagdahl med et unnskyldende smil.
Styret kommer tilbake til saken den 9. mai, da det skal fattes et vedtak for videre campusutvikling ved NTNU.
Tekst: Kenneth Stoltz
Foto: Arne Asphjell |