|
LESERBREV Viggo Pedersen: Bedre ressursutnyttelse
(16.4.07, 08:25) Dersom universitetsbibliotekene skal kunne spille en rolle i fremtiden, må de i større grad integreres i de lokale læringsmiljøene på instituttene, i forståelse med faglærerne. Det er nemlig her mye av den studierelaterte læringen skjer. Faglærerne er de som best kjenner studentene og kan tilrettelegge for å tilfredsstille studentene sine studierelaterte behov. Lokal råderett over penger og areal gjør det lettere å sette i verk nødvendige tilpasninger for å tilfredsstille disse behovene.
Norske universitet er i den heldige situasjon at de kan bevilge store beløp til sine bibliotek. Hvilken merverdi gir disse investeringene?
Jeg vil peke på spennende muligheter for universitetsbibliotekene, og benytter NTNU sitt bibliotek – UbiT - som eksempel.
UbiT sin årsmelding for 2005 viser at litteraturbudsjettet er på 36,5 millioner. I tillegg bruker IVT, NT og DMF fakultet millionbeløp til litteraturinnkjøp. De andre NTNU fakultetene og enkelt institutt bruker også til sammen betydelige beløp til litteratur.
Kostnadene med å anskaffe og gjøre denne litteraturen tilgjengelig er store. I 2005 hadde biblioteket 143 årsverk utført av 189 ansatte med en lønnspott på ca 57 mill NOK.
I 2005 disponerte UbiT 24.195 m2 arealer. Betydelige deler av disse arealene brukes til lagring av trykt litteratur.
Arealbruk og bibliotek
De som vil beholde det fysiske bibliotek på universitetene, har begynt å bruke ordet læringssenter i sin argumentasjon. Det hele synes å handle om et ”frittliggende” fysisk rom med en rekke servicefunksjoner hvor det i hovedsak legges til rette for informasjonsinnhenting, utskriftsmuligheter, sitteplasser og oppbevaring av trykt litteratur.
Det er neppe god arealbruk å fylle tusenvis av kvadratmeter med trykt litteratur og bibliotekskranker når behovet for studieplasser og kontorplasser er slik som på NTNU.
Lagring av (stadig mindre brukt!) papirlitteratur er en viktig grunn til at filialene til universitetsbiblioteket opprettholdes. Litteraturmagasinene på Dora er spesielt innredet for lagring av papir, derfor bør de i størst mulig grad benyttes til det.
Innspillene fra NTNU-fakultetene på framtidens organisering av bibliotek og støttefunksjoner, viser en betydelig motstand mot et sentralisert læringssenter på Gløshaugen.
IVT-fakultet fraråder etablering av tunge bibliotekenheter koblet mot læringssentra. Det pekes også på at IVT-studentene primært søker mot fagmiljøene. I NT-fakultetet sitt innspill pekes det på at ansatte og studenter ved NT-fakultet har uttrykt motstand mot etablertingen av et stort felles sentralisert læringssenter i tilknytning til et nytt bibliotekbygg på Gløshaugen.
Behovet for fysiske litteraturmagasin minker fordi eldre litteratur digitaliseres i økende tempo. Magasinert trykt litteratur kan på sikt bli et kostbart avfallsproblem.
Sjølbetjening
Det fysiske biblioteket, i den grad det fortsatt skal finnes, bør være ubetjent mye av åpningstiden. Det går med mange årsverk til å betjene skrankene i UBiT sine bibliotek.
Det er verd å merke seg at det virtuelle bibliotek er omtrent enerådende i privat næringsliv og mange offentlige institusjoner fordi det er kostnadseffektivt og gir god tilgjengelighet. Standarder, håndbøker og vitenskapelige artikler i elektronisk format har erstattet trykt papir.
Det virtuelle bibliotek baserer seg på at brukeren selv finner den informasjonen som
trengs. Studentene ved NTNU er derfor best tjent med å venne seg til selv å finne nødvendig faglig informasjon via nettet.
Med interesse merker jeg meg at det i Japan er blitt populært å lese romaner på mobiltelefonen. Kvinnene er de flittigste brukerne av mobilbøkene, og de leser ofte noe med erotisk eller romantisk innhold.
Opplæring i bruk av elektronisk litteratur bør gjøres på nettet. Gode nettbaserte brukermanualer levert av de som selger elektronisk litteratur er den beste løsningen. Faglærerne kan med fordel vise vei til elektroniske informasjonskilder ved å legge lenker i IT’s learning.
Litteraturanskaffelse
Det er mulig å kjøpe ferdig registrert litteratur (også elektronisk) fra forlagene. Innkjøp av litteratur kan gjøres med færre mellomledd. Samordning og samlokalisering av bibliotekenes mottakssentraler for trykt og elektronisk litteratur er en annen måte og oppnå mer effektiv ressursutnyttelse på.
Outsourcing av slike tjenester er en løsning amerikanske universitetsbibliotek har valgt.
”Litteratur Just in time”
En rekke abonnement på tidsskrift og databaser er, basert på brukerstatistikk, vanskelig å forsvare økonomisk.
Å skaffe tidsskriftartikler just in time i stedet for just in case kan være en løsning. En stor del av artiklene som publiseres i de vitenskapelige tidsskriftene leses så lite eller ikke i det hele tatt slik at det ikke er nødvendig å abonnere på tidsskriftene. Kjøp av etterspurte enkelt artikler kan vise seg å være lønnsomt.
Mange trykte bøker som kjøpes inn til bibliotekene leses aldri. Samlingsoppbygging av trykt litteratur kan med fordel basere seg på etterspørsel fra biblioteket sine brukere, da er det sannsynelig at boka leses minst en gang.
Er det nødvendig for bibliotekene å abonnere på så mange trykte aviser? En artikkel i Dagbladet indikerer at nyheter i stadig større grad leses på nettet.
Pensumlitteratur og støttelitteratur burde være tilgjengelig elektronisk. I fag med mange studenter vil en flerbruker tilgang til elektronisk pensumlitteratur og støttelitteratur være en svært god løsning. Et eksempel på hvordan dette kan gjøres er Ola Westby sitt online kurs.
Elektronisk pensumlitteratur sparer instituttene for administrasjon av kompendier. Bibliotekene trenger ikke lenger håndtere trykt materiale eller sette av kostbar plass til trykt pensum litteratur.
Du kan hjelpe til med å spare kostnader ved å etterspørre og bruke elektronisk nettbasert litteratur. Da bør det bli frigjort ressurser som kan brukes til å styrke undervisningen og forskningen ved NTNU.
Viggo Pedersen
Siv.ing marinteknikk | 
