BREDERE FOKUS: - Det er for mye fokus på de vitenskapelige ansatte i dette dokumentet, mener Kristin Dæhli, som vil ha inn mer om de teknisk-administrativt ansatte. Studentrepresentant Sverre Bugge Midthjell er helt enig.

Etter samtaler med høringsinstanser som Forskerforbundet og NTL, er det kommet nyttige innspill som har ført til en justert tilråding fra ledelsen, opplyste Lægreid.

Personalpolitikk mest for de vitenskapelig ansatte?
- Jeg er veldig glad for at personalpolitikk endelig er kommet opp på dagsorden, og dette notatet er et godt grunnlag for organisasjonen. Samtidig finnes det dessverre talløse eksempler på midlertidige ansettelser ved NTNU som i mange tilfeller blir ”luftet” i et par måneder før de tas inn igjen. Dette gjelder ikke bare vitenskapelige, men også administrativt ansatte. Vi må få dette inn i ordnede former i mye større grad enn i dag, mente Terje Wahl.

- Jeg er fortsatt litt skeptisk til om dette er en personalpolitikk for alle ansatte ved NTNU. Det virker på meg som at det er de vitenskapelige ansatte som dette dokumentet i det vesentlige handler om, og ikke i like stor grad de teknisk- og administrativt ansatte, mente Midthjell.

ORDBRUK: - Feil å bruke betegnelsen forsker, mener Astrid E. Phil (t.v.). - Bruk heller vitenskapelige ansatte - folk både forsker og underviser.

Han nevnte særlig punktet om at vitenskapelig ansatte skal prioriteres når man skal bruke lønn som et incitament til å skaffe seg de beste folkene.

- Vi ønsker å ha muligheten til å bruke lønnsincitamenter aktivt for å tiltrekke oss den beste kompetansen uansett stilling, utdypet Digernes, som ville se nærmere på underliggende årsaker rundt problematikken om midlertidige ansettelser, og ta inn dette som et eget underpunkt i det videre arbeidet med personalpolitikken.

Ledelsens tilråding til styret om personalpolitikken ble deretter vedtatt, med de endringene som framkom etter innspillene fra de ulike høringsinstansene. De endelige styrevedtakene gjøres tilgjengelige så snart de er renskrevet, i løpet av noen dager. Klikk på linken nederst på siden for å komme til styresiden.

Studentrepresentantene framførte et ønske om en bredere prinsipiell diskusjon omkring fordeling av tidsbruk på undervisning og forskning. Dette vil bli tatt videre opp i styret ved en senere anledning.

HELT KLAR: - Jeg kan ikke gå inn for en søknad som sier at vi skal arbeide for å innføre skolepenger, fastslår Sverre Bugge Midthjell.

Nye Erasmus Mundus-programmer
Styret ble etter dette forelagt to nye Erasmus Mundus-programmer for godkjenning.

Det første masterprogrammet har tittelen European Sport: Law, Culture and Governance, og er et samarbeid mellom SVT-fakultetet ved NTNU, University of Westminster (London) og Malmø Høgskola.

Det andre masterprogrammet er et samarbeid mellom AB-fakultetet, Ecole Nationale Superieure d’Architecture et de Paysage (Bordeaux) og Warsaw University of Technology (Warszawa). Studieprogrammet tar for seg bærekraftig bevaring og utvikling av historisk arkitektur.

Rektors tilråding om opprettelse av nye Erasmus Mundus-programmer understreker at deltakelsen i slike programmer skal skje uten å bryte det gjeldende gratisprinsippet i Universitetslovens paragraf 7-1, som sier at statlige universiteter og høgskoler i Norge ikke kan kreve egenbetaling fra studenter for ordinære utdanninger som fører til en grad eller yrkesutdanning.

Det presiseres samtidig at antall studieplasser på programmene må tas av fakultetenes samlede opptaksrammer, og fakultetene kan heller ikke påregne økt basisbevilgning ved opprettelse av nye emner.

Minst 30 studiepoeng må avlegges ved NTNU for at NTNU skal kunne tildele disse nye Erasmus Mundus-mastergradene.

Tekst og foto: Arne Asphjell og Kenneth Stoltz