Puster liv i japansk innsjø (30.3.07, 07:43)

Fire studenter på materialteknologi bruker Eksperter i team til å utvikle et rensesystem for Lake Biwa i Japan.

EKSPERTER I TEAM: Disse fire studentene i materialteknologi bruker Eksperter i team til å videreutvikle en modell for å rense Lake Biwa i Japan. Fra venstre Ida Svanberg, Elisabeth Slevolden, Maren Bjørnstad og Helga Wiig Stangeland.

Lake Biwa litt nord for Kyoto i Japan er blant verdens eldste innsjøer, og har derfor et helt spesielt og unikt artsmangfold. Men på grunn av industri og jordbruk er sjøen blitt svært forurenset, og dette gjør at miljøet på bunnen av sjøen i deler av året er dødt.

Gjennom kurset Eksperter i team utvikler materialteknologistudentene Ida Svanberg, Helga Wiig Stangeland, Elisabeth Slevolden og Maren Bjørnstad en modell for å håndtere disse miljøproblemene.

Japansk initiativ
Det var professor Yasuhiko Ito ved Doshisha University i Kyoto som tok initiativ til å starte et samarbeidsprosjekt om Lake Biwa. NTNU har høy kompetanse på denne type teknologi, og økt samhandling også på studentnivå passer godt med målsetningene til det japansk-norske samarbeidsforumet KIFEE.

PÅ AMBASSADEN: På vei til Kyoto ble det også tid til et besøk på ambassaden i Tokyo. Til venstre prosjektansvarlig Geir Martin Haarberg, professor i materialteknologi ved NTNU, sammen med vitenskaps- og teknologiråd Per Christer Lund fra Innovasjon Norge i Tokyo.

Professor i materialteknologi Geir Martin Haarberg tok tak i ideen fra NTNUs side, og lyktes med å få det godkjent som en del av Eksperter i team.

Etter å ha brukt deler av fjoråret til å utvikle en modell som kan sikre at sjøbunnen får nok oksygen for at planter og dyr kan leve der, er dette semesterets fokus gjennom denne spesielle Eksperter i team-landsbyen å få samlet inn nye data, slik at modellen kan spesifiseres bedre og man kommer nærmere en mulig realisering.

Spennende samarbeid
Derfor satte studentene sammen med Haarberg kursen østover for å møte japanerne ansikt til ansikt, og Universitetsavisa møtte de i Tokyo før de dro sørover til Kyoto. Ikke overraskende synes de fire fjerdeklassingene at dette er en interessant vri for Eksperter i team-faget.

– Det er veldig spennende å komme hit til Japan, og spesielt å se hvor viktig Lake Biwa er for japanerne. Alle vi møter blir veldig interesserte når vi forklarer hvorfor vi har kommet, sier Helga Wiig Stangeland.

LAKE BIWA er Japans største innsjø, dobbelt så stor som Mjøsa. Den er drikkevannskilde for 14 millioner mennesker, og er en av verdens eldste innsjøer, rundt en million år gammel.

Elektrolyse
Dagens metoder for å puste liv i innsjøer pumper oksygen ned i sjøen ved hjelp av store pumper, men modellen som studentene har utviklet går i stedet ut på å fremstille oksygen nede på havbunnen ved hjelp av elektrolyse.

Enkelt forklart vil elektrodene som produserer oksygenet få strøm fra solcellepaneler som flyter på overflaten. Om natten vil prosessen kjøres av brenselsceller, drevet med hydrogenet som også fremstilles i elektrolysen.

– Vår nåværende modell er basert på data som kun strekker seg frem til 2002. Gjennom dette besøket håper vi å få tak i oppdaterte målinger av oksygennivået, og blant annet få bedre kjennskap til hvordan oksygennivået varierer med årstidene, forteller Elisabeth Slevolden.

NTNU’ERE PÅ JAPANTUR: Mange representanter fra NTNU samlet på ambassaden i Tokyo. Fra venstre Knut Schrøder (SensAqua), Per Christer Lund (Innovasjon Norge), Anne Marie Schrøder (SensAqua), Helga Wiig Stangeland (EiT), Maren Bjørnstad (EiT), Elisabeth Slevolden (EiT), Ida Svanberg (EiT), Geir Martin Haarberg (professor NTNU) og Øyvind Østrem (innleder utvekslingsopphold ved Tokyo university).

Teknologi for fremtiden
På sikt kan teknologien og modellen som Trondheim-studentene er med på å utvikle, bidra til renere vann både i Lake Biwa og i andre innsjøer. Men bruk av elektrolyse for å produsere oksygen i vann kan også overføres til andre formål, slik som for eksempel akvarier, eller i forbindelse med oppdrettsfisk.

– Gjennom dette prosjektet får studentene et mye høyere faglig utbytte av Eksperter i team, selv om de alle har bakgrunn fra liknende studieretninger. I tillegg får de muligheten til å være med på å utvikle samarbeidet mellom KIFEE og NTNU videre, sier professor i materialteknologi, Geir Martin Haarberg.

Tekst og foto Daniel Rees