Doktorgrad gir arbeidslyst
(12.4.07, 06:34) Teknisk-administrativt ansatte vil gjerne pensjonere seg tidlig for å gjøre hyggeligere ting - vitenskapelig ansatte holder gjerne på til de blir 95! En undersøkelse av arbeidsforhold og framtidsønsker blant NTNU-ansatte viser tydelige forskjeller i pensjonsønsker. Trenden er at teknisk og administrativt ansatte helst vil pensjonere seg tidlig, mens vitenskapelig ansatte vil være i arbeid lengst mulig.
|
PENSJONSUNDERSØKELSEN er gjennomført av professor Ivar Bjørgen i samarbeid med Helga Ask og Siri Martenson, masterstudenter i psykologi, og Edith O. Strand, stud.polit i helsevitenskap. På bildet studerer Bjørgen og Strand de første resultatene. |
Venter lengre
Spørreundersøkelsen er gjennomført av Psykologisk institutt i samarbeid med Organisasjonsutviklingsavdelingen. En tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 1999.
Professor Ivar Bjørgen er fagansvarlig for begge undersøkelsene. Han synes at det er spesielt interessant at en stor andel ansatte ønsker å pensjonere seg senere nå enn hva de svarte i 99-undersøkelsen.
- Bare 20 prosent av vitenskapelig ansatte ønsker å pensjonere seg ved fylte 62 år. Hele 14 prosent sier at de ønsker å bli i jobben etter fylte 70 år, konstaterer Bjørgen fornøyd.
Utdanningsnivå
Undersøkelsen viser en tydelig sammenheng mellom pensjonsønsker og utdanningsnivå. Her er fordelingen blant dem som ønsker å pensjonere seg før 67 år:
Ingen grad: 80,6 prosent
Lavere grad: 75,8 prosent
Høyere grad: 48,6 prosent
Doktorgrad: 28,7 prosent
Som begrunnelse for ytterligere utsettelse av pensjoneringstidspunkt oppgis ønsker om å bli verdsatt, få bruke sin kompetanse og ha anledning til å forme arbeidet selv.
Blant teknisk og administrativt ansatte ønsker over halvparten å pensjonere seg så tidlig som mulig. De fleste begrunner det med at de gleder seg til å bruke tida på mer positive gjøremål.
Trivsel og arbeidsmiljø
Spørreundersøkelsen er lang og omfattende og forteller om mye mer enn pensjonsønsker. Mange spørsmål går på trivsel og arbeidsmiljø. Resultatene blir nå analysert og bearbeidet i samarbeid med den nyopprettede personalavdelingen. Derfor ønsker ikke Bjørgen å røpe detaljer i opplysningene foreløpig.
- Fremfor alt viser svarene at den typiske NTNU-er finnes ikke. NTNU er en stor og mangslungen organisasjon, der det er store forskjeller innen stillingsgrupper og enheter.
Dette gir utslag på for eksempel arbeidsmiljø og trivsel. Opplysningene vil forhåpentlig bli brukt til å utforme konkrete forbedringstiltak, sier Bjørgen.
Forbedringstiltak
Han opplyser at undersøkelsen skal brukes aktivt både i faglig virksomhet, personalpolitikk og i videre arbeid med inkluderende arbeidsliv.
- Vi håper undersøkelsen også vil bidra til bevisstgjøring hos den enkelte og legge til rette for gode pensjoneringsvalg, presiserer han.
Tekst og foto Synnøve Ressem |